Det var høyst sannsynlig for tidlig etter Anders Behring Breiviks terrorangrep at Ivar Fjeld, som selv hadde vært tilknyttet både AUF og Arbeiderpartiet i en årrekke, valgte å publisere den lille boken Den rødgrønne terrorøya.
Det hjalp heller ikke at Fjeld benyttet utgivelsen til å spre et kristent budskap – slikt sees enkelt som et tegn på å være reaksjonær og det som verre er av de progressive, som heller velger seg en religion med mer action, for å si det sånn. Etter noen runder slakt i norske medier forsvant fokuset på boken – og de fleste lenkene der Fjeld hadde funnet dokumentasjonen. Boken er kort, men ved å samle bilder og tekst fra åpne kilder på internett, klarte Fjeld likevel å vise hva AUF, under Arbeiderpartiets ledelses viten og vilje, foretok seg på sommerleirene på Utøya i tiåret før terrorangrepet.
Bekymrede stortingsrepresentanter
Ingvald Godal, som var stortingsrepresentant for Høyre fra 1985 til 2001, og satt i Forsvarskomiteen og den utvidede utenrikskomiteen i 12 år, døde i 2019. Forordet hans i boken vitner om en annen samvittighet og andre verdier enn hva Høyre klarer å formidle i dag, men ordene hans er fortsatt sanne. Under overskriften Terroristenes lakeier, skrev Godal:
I flere generasjoner har norske venstreradikale hatt en tendens til å dyrke terrorister og massemordere. Da Josef Stalin tok livet av millioner av eget lands borgere på 1930-tallet, ble han likevel betraktet nærmest som profet av mange på venstre-siden i Norge, og noen av dem dro til Russland på en slags pilegrimsreise. Mao tok livet av flere titalls millioner landsmenn, faktisk flere enn under Stalin og Hitler til sammen, likevel sprang hans norske beundrere rundt og viftet med «Maos Lille Røde» som om det skulle være en ny bibel. Pol Pot sørget for å drepe 2 millioner av Kambodias 8 millioner innbyggere og ble oppsøkt av sympatiserende, venstrevridde nordmenn. I denne boken dokumenterer Ivar Fjeld hvordan den politiske venstresiden i Norge i senere år har samarbeidet med og støttet palestinske terrorister. Skal de aldri lære?!
Tilsvarende skrev mangeårig stortingsrepresentant for KrF, Anita Apelthun Sæle i sitt forord, der hun poengterte sitt standpunkt: Nei til terror. Punktum.
Når politiske grupper i Norge inviterer og støtter organisasjoner som bruker terrorisme for å fremme sin agenda, og for å bekjempe de som har en annen eller motsatt mening, så er man på farlig grunn. Vårt demokrati må ta et klart oppgjør med all form for terrorisme. Vi spør ikke om terror er motivert av rasisme, religion, politikk til høyre eller venstre. Hensikten helliger aldri middelet, når middelet er terroraksjoner som dreper, lemlester og skaper frykt i sivilbefolkningen. Terrorens ofre er heller aldri ansvarlig for at ugjerningene rammer dem. Ansvaret hviler alene på dem som planlegger og eller utfører ugjerningene.
Det er en voldsideologisk likhet mellom PFLPs vilje til å myrde kvinner og barn (f.eks. Itamar-massakren og Ma’alot-massakren) i en «væpnet kamp» for å fremme sitt mål om arabisk herredømme i Midtøsten, og 22. juli-morderens vilje til å drepe uskyldige ungdommer i en «væpnet revolusjon» for å gjenreise et hvitt herredømme i Europa. Begge opphøyer seg selv til å være et blodig redskap for å nå sitt politiske mål. Vi mener at alle demokratiske krefter må stå sammen og ta avstand fra slike farlige voldsideologier uansett hvor de har sin virksomhet. Terrorisme skal bekjempes, uansett hvem den rammer.
For det var beviselig slik at Utøya ble brukt til ikke bare freds- og dialogarbeid. Da Bergens Tidende skrev saken Tidligere AUF-leder skriver bok om «terroristreiret» Utøya i januar 2013, forventet avisen kanskje noe av en mediestorm, for det de skrev ville i enhver annen politisk kontekst skapt bølger, men bølgene stilnet.
