Campus Risbergska i den svenske byen i Örebro er et kommunalt utdanningssenter for Komvux, som utdanner voksne over 20 år. Skolen tilbyr grunnskoleutdanning, videregående utdanning og svensk for innvandrere, og ble i går åsted for målrettet, brutal nedslaktning av mange mennesker.
Massive innsatsstyrker ble mobilisert og det tok lang tid før politiet fikk oversikt over situasjonen. Opptak med mobiltelefon fra innsiden av skolens klasserom og toalettavlukker har versert både i avisene og i sosiale medier, og gir publikum et glimt av hvor ekstremt traumatiserende det må ha vært å sitte innesperret i skolen mens gjerningsmannen jaktet ned sine ofre.
I skrivende stund har politiet i Sverige gått ut med opplysninger om at det er 11 døde, deriblant gjerningsmannen, som skal ha skutt seg selv på stedet. I en oppdateringen på sine nettsider advarer politiet mot ryktespredning i sosiale medier.
Uppdatering 00.39:
Politiet ser at det spres uriktige fortellinger enkelte steder i sosiale medier angående skytingen i Örebro. Vi ønsker derfor å være tydelige på at det ifølge etterforskningsopplysninger og etterretningsopplysninger foreløpig ikke foreligger opplysninger som tilsier at gjerningsmannen har handlet ut fra ideologiske motiver.
Ikke spre ubekreftet informasjon, følg politiets offisielle kommunikasjon på polisen.se
Politiet gjentar onsdag klokken 11.22 at «elleve personer er bekreftet døde. Seks voksne pasienter blir behandlet på sykehus. Alle opererte pasienter er nå stabile.»
Ikke alle de omkomne er fullstendig identifisert, men det pågår et intensivt arbeid med å varsle pårørende.
Vi fortsetter også et intensivt etterforskningsarbeid for å forstå omstendighetene rundt gjerningsmannen og forsøke å finne ut om flere personer er involvert. Vi kommer tilbake til motivet bak skytingen senere.
Gjerningsmannen er tidligere ukjent for Politiet.
Gjerningsmannen beskrives som en einstøing, og det finnes altså foreløpig ingen holdepunkter for at han hadde ideologiske motiver for å begå massedrapene. Det man likevel vet er at han beskrives med sosiale handikap og tilbringer uvanlig mye tid alene. Aftonbladet skrev følgende:
35-åringen er ikke kjent av politiet fra før. Han skiftet navn for noen år siden. Slektninger beskriver ham som en eneboer som har trukket seg vekk fra familie og venner.
– Vi har ikke hatt så mye kontakt med ham de siste årene. Som barn var han annerledes, men livlig. Han gjorde det bra på skolen. De siste årene har han hatt det vanskelig, sier pårørende.
Mens det foreløpig ikke er opplyst hvem gjerningsmannen er, spekuleres det i sosiale medier, og mange vet også hvem det var som begikk drapene, ikke minst fordi opptak av politiet idet de går inn i mannens leilighet har gjort det enkelt å fastslå hvem som bodde på den gjeldende adressen.
I hjernen til en massemorder
Mens en rekke medier beskriver gjerningsmannen som en mann som levde i utenforskap uten særlig kontakt med familie, uten jobb og uten venner, er ikke utenforskap i seg selv nok til å bli massemorder.
De amerikanske forskerne Jillian Peterson og James Densley brukte to år på å kartlegge livslinjen til massedrapsmenn, på oppdrag fra Det amerikanske juridiske institutt. De fant fire distinkte kjennetegn som gikk igjen hos massemordere.
- De aller fleste massedrapsmennene i studien opplevde traumer i tidlig barndom og var utsatt for vold i ung alder. Eksponeringens art omfattet foreldres selvmord, fysiske eller seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vold i hjemmet og/eller alvorlig mobbing. Traumet var ofte en forløper til psykiske bekymringer, inkludert depresjon, angst, tankeforstyrrelser eller suicidalitet.
- Praktisk talt alle massedrapsmennene nådde et identifiserbart krisepunkt i ukene eller månedene før de begikk drapene. Slike kriser ble i mange tilfeller kommunisert til andre gjennom en markant endring i atferd, uttrykk for selvmordstanker eller planer eller spesifikke trusler om vold.
- De søker anerkjennelse for motivene sine. Gjerningsmenn studerer andre gjerningsmenn og modellerer handlingene sine etter tidligere angrep. Mange er radikaliserte på nettet, på leting etter bekreftelser fra andre om at drapsviljen er berettiget.
- Alle hadde ressurser til å gjennomføre planene sine. Når noen først bestemmer seg for å begå terrorhandlinger, står bare midler og muligheter i veien for at de iverksetter.
