Ifølge statistikken fra Bundeskriminalamtet, som viser en økning i antall knivangrep i 2023, registrerte man rundt 8.950 angrep klassifisert under «farlig og alvorlig kroppsskade» – og nærmere 4.890 i forbindelse med ran. Totalt er det altså opp mot 14.000 angrep med kniv. Disse tallene representerer ikke bare en statistisk økning, men også en daglig realitet for mange i Tyskland. Hver dag, i byer og bygder, blir mennesker utsatt for denne typen vold, men det skrives ikke om i mediene lenger.
Selv dødelige knivangrep må ha terrorens kjennetegn for å vekke medienes interesse.
Spaltist i Nettavisen og Minerva, Espen Goffeng, gjorde seg noen tanker om desensitivisering overfor grove, voldelige angrep.
Ser man det store bildet må man ikke bare konstatere desensitivisering, men spørre oss selv om det er en form for normalisering som skjer.
Tusenvis – uten medieoppmerksomhet
Ifølge den offentlig statistikk over knivangrep som nevnt innledningsvis, kan man også lese at «Med økningen i knivangrep har disse utviklet seg til å bli et problem for samfunnet som helhet, som ikke bare finnes i Tyskland. For eksempel steg antallet knivangrep i England og Wales nylig til over 50.000. Som hverdagsgjenstander er kniver vanskeligere å identifisere enn andre mulige våpen, noe som øker presset for strengere våpenlover og voldsforebygging.
Gjerningspersonenes, typisk menn (om enn så langt), motiver er også inkonsekvente: I noen tilfeller lider de av psykiske lidelser, mens i andre var radikale ideologier den avgjørende faktoren. Det kan også antas at sosiale faktorer som mangel på integrering eller fattigdom fører til sosial isolasjon og spiller en rolle i fremveksten av vold. Langsiktige forebyggende tiltak vil kunne øke bevisstheten i samfunnet på et tidlig stadium ved å tilby støttetiltak og bekjempe disse faktorene i roten.
Kniver har vært brukt som våpen gjennom historien, og kanskje er det nettopp fordi de er så vanlige og tilgjengelige at knivangrep ikke lenger sjokkerer oss på samme måte som en bombe eller et skytevåpen. Medienes fokus kan også ha en tendens til å søke etter det spektakulære eller det som bryter mest med vår forventede trygghet. Men er ikke hver eneste knivstikking et brudd på den grunnleggende tryggheten vi burde ha i våre daglige liv?
Er det også mulig at vi, som samfunn, har begynt å se bort fra denne typen vold som en del av en større, uunngåelig kriminalitet? Eller er det kanskje en frykt for å stigmatisere bestemte grupper eller for å måtte stille ubehagelige spørsmål om integreringssvikt og det åpenbare: Wir schaffen das nicht.
Hver knivstikking er en persons tragedie, og hver eneste gang det skjer, er det en påminnelse om at vårt samfunn trenger mer enn bare reaktiv sikkerhet.
Uskyldig nok?
Vi oppsummerte torsdag det siste tiårets bilangrep i europeiske byer. De er alle både visuelle og dramatiske, noe som kynisk sett gjør dem mer egnet for nyhetsbilder og videoer. Knivangrep er ofte mer intime og mindre visuelt imponerende i medienes øyne, selv om de kan være like – eller mer – ødeleggende for ofrene.
Deretter har man det ubehagelige poenget at bilangrep ikke kan relativisere bort ofrenes uskyldige tilstand. Knivangrep kan noen ganger oppfattes som mer personlige eller konfliktbaserte. Medienes dekning kan implisere eller eksplisitt si at slike angrep kan være resultatet av personlige anliggender, narkotikamisbruk, eller andre situasjoner der offeret kan sees som ikke helt «uskyldig» i en offentlig kontekst. Dette kan skape en narrativ hvor offeret har en mer aktiv rolle i hendelsen, selv om dette sjelden er tilfelle. Bilangrep, derimot, har en tendens til å bli sett på som mer tilfeldige og derfor rammer ofre som er fullstendig uskyldige i konteksten.
