For få dager siden kunne vi rapportere at innvandringsminister Johan Forssell (Moderaterna) mener at Sverige er dømt til å være et flerkulturelt land for alltid, noe som skapte sterke motreaksjoner hos Sverigedemokraterna, som er den svenske regjeringens støttespiller.
«Skremmende og bekymringsfullt», sier SD-leder Jimmie Åkesson, og understreker at Sverige skal bygges på «svenske normer og verdier».
Men å klare å bygge et samfunn på svenske normer og verdier, ser mer og mer ut til å være en drøm fra Disneyland. De nye tallene for statsborgerskap vitner om denne drømmen. Bare i januar i år ble det gitt 6.000 nye statsborgerskap – det absolutte flertallet til personer fra geografisk og kulturelt fjerne land, ofte med lav utdanning og dårlige vilkår for integrering i det svenske samfunnet.
Når drøyt halvparten av mandatperioden til Tidö-regjeringen er over (M, KD og L), betyr det at godt over en kvart million nye svenske statsborgerskap er utstedt til personer med samme ikke-vestlige og problemfylte profil. Tallet avviker nesten ikke i det hele tatt fra årene da de rødgrønne partiene satt ved makten.
Når det gjelder innvilget oppholdstillatelse er situasjonen tilsvarende. I fjor var tallet 94.000. Det er absolutt færre enn under asylkaoset i 2015, først og fremst forårsaket av den tyske Merkel-regjeringens «Wir schaffen das»-politikk, men generelt på samme rekordnivå som under tidligere regjeringer.
Ukrainske flyktninger med midlertidig opphold kommer på toppen av dette.
De ikke-vestlige får statsborgerskap
Langt de fleste oppholdstillatelser gis til ikke-vestlige. Så mye som en tredjedel av regjeringsplattformen Tidö-avtalen handler om migrasjons- og integreringspolitikk. Her heter det at asyl- og familieinnvandringen vil bli kraftig redusert, statsborgerskapsreglene vil bli betydelig strammet inn, og antallet utvisninger av kriminelle og personer uten grunn til opphold vil øke betydelig. Ingenting av dette har skjedd så langt, og blant Tidö-velgerne – spesielt de som stemte på SD – har det oppstått en heftig debatt, da de opplever seg sviktet.
Avisen Fokus har på vegne av denne velgergruppen konfrontert migrasjonsminister Forssell med spørsmål om hvor det lovede paradigmeskiftet i migrasjonspolitikken ligger. Forssell hevder at paradigmeskiftet er at asylrelatert innvandring til Sverige kan være den laveste siden 1985.
Den påstanden har imidlertid tidligere blitt tilbakevist som feil, da det viste seg at store grupper ble utelatt fra regnestykket. I tillegg begynte den svake nedadgående trenden, som fortsatt kan sees, under regjeringen til de rødgrønne partiene og kan derfor ikke tilskrives noen paradigmeskiftetiltak fra Tidö-regjeringen.
Forssell vil likevel hevde at det var under Löfven-regjeringen at asylinnvandringen skjøt i været. Det er heller ikke sant. I stedet var det Forssells eget parti og tidligere regjeringskollega Fredrik Reinfeldt som økte volumene betydelig, ikke minst ved å ta et oppgjør med Miljöpartiet om innvandringspolitikk med mål om å sette Sverigedemokraterna på plass.
Se man på de innenlandske tallene, skriver Samnytt, er det derfor vanskelig å snakke om noe paradigmeskifte i migrasjonspolitikken under Tidö-regjeringen. Forssell velger da i stedet å gjøre internasjonale sammenligninger. Mens Sverige lenge var desidert mest åpne for ikke-vestlige migranter, er det i dag land i Europa hvor volumene øker i stedet for å synke litt som i Sverige.
– Hvis det ikke er et paradigmeskifte, så vet jeg ikke hva det er, sier Forssell til Fokus.
Lavkvalifisert arbeidsinnvandring
Innvandringsministeren vil heller fokusere samtalen på hva som er gjort og hva regjeringen har tenkt å gjøre for å bekjempe lavkvalifisert arbeidsinnvandring, som ytterligere fortrenger store asylrelaterte grupper fra arbeidsmarkedet og sementerer dem som en enorm kostnad for skattebetalerne. Det har lenge blitt anslått å være titusenvis av mennesker hvert år, pluss deres slektninger.
Systemet har også vært utsatt for omfattende juks. Dette har noe til felles med systemet for å få oppholdstillatelse for å studere i Sverige. Her uttaler Forssell at regjeringen «arbeider for å stramme inn regelverket». Han innrømmer også at det var hans eget parti som liberaliserte arbeidsinnvandring på en måte som han nå hevder var «urimelig».
Til høylytte protester fra socialdemokraterna har Tidö-regjeringen besluttet å heve minstelønnen for å få arbeidstillatelse i Sverige fra 13.000 kroner til 28.000 kroner i måneden. På et senere tidspunkt er målet å heve grensen ytterligere, til 35.000 SEK. Dette har som mål å få til et profilskifte i arbeidsinnvandringen fra lav- til høykvalifiserte.
