eNew York Times oppsummering av utnevnelsene mandag var at «Trump utnevner Michael Flynn, Walt Nauta og andre allierte til å føre tilsyn med militærakademiene. Blant andre utnevnte var Charlie Kirk, Sean Spicer og datteren til Steve Bannon. President Trump rensket flere av de militære tilsynsstyrene forrige måned.» Deretter er beskrivelsen av utnevnelsene særdeles negativ.
Negativt er det også når spaltist i den «borgerlige avis som tar pulsen på den politiske og kulturelle virkeligheten i inn- og utland» Minerva, Espen Goffeng, formidler nyheten på sin Facebook-side.
Inkompetente enorme fjols med lav IQ er sikkert en analyse som treffer midt i følelsessenteret hos mennesker som har stor Trump-forakt, og i Norge er det ikke akkurat få av disse. Men den banale analysen er ikke egnet til annet enn å piske opp frykt, og hvordan Goffeng skal redegjøre for konklusjonen om lav IQ i Trumps krets, aner jeg ikke, ganske enkelt fordi det ikke foreligger noen indikasjon på lav-IQ blant de utnevnte overhodet.
I stedet for å jage seg opp over utnevnelsene, er det trolig fornuftig å se på hva de står for og hva utnevnelsene betyr for Trumps utenrikspolitiske linje, og der står indikasjonene i kø. Den mest interessante å se på er Mike Flynn.
Mike Flynn
New York Times skriver at Trump tidligere har benådet Flynn.
Mr. Flynn, en pensjonert generalløytnant og nasjonal sikkerhetsrådgiver for Mr. Trump i hans første periode, ble utnevnt til tilsynsstyret til U.S. Military Academy i West Point, i New York. Mr. Flynn erkjente seg to ganger skyldig i å ha løyet for F.B.I. om samtalene han hadde med en russisk diplomat under en bredere etterforskning av kontaktene mellom Trumps første presidentkampanje og russiske tjenestemenn. Mr. Trump benådet senere Mr. Flynn.
Dette er ikke riktig, men det er en mye gjentatt misforståelse av jussen. Trump benådet ikke Flynn umiddelbart, det var justisdepartementet som først frafalt alle siktelser, som forklart i denne sendingen på ABC News. Enhver som er interessert i hva som skjedde bør også lytte til intervjuet med Bloomberg-spaltist Eli Lake, der han gjennomgår det rotteracet Flynn ble utsatt for.
Men dette er en ørliten flik av Flynns bakgrunn, og det er langt mer interessant å se på hva han har foretatt seg gjennom årene. Michael Thomas Flynn, oftest kalt Mike Flynn, hadde en fremtredende militær karriere i U.S. Army før han ble en del av Donald Trumps stab som nasjonal sikkerhetsrådgiver i 2017. Mannen med påstått lav IQ har underlig nok karret seg gjennom tre mastergrader og hatt en ledende rolle ved prestisjeuniversitetet Harvard. Wikipedia-artikkelen om Flynn nevner blant annet:
- Bachelor of Science i bedriftsledelse fra University of Rhode Island (1981).
- Master of Business Administration (MBA) i telekommunikasjon fra Golden Gate University.
- Master of Military Art and Science fra U.S. Army Command and General Staff College.
- Master of Arts i nasjonal sikkerhet og strategiske studier fra Naval War College.
- Han har også vært en National Security Fellow ved John F. Kennedy School of Government ved Harvard University.
Flynns karriere før han ble med i Trumps team var preget av høytstående roller innen militær etterretning og kontraterrorisme. Flynn tjenestegjorde i 33 år i U.S. Army, hvor han steg til rangen som generalløytnant. Han hadde nøkkelroller i kamp mot opprørsnettverk i Irak og Afghanistan, inkludert stillinger som etterretningssjef for Joint Special Operations Command (JSOC) under general Stanley McChrystal. Her bidro han til å forme amerikansk kontraterrorstrategi. I denne rollen jobbet han tett med spesialstyrker og etterretningsoperasjoner, og ble spesielt kjent for sitt arbeid med å bekjempe Al-Qaida.
Før han ble direktør for Defense Intelligence Agency, tjenestegjorde han i Office of the Director of National Intelligence, hvor han støttet koordineringen av nasjonal etterretning.
Flynn ledet DIA, en av USAs største militære etterretningsorganisasjoner, fra juli 2012 til august 2014. Han ble tvunget til å trekke seg tidlig av Obama-administrasjonen, angivelig på grunn av uenigheter om lederstil og politikk. Under hans tid i DIA fokuserte han på å reformere etterretningsdeling og kritiserte offentlig etterretningsmiljøet for manglende relevans i Afghanistan, noe han har gitt detaljerte beskrivelser av i rapporten Fixing Intel: A Blueprint for Making Intelligence Relevant in Afghanistan, som han var en av forfatterne av.