Funnene samsvarer med funn i forskningsarbeidet til psykiateren Dorothy Otnow Lewis, som har studert psykologien bak drap. Også hun påpeker alvorlige traumer i barndommen. I tillegg er hun opptatt av endringer i den traumebelastede hjernen og viser hvordan frontallappen er endret hos massemordere. En god gjennomgang av Otnow Lewis’ arbeid kan sees i dokumentaren Crazy, Not Insane.
Personer med psykopati, slik vi ofte ser hos terrorister, viser nedsatt emosjonell og sosial atferd, for eksempel mangel på emosjonell lydhørhet overfor andre og mangelfull empati. Hvorvidt adferden kan begrunnes med endringer i hjernen forskes det også mye på. Allerede i 2009 forelå studien The role of the orbitofrontal cortex in affective theory of mind deficits in criminal offenders with psychopathic tendencies, som så på endringer i frontallappen hos gjerningspersoner med psykopatiske trekk.
Tilsvarende så forsker Dr. Hannes Vogel, nevropatolog ved Stanford University, på endringer i hjernen hos massemordere. I denne reportasjen fra NBC beskriver han den første forskningen i sitt slag. Han hevder at registrerbare endringer i hjernens frontallapp kan bidra til å identifisere hvem som kan ha risiko for å begå voldelige angrep i fremtiden.
Også norske spesialister opererer med denne kunnskapen. Det ligger en rekke videoer på YouTube der RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) presenterer på enkel måte hvordan barnehjernen formes av bruken, og hvordan traumebelastede barnehjerner utvikles helt annerledes enn normalhjernen. Denne filmen er en av en rekke.
Ideologi underordnet
Det er enklere å forstå predisponering for massedrap ved å se på fellestrekk for dem som utøver slike ekstreme handlinger enn å se på det påståtte omlandet de selv ofte sverger til. Vi har belyst dette tidligere, men det er fortsatt vesentlig, ikke minst idet politiet ikke har funnet holdepunkter for ideologisk motiv hos gjerningsmannen – foreløpig. I saken Terroristers fellestrekk er ikke hatprat – fellestrekket er terror skrev vi om hvordan psyken er mer vesentlig å forstå enn det er å forstå ideologi.
Å skille totalt mellom psykologi, psykiatri og ideologi er meningsløst for å forstå terrorens opphav, for ideologier blir menneskesinnets klangbunn. Terroristenes ideologiske valg handler øyensynlig mer om ideologiens tilgjengelighet og resonans hos terroristen, enn det handler om politisk bevissthet. De totalitære ideologiene vil alltid ha appell til mennesker med ekstreme behov for tette rammer. Således vil det ikke utgjøre noen forskjell hvorvidt man sverger til høyreekstremisme, venstreekstremisme eller ekstremistisk islam – det er legitimering av vold og drap som er det essensielle.
Et godt eksempel på at det er mer tilfeldig hvilken ideologi ekstremister velger, er andelen norske konvertitter blant kartlagte islamske fundamentalister i Norge. PSTs norske radikaliseringsprosjekts rapport fra 2016 viser at konvertittene utgjør hele 18 prosent. Det er altså ingen automatikk i hvilken ekstremisme fremmedgjorte nordmenn velger. Den islamske fundamentalismen har et langt større miljø og er rekrutterer således en stor andel av dem som er i fare for radikalisering.
Vestens store problem er at jo mer vi forstår av voldens opphav, jo vanskeligere er det å skille mellom skyld og uskyld, tilregnelighet og utilregnelighet. Juridiske definisjoner, folks rettsfølelse og varierende kunnskap om psyke er ikke størrelser som er enkelt kompatible. Vi slites vel alle mellom behov for beskyttelse, hevnlyst og moral, og disse behovene har ikke alltid naturlig plass i politikken.
Sverige har, som mange andre land, Norge inkludert, vært gjennom prosesser med nedbygging av psykiatrien, med fokus på å deinstitusjonalisere psykisk helsebehandling. Dette har ført til at mange med psykiske lidelser mottar behandling i samfunnet snarere enn i institusjoner. Mens dette kan være positivt for mange, kan det også bety at noen med alvorlige mentale helseproblemer ikke får den nødvendige oppfølgingen, noe som kan øke risikoen for voldelige handlinger, og mange kan gå fullstendig under radaren.
Behovet for mer robuste støttesystemer og ressurser for psykisk helse er tydelig.
Et endret samfunn
Nedbygget psykiatri er bare ett problem av flere. Åpenbare faktorer som kan medvirke til ekstreme handlinger er et samfunn med stor innvandret voldsproblematikk og radikaliseringsfare på internett. Masseinnvandring har som samfunnseffekt både integreringssutfordringer, sosial spenning og noen ganger radikalisering. Sverige er slik sett i særstilling, med en voldsforekomst, inkludert bomber, kniv- og skytedrap, som best kan sammenliknes med forekomsten i ikkevestlige land. Den økte befolkningen og endringene i samfunnsstrukturen medfører økt stress og potensielle konflikter. Den polariserte politiske virkeligheten er i seg selv problematisk.