Fjeld viser i sin bok til at AUF leide ut Utøya til blant andre Rød Ungdom, som gjennom flere år hadde sine sommerleirer på den da idylliske øyen i Tyrifjorden.
Her samlet de inn penger til den palestinske organisasjonen PFLP, som er definert som terrororganisasjon av USA, EU, og Israel, men ikke av norske myndigheter.
Som bevis på sine påstander viser Ivar Fjeld til at representanter for Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP) kom til Utøya og takket for pengene.
Søsterpartiet
Interessant nok omtalte AUF seg som Fatah Youths «søsterparti» allerede fra etableringen, stikk i strid med hva jeg skrev i saken Ekstremistiske Fatah Youth er AUFs søsterparti. Jeg registrerte at denne spesielle omtalen kun finnes to steder på AUFs nettsider, første gang i 2018, men Fjeld viser at AUF har omtalt dem slik siden ungdomsterroristene ble et eget ungdomsparti, og har viet et helt kapittel til omtalen av terroristene – ledsaget av tekst og bilder – for terrorister er de.
15. juli 2006 møter statsminister Jens Stoltenberg lederen av Fatah Youth på Utøya. Hassan Faraj kommer til duk og dekket bord. Han gir Stoltenberg en t-skjorte med et tydelig politisk budskap. «Tear down the wall». På fremsiden av skjorta står det: «We dont need no occupation».
(…)Litt under fire år senere dukker Hassan Faraj opp på Palestinsk-TV. Han står i en gruppe mennesker som blir introduserte til arabiske seerne som politikere som søker martyrdøden i kampen mot Israel.
Skjermbilde av side 24 i boken viser at forfatteren utelukkende har brukt åpne elektroniske kilder:
Fatah Youths leder Hassan Faraj gikk fra å kritisere Hamas til å omfavne dem, og ble i 2012 angrepet av Fatahs sikkerhetsstyrker for å protestere mot et møte med en israelsk politiker. AUF og Ap kritiserte ikke dette, noe Fjeld tolker som en bevisst taushet for å unngå å svekke antisionistisk enhet.
AUF inngikk et formalisert samarbeid med Fatah Youth, ungdomsorganisasjonen til det palestinske partiet Fatah, tidlig på 2000-tallet. Dette startet med Gry Larsens lederskap i 2002, da hun forsøkte å besøke Fatah Youth i Jerusalem, men ble nektet innreise til Israel fordi hun utgjorde en sikkerhetsrisiko.
Midt under den andre intifada har Larsen bestemt seg for å besøke ledelsen i nyopprettede Fatah Youth i Jerusalem. Etter en time i «avhør» på Ben Gurion flyplassen blir AUFlederen nektet innreise i Israel, skriver Fjeld.
Samarbeidet inkluderte seminarer i Norge og Palestina. Fjeld påpeker at Fatah Youths internasjonale sekretær, Hussam Shaheen, ble arrestert i 2004 og dømt i 2007 for å planlegge et selvmordsangrep i Israel, noe som stiller spørsmål ved AUFs valg av samarbeidspartner. AUF viste støtte til palestinske saker ved å heise PLO-flagget på Utøya.
24. juli 2007 går tidligere AUF-leder Anniken Huitfeldt til angrep på israelske myndigheter. Hun får oppslag i AP-avisene Dagsavisen og Romerikes Blad. Huitfeldt er nå statsråd. Hun har fått avslag på en søknad om å få besøke sin nære venn, terrordømte Hussam Shaheen, i fengselet i Israel.
Dommen mot Hussam Shaheen forelå den 10. april 2007. Som stortingsrepresentant bad Huitfeldt den 16. februar 2006 om en skriftelig redegjørelse fra Utenriksminister Jonas Gahr Støre. Huitfeldt vil vite hva Norge ville gjøre for å sikre at Hussam Shaheen ikke skulle bli sittende i forvaring i israelsk fengsel uten en rettskraftig dom. Huitfeldt opplyser at hun selv møtte Shaheen på besøk i Jerusalem i 1999.