Det er verdt å se nærmere på hvorfor Flynn utviklet en dyp misnøye med Obama-administrasjonen, ikke minst dersom man skal analysere hva utnevnelsen av ham i realiteten betyr.
Kamp mot Obama
Flynn mente at Obama-administrasjonen ikke utnyttet militær etterretning effektivt, særlig i krigene i Irak og Afghanistan. Dette var en sentral tese i rapporten han skrev. Han hevdet at etterretningsapparatet var for fokusert på taktiske detaljer og manglet en helhetlig strategi for å forstå opprørsnettverk og kulturelle dynamikker i konfliktsoner.
Han kritiserte Obama for å overse etterretning som kunne ha forhindret fremveksten av IS, og han hevdet senere at administrasjonen «ignorerte» advarsler om trusselen fra ekstremistgrupper.
Og nettopp forståelsen av at kulturer er forskjellige – en forståelse den konservative avisen Minerva mener selv å holde fokus på – har vært Flynns største ankepunkt mot demokratene. De har ifølge Flynn vært fryktelig naive. Det er det ikke så vanskelig å gi ham rett i.
Flynn var sterkt imot Obama-administrasjonens atomavtale med Iran (JCPOA), som ble signert i 2015. Han anså avtalen som en ettergivenhet overfor en stat han så som en hovedfinansiør av terrorisme, inkludert grupper som Hezbollah og Hamas. Han argumenterte for at dette svekket USAs posisjon i Midtøsten og styrket radikale krefter. Han kritiserte også Obama for å trekke tropper ut av Irak for raskt i 2011, noe han mente skapte et maktvakuum som IS utnyttet.
Flynn så Obama som for tilbakeholden i bruk av militærmakt og for opptatt av diplomatiske løsninger. Han mente dette signaliserte svakhet til både allierte og fiender, og han uttrykte ofte en preferanse for en mer konfronterende tilnærming til nasjonal sikkerhet. Flynn har ganske enkelt vært generelt ideologisk uenig med demokratenes politikk. Ikke fordi han har lav IQ – han har sannsynligvis skyhøy IQ – men fordi han har flere tiårs erfaring med praktisk etterretning og militært arbeid.
Hvor, unnskyld uttrykket, bedritent Obama behandlet Flynn, er godt og grundig redegjort for i Boston Herald i 2020, uten at jeg skal bruke tid på akkurat det i denne artikkelen, men interesserte bør definitivt lese for å få en forståelse av hvorfor Flynn ble benådet.
Fokus på å styrke USAs forhold til Russland – mot radikal islam
Det som utvilsomt er korrekt er at Flynn har forsøkt å bedre USAs forhold til Russland, og at tilnærmingen har hatt et uttalt strategisk mål. Flynn viste en uvanlig positiv holdning til Russland sammenlignet med mange i det amerikanske militære og politiske etablissementet, spesielt i perioden etter 2014, da forholdet mellom USA og Russland forverret seg på grunn av annekteringen av Krim og sanksjoner.
Flynn så Russland som en potensiell partner i kampen mot radikal islamisme, spesielt mot ISIS og Al-Qaida. Han mente at begge land hadde en felles interesse i å bekjempe disse gruppene, og han argumenterte for at geopolitiske spenninger burde settes til side for å fokusere på denne trusselen. Dette sto i kontrast til Obama-administrasjonens harde linje mot Russland i Syria og Ukraina.
Hans opptreden på en RT-galla i Moskva i desember 2015, hvor han satt nær Vladimir Putin og mottok betaling for å holde en tale, ble et symbol på denne tilnærmingen. Han forsvarte senere dette ved å si at det var en mulighet til å bygge broer og diskutere felles mål.
Flynn var skeptisk til påstander om russisk innblanding i amerikanske valg og mente at frykten for Russland ble overdrevet av demokratene og etterretningsmiljøet for å undergrave Trump. Han hevdet i intervjuer og i sin bok The Field of Fight (2016) at USA burde revurdere sin fiendtlige holdning til Russland for å fokusere på større trusler som islamistisk terrorisme.
Hans samtaler med Russlands ambassadør Sergey Kislyak i desember 2016, før Trump tiltrådte, ble senere en kilde til kontrovers da han diskuterte sanksjoner, noe som førte til hans avgang som nasjonal sikkerhetsrådgiver i februar 2017.
Flynn fremmet ideen om at et samarbeid med Russland kunne gi USA strategiske fordeler, som tilgang til russisk etterretning om terrornettverk og redusert spenning i Syria. Dette reflekterte hans bredere syn på at USA burde prioritere pragmatisme fremfor ideologiske konflikter i utenrikspolitikken. Enhver som har lest boken hans vet godt at Flynn helt siden han var etterretningssjef i i Irak og Afghanistan har ansett radikal islamisme som den største trusselen mot USA og den vestlige verden. Det er dette som har preget hans karriere og offentlige uttalelser.