Sverigedemokraterna har på sin side tatt til orde for et moratorium på statsborgerskap, det vil si totalstopp i overskuelig fremtid. Ingenting slikt har skjedd og vil antakelig heller ikke skje, i hvert fall ikke under Johan Forssell som migrasjonsminister. Tvert imot ser han ikke noe problem med at mer enn en kvart million mennesker, først og fremst fra den tredje verden, blir svenske statsborgere på hans vakt.
– Er det virkelig et problem at folk får statsborgerskap?, spør han i intervjuet med Fokus, og ønsker i motsetning til SDs moratorium å se enda flere statsborgerskap i antall.
Forssell forsvarer det med et håp om at statsborgerskapene først og fremst skal gå til de godt utdannede. Det er imidlertid liten grunn til tro på dette. Det overveldende flertallet av dem som får svensk statsborgerskap er ikke arbeidsinnvandrere, men snarere asyl- og familieinnvandrere med ofte ekstremt lavt utdanningsnivå, dårlige språkkunnskaper i svensk og ofte analfabeter selv på sitt eget språk.
Den ukvalifiserte massefordelingen av oppholdstillatelser, som så automatisk fører til statsborgerskap etter noen år, har lenge blitt møtt med politisk kritikk, og har i den senere tid også blitt kritisert av Riksrevisjonen, som mener at Migrationsverkets administratorer, som i dag ofte selv har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, deler ut oppholdstillatelser til personer som ikke oppfyller kravene. Altså snakker vi om bukken og havresekken.
Bare i 2020 fant en tilfeldig gjennomgang 13.000 tilfeller av denne typen tildelinger. Fusk, bestikkelser, nepotisme og klanmentalitet har vist seg å forekomme.
«Det er bra at folk blir statsborgere i Sverige»
Migrasjonsministeren avviser imidlertid at det i lys av disse uregelmessighetene vil være grunn til midlertidig å stoppe utdelingen av statsborgerskap, slik regjeringens støtteparti, Sverigedemokraterna, ønsker. Dette ikke minst i lys av at statsborgerskapet ikke kan tilbakekalles, selv om det viser seg at personen kom til Sverige gjennom asylbedrageri.
– Jeg vil understreke at det er grunnleggende bra at folk blir statsborgere i Sverige og ønsker å bli en del av samfunnet. – Å være svensk statsborger er blant det fineste du kan bli, sier Forssell til Fokus.
Han innrømmer imidlertid at kravene for å bli svensk statsborger har vært og fortsatt er for lave og at regjeringen «derfor nå skjerper kravene betraktelig».
Det er også kritikk mot at det tar så lang tid å få endringene på plass. Under Tidö-regjeringen har flere medier fortsatt å rapportere om en lang rekke migrasjonsrelaterte saker som mange håpet skulle være historie med den nye regjeringen.
Det dreier seg om alvorlig kriminelle migranter som fortsatt får bli i stedet for å bli utvist, personer som får statsborgerskap mens de etterforskes for alvorlige forbrytelser, og mye mer. Forssell mener imidlertid at noen hull allerede er tettet og at regjeringen er på vei til å tette flere.
– Vi har allerede endret lovverket slik at du ikke kan bli svensk statsborger mens du for eksempel er i varetekt. Det var det som skjedde i saken om drapet på Delta Gym, som fikk mye oppmerksomhet. Drapsmannen ble svensk statsborger da han ble arrestert i sitt fravær. Det er et eksempel på en reform vi allerede har gjennomført, sier utenriksministeren til Fokus.
Som paradigmeskiftevelger er den utbredte oppfatningen at alle som begår alvorlige forbrytelser aldri skal kunne bli svenske statsborgere, men bør utvises fra landet så raskt som mulig. Forssell har et mildere syn på hva et paradigmeskifte betyr i denne forbindelse – det kan være nok til at du må vente i omtrent et år på statsborgerskap etter å ha begått en forbrytelse.
Sverige blir stadig mer unikt ved ikke å kunne tilbakekalle statsborgerskap fra personer som har fått det på falskt grunnlag eller har begått så alvorlige forbrytelser at de kan anses å ikke ha oppfylt sin del av samfunnskontrakten. Ifølge Forssell bør denne ubalansen nå i det minste delvis løses. Regjeringen «undersøker» nå om noen som har gitt uriktige opplysninger i fremtiden vil kunne bli fratatt statsborgerskapet.
Det er imidlertid ingen bred enighet innad i Tidö-regjeringen om hvordan lovendringene skal se ut. Noen partier sier blant annet nei til at statsborgerskap kan inndras for gjengkriminelle – av alle ting. Det kan derfor ta lang tid å få et ferdig lovforslag forelagt Riksdagen.