Gårdagens hendelse i München kan være en vekker ikke bare for faren ved bilangrep, men også for den mer stille, men like ødeleggende volden som skjer daglig med kniver i hendene på de som føler seg desperate, sinte eller hevngjerrige. Vi må begynne å se på disse hendelsene ikke som isolerte tilfeller, men som symptomer på dypere sosiale og psykologiske utfordringer som vårt samfunn står overfor, for det er vold som har et spesifikt kjennetegn: Den er i all hovedsak innvandret. Det er viktig at mediene balanserer sin dekning for å gi et mer rettferdig bilde av voldens omfang og konsekvenser i samfunnet. Satt i kontekst er ofrene for den afghanske asylsøkerens bilangrep en dråpe i et hav av ofre.
Flere titalls dødelige angrep
Bundeskriminalamt (BKA) i Tyskland utgir årlig en omfattende kriminalstatistikk kalt «Polizeiliche Kriminalstatistik» (PKS). Også for siste tilgjengelige år, 2023, ble det rapportert en økning i antallet ikke-tyske gjerningsmenn i all voldskriminalitet. Voldskriminaliteten økte med 8,6 prosent sammenlignet med 2022. Det ble rapportert om en økning i knivangrep, med 13,5 prosent flere ikke-tyske gjerningsmenn og 9,5 prosent flere unge gjerningspersoner enn året i forveien.
Men det finnes også annen statistikk enn den offentlige. Sikkerhets- og vaktarbeid er blitt storindustri i Tyskland. Leverandør av sikkerhetstjenester, Dehler Security, har publisert rapporten Knivangrep på arrangementer i Tyskland 2024: En bekymringsfull utvikling. Rapporten viser at store menneskemengder er attraktive mål ikke bare for bilførere. Funnene kan oppsummeres som følger:
- I 2024 har det vært en markant økning i antallet knivangrep på offentlige arrangementer i Tyskland. Dette inkluderer hendelser ved markeder, festivaler, og andre offentlige samlinger.
- Det har vært en økning på over 20 % i knivangrep sammenlignet med forrige år. Mer enn 500 slike hendelser er registrert, noe som er det høyeste antallet på flere år.
- Mange av disse angrepene har resultert i alvorlige skader, med en betydelig andel av dem som fører til dødsfall. Det er rapportert om flere titalls dødsfall som direkte følge av knivangrep i 2024.
- En stor del av gjerningsmennene er unge menn, mange av dem under 25 år. Det er også en økende trend med gjerningsmenn som har en kriminell bakgrunn eller mentale helseproblemer.
- De fleste angrepene skjer i større byer som Berlin, Hamburg, München og Köln, men det er også en økning i mindre byer og landsbyer.
- Arrangementer har økt sikkerhetstiltakene, inkludert flere sikkerhetsvakter, metalldetektorer, og overvåkning. Likevel har ikke dette forhindret alle angrep.
- Det er økende bekymring blant publikum om sikkerheten ved offentlige arrangementer, noe som kan påvirke folks deltakelse og trivsel ved slike samlinger.
- Denne økningen har utløst en bred debatt om våpenlov, mental helse, integrering og sikkerhetspolitikk i Tyskland.
- Det er forslag om strengere kontroller, økt overvåkning, og mer forebyggende arbeid, spesielt rettet mot ungdom og psykisk helse, for å redusere fremtidige knivangrep.
Kort oppsummert: Det tyske samfunnet kneler i sammenføyingene, og gårdagens bilangrep er en puslebit i et stort, voldelig bilde. Med 14.000 årlige ofre for knivangrep i ulike former, men der alvorsgraden er høy, gir et samfunn med enormt mange voldsofre og deres pårørende, uten at problemet løftes i avisspaltene. De færreste angrep vekker medienes interesse, og på samme tid blir dermed publikum uvitende om omfanget.
Det er dette som er bakteppet for AfDs økende oppslutning, det er dette som fra utsiden ser så hårreisende ut at Elon Musk dukker opp på storskjerm hos AfD og twitrer om unnlatelsessynder overfor unge, massevoldtatte engelske småjenter. Det handler om å stå opp mot grove overgrep, selv om de innvandringsliberale vil påstå det handler om rasisme, fascisme og til og med nazisme. Hadde mediene holdt fokus på ofrenes side ville det vært åpenbart.
Hovedillustrasjon laget med Grok