Det vakte betydelig oppsikt, og det utover de tyske grenser, da det fredag ble kjent at den tyske etterretningstjenesten stempler AfD som høyreekstremistisk. Avgjørelsen fra Verfassungsschutz (forfatningsbeskyttelse) er basert på en rapport på over 1.000 sider, skriver Der Spiegel, og ifølge The Guardian lyder begrunnelsen:
«Den etnisitets- og avstamningsbaserte oppfatningen av folket som råder i partiet er ikke forenlig med den frie demokratiske orden.»
Partiet, skriver etterretningstjenesten, ønsker å ekskludere visse befolkningsgrupper fra lik deltakelse i samfunnet og utsette dem for «grunnlovsstridig behandling».
Det antidemokratisk begrunnes blant annet med AfDs partiprogram, politiske forslag under den nylige valgkampen og AfD-politikeres forbindelser til andre høyreekstreme grupper. Etterretningstjenesten mener også at partiet ildner opp med «irrasjonell frykt og fiendtlighet» mot individer og grupper.
Denne stemplingen fra etterretningstjenesten betyr at myndighetene nå kan bruke «hemmelige metoder» for å overvåke partiet. Dette kan omfatte bruk av lyd- og videoovervåking og bruk av informanter/infiltratører.
Dette kan til slutt føre til at partiet blir forbudt av den tyske grunnlovsdomstolen.
Reaksjoner
I valget til Forbundsdagen i februar fikk AfD 20,8 prosent av stemmene, og er dermed det største opposisjonspartiet. I en meningsmåling fra april gikk AfD forbi det borgerlige CDU for første gang noensinne med 25 prosent av stemmene.
Derfor har også etterretningstjenestens kunngjøring skapt oppstyr og ført til reaksjoner.
AfD mener selv at avgjørelsen er et politisk motivert forsøk på å diskreditere og kriminalisere partiet.
«AfD vil fortsette å ta rettslige skritt mot disse ærekrenkende angrepene som truer demokratiet», har de to partilederne Alice Weidel og Tino Chrupalla uttalt.
Motsatt har lederen for den sosialdemokratiske SPD-gruppen i Forbundsdagen, Lars Klingbeil, erklært at den nye tyske regjeringen bør undersøke om det bør gjøres et forsøk på å forby partiet.
Men fra den fremtidige kansleren, Friedrich Merz (CDU), er det taust. Ifølge Berlingskes mangeårige internasjonale analytiker, Kristian Mouritzen, er det forståelig.
– Jeg tror han nøler fordi han vet hvor komplisert dette er i dagens Tyskland. Det er en ekstremt vanskelig situasjon for ham å stå i fordi AfD har så høy støtte (blant velgere, red.).
– Det ville høyst sannsynlig vært politisk selvmord for ham om han gikk ut og sa at vi nå burde gå ut og se på hva neste steg burde være (i forhold til å forby AfD, red.), sier Mouritzen.
Forbudte holdninger
Som kjent er det ingen av de øvrige politiske partiene som vil ha et samarbeid med AfD, men uansett hvor hardt de har slått ned på AfD, har mange av velgerne ikke snudd dem ryggen. Heller tvert om, støtten til AfD ser bare ut til å øke.
Begrunnelsen er enkel: De negative konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen, som AfD over lengre tid har ønsket å gjøre noe med. Da hjalp det ikke på mange tyskeres kritiske blikk på denne innvandringen, da Tyskland med Angela Merkel i front under folkevandringskrisa slapp inn over 1 million nye asylsøkere.
Samtidig med at problemene i Tyskland hoper seg opp, så skjer det som enhver skjønner: Økte problemer fører til stadig kraftigere tiltak. Men da AfD tok til ordet for repatriering, eller det noen kaller remigrering, ble mange onde følelser vekket.
For eksempel hevder Asbjørn Svarstad i et innlegg i Nettavisen at dette handler om «en fremtidsplan om å deportere millioner av innvandrere til sine opprinnelige land». Han mener også å vite følgende om denne planen:
Også antatt «ikke-integrerte» med tysk statsborgerskap og flere generasjoner bak seg i Tyskland, skulle være en del av planen. Konseptet kunne til forveksling minne om den gangen nazistene ville fjerne jødene fra det europeiske kontinentet.
Det er sterke ord, og skulle altså tilsi at opp mot en fjerdedel av tyske velgere kan stemples som nazister eller ha forbudte holdninger. Vi tør vel kanskje også minne om det faktum at var det én som forbød politiske partier, så var det nettopp Hitler. Selv Rødts Mímir Kristjánsson påpeker det samme på Facebook:
Jeg kan ikke forestille meg en dårligere idé enn å forby partier man er uenig med. At Sosialdemokratene i Tyskland nå vurderer å forby AFD er i mine øyne helt absurd. Det var Hitler som forbød partier, ikke de som var mot Hitler.
Demokratiet er slik at man må kjempe kampene i åpent lende, vinne valg og oppslutning for sine standpunkter. Man kan ikke ta snarveier gjennom overvåkingstjenesten og rettsapparatet.
Det er selvfølgelig fristende i møte med autoritære krefter å være autoritær selv. Men det finnes ingen vei utenom dette skakkkjørte demokratiet vårt uten at vi mister oss selv.
Mest av alt minner etterretningstjenesten valg om at de ikke stoler på det tyske demokratiet. Det er et kritisk eksperiment som har mange fallgruver. For mange er det frykten for at AfD med dette kan få stor offentlig sympati, men for velgerne er det en real ørefik.
Når etterretningstjenesten går etter å få forbudt AfD – og hvis det ender med at det må svært drastiske midler for å bevise at det må forbys – kan det være at midlene står i veien for målet. For eksempel kan bruk av infiltratører kunne reise beskyldninger om at infiltratørene har påvirket partiet.