25. juli 2007 skriver VG at opposisjonen på Stortinget reagerer på at en norsk statsråd pleier vennskap med en terrordømt Araber.
Fjeld har også vist hvordan Raymond Johansen stilte seg ideologisk. I boken beskrives det slik:
19. mars 2007 finner det sted et møte i Gaza som vekker internasjonal oppmerksomhet. Raymond Johansen er statssekretær i Utenriksdepartementet (UD). Johansen møter Hamas-leder Ismail Hanyah. Det historiske håndtrykket blir dekket av mange media. VG lager et oppslag med følgende tittel: «Allah elsker Raymond.»
Det er altså samme Ismail Haniyeh som ble eliminert 31. juli sist sommer av Mossad, samme Haniyeh som ledet Hamas politiske fløy da de angrep Israel 7. oktober 2023.
Hyller intifadaen
Fjeld viser til at AUF-ledere som Eskil Pedersen og Martin Henriksen fremmet en anti-israelsk retorikk, og at Fatah Youths tilstedeværelse styrket denne utviklingen. AUF adopterte gradvis Fatah Youths retorikk og perspektiver, inkludert bruk av begreper som «kriminell okkupasjon» om Israels handlinger.
AUF-medlemmer som Stine Renate Håheim deltok i aktiviteter som fremstilte Israel negativt – i Israel – som å posere med klær som symboliserte intifadaen foran israelske sikkerhetsstyrker. AUF beveget seg bort fra demokratiske idealer og mot en mer radikal antisionistisk holdning, der Eskil Pedersen, AUF-leder fra 2010, fremheves som en nøkkelperson i radikaliseringen. Han besøkte Palestina flere ganger, støttet Hamas’ posisjoner og krevde anerkjennelse av en palestinsk stat. Hans tale på Aps landsmøte i 2009 fremhever et flerkulturelt Norge og indirekte aksept av totalitære ideologier i kampen for mangfold. Boken knytter Pedersens ideologi til Fatah Youths antisionisme og sosialistiske nasjonalisme.
Radikalisering inn i Stortinget
Radikalisering av regjeringen og Stortinget beskrives også. Flere tidligere AUF-ledere, som Jens Stoltenberg, Anniken Huitfeldt, Gry Larsen og Hadia Tajik, hadde sentrale roller i regjeringen og støttet palestinske saker. Fjeld kritiserer Norges økonomiske støtte til palestinske myndigheter (over én milliard kroner siden 2009 fram til boken ble utgitt 2013) og hevder dette indirekte støttet terrorisme.
Likevel synes det som om et vendepunkt oppsto da Rød Ungdoms kontakter med PFLP ble sentralt på Utøya. Rød Ungdom, som leide Utøya til sine sommerleirer fra 2007, knyttet bånd til Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP), en organisasjon klassifisert som terrorgruppe av flere land. Dette er en terrorgruppe som opererer åpent med drapsvilje.
I 2009 samlet Rød Ungdom inn penger til PFLP på Utøya, noe som ble dekket i media, men uten at stedet ble nevnt. Fjeld fremhever PFLPs voldelige historie, som drapet på Israels turistminister i 2001, og kritiserer AUF for å tillate Rød Ungdoms aktiviteter på Utøya.
Den 26. mars 2009 besøker tre representanter fra Rød Ungdom Ramallah. De har kommet for å knytte kontakter med Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP). Dette er en sekulær kommunistisk bevegelse av arabere, som har tre folkevalgte i den politiske forsamlingen i Ramallah som ledes av Abu Mazen, alias Mahmoud Abbas. PFLP stod blant annet bak attentatet der Israels turistminister Rehavam Ze’evi blir drept. Denne terrorhandlingen finner sted på et hotell i Øst-Jerusalem den 17. oktober 2001. De tre kvinnene fra Rød Ungdom i Norge møter blant annet Khalida Jarrar, en av de tre folkevalgte politikerne til PFLP. Møtet med Jarrar blir dekket med tekst og bilder på en reiseblogg.
PFLP støtter blant annet arabiske selvmordsbombere. Uskyldige sivile blir angrepet og drept av PFLP sin terrorgruppe Abu Ali Mustafa Brigades.