Ingen moratorium i påvente av juridiske endringer
Dette er også grunnen til at Sverigedemokraterna – uten hell – krevde moratorium inntil lovendringene er hamret ut, hvor det i utgangspunktet ikke skal gis nye statsborgerskap i det hele tatt. Også Kristdemokraterna støttet kravet.
Men Moderaterna har stått i veien. Migrasjonsministeren forsvarer det med at «det er ikke mulig», at «det er i strid med svensk lov» og også strider mot «internasjonale konvensjoner» som begrenser handlingsrommet og selvbestemmelsen til det svenske demokratiet.
– Det er i strid med svensk lov. Det er ikke så lett som det ser ut til å endre det, og det vil ta lang tid fordi det er ulike internasjonale konvensjoner å ta hensyn til.
At antallet statsborgerskap tildelt for januar er så høyt er bare fordi vi ennå ikke har sett effekten av regjeringens politikk, mener Forssell. «Innen slutten av våren» vil det imidlertid begynne å merkes, lover han.
En annen sak som migrasjonsministeren får spørsmål om, er de ferske rapportene om eskalerende kaos ved Migrationsverkets interneringsanlegg, der det plasseres personer som skal utvises og som anses for farlige for samfunnet.
Det dreier seg om voldelige som løstlates, våpen og narkotika på rommene, etniske konflikter blant de ansatte som i økende grad har en innvandrerbakgrunn som ligner på de innsatte. Ansatte snakker arabisk til hverandre og til de internerte, slik at andre ansatte ikke forstår hva som blir sagt.
“Bra med en blanding av etnisitet”
Forssell mener imidlertid at » i grunnen er det bra å ha en blanding av etnisiteter i personalet .» Det kan for eksempel redusere behovet for tolk.
På spørsmål om ikke Migrasjonsministeren ser sikkerhetsrisiki ved det flerkulturelle personalet ved Migrationsverkets interneringsanlegg, innrømmer han at slikt kan forekomme, men at det er Migrationsverkets ansvar å ta tak i disse og at det må balanseres mot at «det også kan være en fordel i arbeidet å kunne et annet språk».
Spørsmålet er foranlediget av rapporter fra særlig interneringssenteret i Märsta nord for Stockholm, der muslimske ansatte har brukt trusler for å presse andre ansatte til å konvertere til islam, både i og utenfor arbeidstiden. Forssell er enig i at dette ikke er bra, men mener at det i hvert fall foreløpig er et unntak og gjentar at det er Migrationsverkets ansvar å ta grep.
Ifølge Forssell vil regjeringen gi myndighetene utvidede fullmakter med mulighet til å ransake rom og besøkende slik at narkotika og våpen ikke kan komme inn i arresten. Mange har feilaktig trodd at slike sikkerhetstiltak alltid har eksistert, men det er ikke tilfelle.
Migrationsverkets interneringssentre er som nevnt til for å skjerme farlige mennesker fra det åpne samfunnet. Den ekspansive migrasjonen har imidlertid ført til at interneringssentrene stadig er overfylte. Dette kombineres med tregheten i å gjennomføre utvisningene.
Det betyr at mange som er dømt til utvisning slippes ut på gata etter å ha sonet den lengste varetektsperioden. Det er ikke uvanlig at migrantene selv saboterer håndhevingsprosessen ved å skape trøbbel på flyplassen eller på flyet.
Lengre foreldelsesfrist
Folk som har fått avslag på asylsøknader, går ofte under jorden og lever som ulovlige eller «udokumenterte». Gjør du dette i noen år, kan du søke om oppholdstillatelse på nytt. Å fullstendig blokkere den muligheten er ikke noe regjeringen ønsker å gjøre. Foreldelsesfristen bør imidlertid utvides slik at personer som får avslag på søknaden, må leve som ulovlige innvandrere i lengre tid før de kan søke på nytt.
Forssell håper at flere da vil velge å reise hjem og at politiet får mer tid til å finne og sende dem hjem. Andre mener det bare betyr at personene det gjelder tilbringer flere år i de illegale skyggesamfunnene som har oppstått i landet. Ifølge konservative anslag kan antallet illegale innvandrere i dag telles i hundretusener.
Fokus runder av intervjuet med migrasjonsminister Johan Forssell med å spørre ham hva han vil si til velgere som mener at det lovede paradigmeskiftet går sakte eller ikke skjer i det hele tatt. Forssell forsvarer dette ved å si at hele 2023 ble brukt til å sette i gang undersøkelser og hele 2024 ble brukt til å presentere sluttrapportene fra disse undersøkelsene. «Det skjer nå», lover han.
– 2025 og 2026 blir årene da alle endringer skal lanseres og bli lovverk, lover Forssell og fastholder, i motsetning til hva mange velgere tror, at Tidö-regjeringen «gjør historisk store endringer på historisk kort tid».
At disse lovnadene oppfylles, vil nok være en forutsetning for at dagens regjering får en ny periode.
Hovedillustrasjon: HRS