Radikalisering på internett er også et voksende problem, der enkeltpersoner kan utvikle ekstreme synspunkter gjennom eksponering for radikaliseringsmateriale på nett. Internett gir en plattform for anonyme interaksjoner og kan fungere som en katalysator for de som føler seg fremmedgjort eller marginalisert. Denne formen for radikalisering kan være vanskelig å overvåke og motvirke, da den ofte skjer i lukkede fora eller via krypterte kommunikasjonskanaler.
Foreløpig vites det ikke om gjerningsmannen i Örebro var radikalisert, men på samme tid vet man at risikofaktorer for å bli massedrapsmann er forhøyet i voldelige samfunn med store forskjeller.
Sikkerhetsekspert Lena Ljungdahl er av dem som har tatt til orde for at den generelle samfunnsberedskapen må styrkes i et Sverige som er blitt svært voldelig. Til svenske TV4 sier hun at risikovurderingene er for dårlige, og at hun «dessverre ikke er overrasket» over gårdagens skoleskyting. Hun påpeker at at svenske institusjoner må ta umiddelbare skritt for å beskytte sine ansatte og elever fra vold og andre trusler. Beredskapsplaner må ikke bare eksistere på papiret, men aktivt trenes og forbedres.
Hun mener det ikke finnes nasjonale retningslinjer og at ansvaret ofte faller på enkelte rektorer eller kommuner.
– Beslutninger tas ofte på en uheldig kombinasjon av frykt og uvitenhet. Noen steder pågår et fantastisk arbeid, men andre kan det gå helt galt og til og med farlig, sier Ljungdahl.
Farlige krefter
Mens Sverige i dag sørger over de drepte og lokalsamfunn og direkte berørte sitter traumatiserte tilbake, er det også verdt å påpeke at det finnes vilje til å slå politisk mynt om massedrapet før åstedet i det hele tatt er ryddet.
Rabitamoskeens Basim Ghazlan var allerede tirsdag kveld ute med en «analyse» av hva som hadde skjedd.
Men alt tyder ikke på at «overgriperen er en rasist med høyreekstreme holdninger». Tvert om har politiet vært tydelige på at det ikke foreligger noen informasjon som tilsier at angrepet var ideologisk motivert. I en god kommentar på Facebook skriver Shakeel Rehman om hvor skadelig slike utspill er:
Her ser vi et tydelig eksempel på hvordan opportunister og kynikere av noen ekstreme islamister og fanatikere utnytter enhver tragedie til å skaffe seg mere makt ved å presentere samfunnet som generelt fiendtlig. De spekulerer før de har all info. De vet bedre.
Alle angrep på innvandre og muslimer er gavepakker til disse islamistene slik at de kan utnytte tragedier til å stemple vestlige land som hatefulle, og gjøre seg til talspersoner og beskyttere av muslimer og dermed mere makt og penger.
Ved å skape frykt får de tilgang til unge, usikre mennesker på leting etter meningen med livet som de kan islamisere.
Fordommer mot innvandre og muslimer øker pga disse ekstreme, som til enhver pris skal vise at de er annerledes, og en overlegen gruppe, hvor mennesker utenfor gruppen er mindre verdifulle og underlegne. Det er de som skaper økt rasisme og skepsis mot muslimer ved å presentere seg som overlegen.
Denne ekstremisten vet godt at politiet har vært tydlige på at de foreløpig har ingen holdepunkter på at dette var ideologisk eller terrormotivert hendelse i Sverige.
Skepsisen mot muslimer øker i samfunnet, men det skyldes altså nettopp disse ekstremistene fordi de gjør alt for å vise en negativ, gruppetenkende og fordomsfullt bilde av muslimer. Alt dette gjør de fordi disse kyniske lederne vil ha mere penger og makt. For å oppnå det selger de Gud. Det er ikke vanlige muslimer men disse politisk motiverte selverklærte ledere som skaper splittelse og hat i samfunnet.
Analysen er god og illustrerer mellom linjene et samfunnsproblem som er like sterkt til stede i vårt naboland som her: I stedet for å styrke det reelle forebyggingsarbeidet som inkluderer opprustning av psykiatrien, realitetsorientering i oppvekst- og omsorgssektor, samt styrking av lovlydige borgeres rettssikkerhet, styrker politikere miljøer som lever av splittelse og innsalg av «den hatefulle nordmannen». Det er farlig.
Dessverre er massedrapene i Sverige et forvarsel. Det underligste er ikke at tilsvarende vil skje igjen, det underligste er at det ikke skjer oftere.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde av videoopptak tatt av en av skolens elever som gjemte seg på toalettet under angrepet.