Rød Ungdoms pengeinnsamling til PFLP i 2009 beskrives som et eksempel på direkte støtte til terrorisme. Organisasjonens leder, Mari Eifring, forsvarte innsamlingen ved å hevde at PFLP kjemper mot en okkupasjonsmakt, og at pengene gikk til humanitært arbeid. Fjeld påpeker manglende medieoppmerksomhet rundt at dette skjedde på Utøya, noe som kunne ha avslørt øyas rolle som et senter for radikale aktiviteter.
AUF gjennomførte flere aksjoner mot Israel i 2010, inkludert krav om boikott og opphenging av bannere som fordømte Israels handlinger. Hadia Tajik og andre politikere fra Ap og SV markerte seg i Stortinget med palestinske skjerf i protest mot Israels marineblokade av Gaza. Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom angrep israelske kommersielle interesser i Norge, som en salgsstand for Dødehavsprodukter i Oslo, samtidig som de må ha vært svært kjent med terroraktivitetene «søsterpartiet» og PFLP bedrev mot sivile israelere.
«Palestina» og bønn mot Mekka
I 2010 etablerte Rogaland AUF et symbolsk «Palestina»-område på Utøya, komplett med «grensevakter» og bannere som «Vis avsky mot Israels handlinger» og «Fri Gaza». Dette området ble besøkt av Aps generalsekretær Raymond Johansen, som ble avkrevd ID-kort og der Israel ble fremstilt som en undertrykkende makt.
En musikkvideo fra Rød Ungdoms sommerleir i 2010 viser personer med PFLP-symbolikk, som t-skjorter med kart der Israel er utslettet. Videoen viser PFLP-sympatisører til stede på Utøya, noe som underbygges av Rød Ungdoms tidligere støtte til organisasjonen. Fjeld beskriver dette som et «politisk terrorverksted» rettet mot å planlegge aksjoner mot Israel.
Det er viktig å ha i mente at PFLP får operere fritt i det Hamas kontrollerte Gaza. Til tross for at PFLP er en sekulær terrororganisasjon, så ser de på fienden Hamas som en venn. Slik Rød Ungdom etter 22.juli fikk behov for å kalle AUF en venn. Fordi kampen mot deres felles fiende er viktigere enn alle andre politiske spørsmål: Jødestaten må ødelegges.
Skjermbilde av PDF-versjonen av boken viser at Utøya også ble brukt av den muslimske organisasjonen Majlis Khuddamul Ahmadiyya (MKA) til sommerleirer i 2008 og 2009, hvor det ble holdt bønner vendt mot Mekka. Fjeld kritiserer AUF for å tillate slike aktiviteter samtidig som de arbeidet for sekularisering i Norge, og hevder dette viser en naiv holdning til islam.
– Hva er du vil med denne boken? spurte Bergens Tidende ved utgivelsen.
— Jeg går Arbeiderpartiets ærend, sier forfatteren til bt.no. Med det mener han at han vil advare partiet mot den utviklingen mot å akseptere muslimsk terror, han mener å se i sitt gamle parti, særlig i ungdomspartiet.
Vi kan enkelt fastslå at de ikke tok advarselen på alvor. Tvert om har Ap latt seg omfavne av PFLP – både før og etter 7. oktober. Det skal vi komme tilbake til. Men vær ikke i tvil: Alle vet. Det er dette som er ekte antisemittisk tankegods – med vilje til å støtte terror.
Fjeld har avslutningsvis i boken med faksimiler fra en video som ble delt av PsP, Palestine solidarity Project etter terroren på Utøya 2011. Der var det satt i gang en solidaritetsaksjon som fant sted i Beit Ommar like nord for Hebron den 30. juli 2011.
Teksten som følger er denne:
En håndfull voksne og en gruppe barn provoserer israelske militære til å stoppe dem på veien opp til en Jødisk bosetning. Provokasjonen blir behørig filmet av to aksjonister som bærer overtrekksvester merket «press». Meldingen fra aksjonistene er klar. «Israel står bak terrorismen både på Utøya og i Midtøsten.» Antisionister må stå sammen i kampen mot Jødestaten.
Hovedillustrasjon: Selvmordsbombe under den andre intifadaen, IDF/Wikimedia Commons