I motsetning til venstresiden anser Flynn at radikal islam ikke bare er en militær trussel, men en ideologisk kamp som krever en omfattende respons. Han er inspirert av tenkere som Samuel Huntington og fremmer ideen om en «sivilisasjonskonflikt» mellom Vesten og islamistiske ekstremister, noe som er utdypet i The Field of Fight, hvor han kaller radikal islam en «eksistensiell trussel.»
Flynn mener at Obama-administrasjonen og liberale politikere generelt har vært for tilbakeholdne med å navngi radikal islam som fiende av frykt for å virke islamofobe. Han argumenterer for at denne unnvikelsen svekket USAs evne til å mobilisere opinionen og ressurser mot trusselen.
Frampek
Det man kan forutse når Flynn får en sentral rolle i å føre tilsyn med militærakademiene, er at det er dårlige dager i vente for Iran og landets proxyer. USA kommer til å gi Israel massiv støtte i kampen mot Hamas, Hizbollah og houthiene – samt fortsette arbeidet med å deportere kriminelle migranter med tilknytning til ulike terrorgrupper. Det er forutsigbart, og høyst sannsynlig vil militærutdanning og utdanning av sikkerhets- og etterretningstjenestemenn og -kvinner få større fokus på islam som den største trusselen mot Vesten.
Man kan videre anta at det vil utøves massivt press på og diplomati mot Russland, ikke for å underkaste seg Putin, men for å svekke sjiaaksen. Flynn står for en pragmatisk tro på at felles interesser mot islamisme bør overskygge geopolitiske rivaliseringer, mens kamp mot radikal islamisme er en kjerne i hans verdensbilde, formet av tiår i militær etterretning. Det er langtidspolitikk, ikke korttidspolitikk, og det er en pragmatisme som er vanskelig å se på med europeiske øyne, fordi vi alle ønsker at Ukraina skal vinne kampen de står i.
Hylende analyser om lav-IQ vil dessverre ikke gjøre verken fra eller til for Ukraina. Ukraina vil komme til å være avhengig av samarbeid med amerikanerne, og det samme vil Norge og Europa.
Demokratene i USA forsøkte å felle Donald Trump gjennom anklager om såkalt «Russia Collusion» – påstander om at Trumps valgkampanje i 2016 samarbeidet med russiske aktører for å påvirke presidentvalget til hans fordel. Til tross for omfattende etterforskning og politisk press, lyktes de ikke i å få ham dømt eller fjernet fra embetet og det hele endte med at den mye omtalte Mueller-rapporten fastslo at det ikke fantes bevis for russisk påvirkning. En nøytral gjennomgang finner du på nettsidene til American Bar Association, USAs største advokatorganisasjon.
Man kan enkelt forutse at utnevnelsen av Flynn med flere vil gi «Russia Collusion»-tenkerne nytt vann på mølla, noe man enkelt ser utspille seg i sosiale medier. De samme tar aldri til tastaturet når norsk politisk ledelse setter seg med samtaler med Taliban eller palestinske selvstyremyndigheter eller kaster millioner over jihadister i Syria i evig tro på at penger utløser demokratisk sinnelag.
Skremsler
Chairman of the Board for Concordium Foundation, dansken Lars Seier Christensen, hadde nylig en god kommentar på Facebook om tidens politiske tilstand.
Jeg synes det er bekymringsfullt og skammelig hvor mange som går fullstendig ut av kontroll i sine ideer om verdens tilstand.
Jeg vokste opp under den kalde krigen, hvor vi spesielt skremte barn og unge langt utover rimelighet. La oss ikke gjenta dette.
En ting kan vi være ganske sikre på, basert på historisk erfaring, og det er at det er ekstremt sjeldent at ting går så galt som vi frykter. Det skjer, men det er sjeldent.
Så slapp av og løs problemene rasjonelt. Det kan vi lett gjøre. Frykt og hysteri hjelper visselig ikke.
La meg gjøre det klart hvordan jeg tror de neste 12 månedene kommer til å foregå:
-
- USAs SP500 aksjeindeks vil nå nye høyder.
- Krigen i Ukraina vil bli avsluttet. Russland vil ikke true, eller til slutt angripe, NATO land.
- Det totale nivået på toll vil være lavere enn før Trump tiltok embetet.
- NATO vil være velfungerende og EU vil ha hevet sitt bidrag til et rimeligere nivå, så vi får mer sikkerhet fremfor mindre.
- Verken Canada eller Grønland blir USA 51. Sånn.
Det er derfor på tide at vi i Danmark og EU slapper av litt og slutter å skremme hverandre fra kunnskap og fornuft. Chill.
Det er en god oppfordring. Chill. Frykt og hysteri er fordummende, og å tolke det dithen at mennesker med andre meninger enn dine egne nødvendigvis må ha lav iq, er slett ikke et bevis på verken egen høye iq eller moralske fortreffelighet.
Hovedillustrasjon laget med Grok