Denne gladmeldingen sendte Socialdemokratene i Danmark ut helt nylig i forbindelse med den formelle tildelingen av nye statsborgerskap.
I Danmark er det slik at det er Folketinget som avgjør om den enkelte oppfyller kriteriene for å få statsborgerskap. Folketinget kan altså innkalle den enkelte til samtaler for å vurdere om deres sinnelag er i tråd med danske verdier og normer.
Kravene
For å få dansk statsborgerskap – også kalt naturalisering – må man oppfylle en rekke betingelser som et flertall i Folketinget har blitt enige om i naturaliseringsavtalen. Du må:
- Avgi en troskapserklæring og lojalitetserklæring til Danmark og det danske samfunnet.
- Være fast bosatt i Danmark og registrert på en dansk adresse.
- Har bodd lovlig i Danmark sammenhengende i ni år. Med en rekke unntak er det imidlertid for eksempel to år for nordiske statsborgere.
- Ikke ha begått visse straffbare handlinger. Hvis du for eksempel får en bot på over 3.000 kroner, vil det ta fire og et halvt år før du kan bli statsborger.
- Ikke ha forfalt gjeld til det offentlige.
- Vær selvforsørgende. Dette betyr for eksempel at du ikke må ha mottatt offentlig ytelse de siste to årene.
- Være ansatt og ha vært i heltidsjobb i tre og et halvt av de siste fire årene.
- Kunne dokumentere sine danskkunnskaper.
- Bestå statsborgerskapstesten.
- Delta i en kommunal konstitueringsseremoni, hvor du håndhilser på ordføreren eller en byrådsmedlem fra din bostedskommune.
Men dersom politikerne tviler på søkerens demokratiske tankesett, kan dette utløse intervju på Folketinget.
Langt fra å være en demokrat
En av dem som er blitt kalt inn til et slik intervju er 37 år gamle Mohamad fra Syria, anonymisert av danske medier. Han var dertil den første som har blitt innkalt til en slik samtale.
I begynnelsen av desember i fjor var han den første av totalt tre søkere om statsborgerskap som ble innkalt til et såkalt egnethetsintervju. Politikerne hadde begynt å tvile på deres demokratiske tankesett.
De tre kandidatene hadde sagt diverse ting på sosiale medier opp gjennom årene, som flere politikere mente var i strid med grunnleggende demokratiske verdier.
Man hadde gledet seg over dødsfallet til Muhammed-tegneren Lars Vilks. En annen hadde uttrykt sympati for den nå avdøde lederen av den militante bevegelsen Hizbollah, Hassan Nasrallah.
En av disse tre hadde sagt følgende om det danske forbudet mot ansiktstildekning:
Sinnsyke folk i Folketinget skal respektere vår religion og kultur. Dere skal i stedet gjøre noe med deres homoseksualitet.
I 2014 la Mohamad ut et bilde av den tidligere irakiske diktatoren Saddam Hussein som profilbilde på Facebook.
Og det utløste en invitasjon til en samtale i det danske Stortinget. Til syvende og sist for å kunne nekte ham dansk statsborgerskap. Fordi det er det danske Folketinget – og det danske Folketinget alene, slik Grunnloven sier – som kan gi dansk statsborgerskap og det gjøres to ganger i året i samlet bolk.
Mohamad fikk det danske, røde passet.
Vi klarer det ikke
Innvandringsministeren, Kaare Dybvad Bek, kan ikke garantere at ikke fengselsdømte kriminelle ender opp med dansk statsborgerskap. Dybvad Bek har også innrømmet at barn og unge som automatisk blir tildelt statsborgerskap sammen med at foreldrene får det, i mange tilfeller ikke sjekkes for om de er involvert i kriminalitet.
Med andre ord er screeningen av den enkelte svært ofte høyst mangelfull. Statsborgerskap deles ut som godteri, akkurat som i Norge. Det deles ut til personer som er i full kamp mot demokratiet vårt, som vil demontere demokratiet.
Det er dette som får filosof Eva Selsing til å si følgende på Facebook i går:
Politikerne fasiliterer selvmordet. Det er ikke andre ord for det. Det er det de gjør. De tar ikke vare på Danmark.
Men som vist innledningsvis: Socialdemokratene, altså det ledende regjeringspartiet, er fra seg av glede over «alle dem som har tatt Danmark til seg» og som dermed nylig fikk statsborgerskap. Forsiktig sagt uttaler de seg mot bedre vitende. Men det gjør de nok ikke. «Alle» har forstått at vi har lukket mennesker inn i samfunnet vårt som aldri blir en del av kulturen vår, av verdiene våre. Og når de først er lukket inn i varmen, er det så godt som komplett umulig å få dem ut.
Eksemplet Fasar Abrar Raja, pakistaner men dansk statsborgerskap, er i så måte slående. Han er kjent som en hovedmann i den oppsiktsvekkende avsløringen i dokumentaren «Den sorte svane». I dokumentaren, som også er vist på NRK, ble advokater, embetsfolk, entreprenører og en ekspolitiker avslørt for angivelig samarbeid med Danmarks organiserte kriminelle nettverk.
Raja er også høyt opp i Bandidos. Dansk Folkeparti vil ha den uføretrygdede mannen utvist permanent.
23.000 personer trykket liker på Kjærsgaards status for to dager siden. Statusen fikk godt over 2.000 kommentarer. Folkets vilje er der med andre ord. Vi kjenner ikke fellesskap med folk som «norske» Arfan Bhatti, Fahad Quereshi, Basim Ghozlan – og titusener av deres like. De to førstnevnte vil trives meget godt i Pakistan, deres hjemland, mens sistnevnte kan leve et godt liv i Jordan – dog uten lov lenger til å propagandere for det totalitære Brorskapet som nå er forbudt også i Jordan.
Ikke en spådom, det er et faktum
Vår politiske ledelse gjennom årene har ignorert så godt som totalt verdiene knyttet til innvandringen og den angivelige integreringen. Det har kostet oss svært dyrt kulturelt. Vi alle med demokratisk sinnelag er plassert på et tog som ufortrødent ruller mot en solnedgang. Mange av oss har forstått det som foregår, hva som er virkeligheten. Men denne virkeligheten er ikke til debatt engang i de toneangivende mediene – ikke med ett ord.
Det er denne ignoransen, denne fortielsen, som er vår bane som nasjon. Dette er ikke en dyster spådom, det er et faktum.
Som en ledende innen sikkerhetstjenesten i Ungarn sa det på et lukket seminar jeg var til stede på i Budapest for få år siden: – For Europa er deporteringen en umulig tanke grunnet spøkelset Hitler.
Det er altså Hitler som styrer dagens innvandrings- og verdipolitikk. Det er knapt til å fatte hvilken posisjon vi har satt oss i. For å fremstå som tolerante, inkluderende og humanistiske graver vi vår egen grav.