Yoram Ettinger er israelsk forsker, diplomat, skribent, foreleser og konsulent for israelske og amerikanske lovgivere og deres ansatte. Han er ekspert på forholdet mellom USA og Israel, Midtøsten-saker og jødisk-arabisk demografi, og hans arbeid kan følges på nettsiden The Ettinger Report, der han blant annet publiserer analyser.
Ettingers advarsler om vestlig naivitet etter Assad-regimets fall i Syria er en så viktig påminnelse at vi har valgt å oversette den. Hans innleder med å advare mot det voldspotensialet islamsk fundamentalisme generelt bærer i seg, og han viser til en annen tungvekter innen forskning på temaet, Sir John Jenkins.
Sir John Jenkins ved University of Cambridge, en verdensledende ekspert på Det Muslimske Brorskapet og islamsk terrorisme sier: «Nøkkelen til å konfrontere den islamistiske utfordringen er å forstå hva den innebærer. Det er mye tullprat om Det Muslimske Brorskapets tilnærming til vold…. Faktisk har vold vært kjennetegn på Brorskapets ideologi siden opprinnelsen ….» Her uttrykker dermed en helt annen oppfatning enn hva det amerikanske utenriksdepartementet har.
Vi kan tillegge at opptaket av Jenkins kan sees i sin helhet her:
Han understreker: «Sentralt i Brorskapets ideologi er idéene til Sayyid Qutb, en banebrytende skikkelse for alle islamistiske bevegelser, spesielt voldelig islamisme. …» Sayyid Qutb ble henrettet i Egypt i 1966 for å ha planlagt å myrde president Nasser.
Brorskapet og Syrias nye ledelse
Ettinger skriver videre om informasjon som er allment tilgjengelig og bør vekke bekymring. Mens vestlige medier har stor optimisme knyttet til Assads fall i Syria, deler Ettinger den samme bekymringen som vi har framsatt den siste tiden: Alt kan skje i Syria – unntatt den fredelige sameksistensen norsk presse tror på. Ettinger gjengir Jenkins henvisning til et intervju i Al Jazeera. Intervjuet er nå forøvrig fjernet fra YouTube.
Al Jazeera har intervjuet den nye lederen i Syria, Abu Mohammad al-Jolani, som har bånd til det al-Qaida-tilknyttede Jabhat al-Nusra.
Al Jazeeras journalist: ‘Alt du gjør og sier er tatt rett ut av det muslimske brorskapet og Qutbs håndbok, og al-Jolani svarer: «Ja; du har rett i at Qutb er essensiell, vi underviser om ham på skolene våre… Man må skjønne ham for å forstå islamismens grunnleggende ideologiske utfordring. … Brorskapets endelige mål er å ta makten og skape det de tolker som en ekte islamsk stat. … Dett er en idé de deler med alle radikaliserte islamister inkludert ISIS og andre voldelige islamistiske bevegelser…
Forholdet mellom Brorskapet og mer teatralsk voldelige grupper som ISIS eller al-Qaida er sammensatt. De kritiserer hverandre…. Det er dette Freud kalte ‘de små forskjellers narsissisme’ [selv-dyrkelse]. Målet er det samme for alle disse gruppene. …»
Målet er åpenbart makt, og grunnlaget for at de kan lykkes er lagt av et velvillig Vesten, skriver Ettinger videre. Problemet er ikke at Vesten ikke ønsker å bekjempe terror. Problemet er en generell forståelse av at det er terror som er selve problemet som må bekjempes, mens ideologien som danner fundamentet for terrorutøvelsen går under radaren.
Vestens svake punkter
«Den vestlige kampen mot islamsk terrorisme har vært preget av en rekke svakheter» er overskriften på en uttømmende liste over problematiske og feilslåtte analyser av hva som skal til – og hvorfor. Listen er som følger:
- Troen på at islamske terrorister gjennom sjenerøse gester kan bli lokket til å underordne sin dypt forankrede fanatiske ideologi under økt levestandard og fordelene ved et moderne levesett, og til å omfavne vestlige verdier som fredelig sameksistens, overholdelse av avtaler, menneskerettigheter og demokrati.
- Formodningen om at islamske terrorister vil følge ««Pengene avgjør» i stedet for «En fanatisk ideologi på marsj». [Money Talks» i stedet for «Fanatical Ideology Walks»]
- Nekte å innse at terrorister biter hånden av dem som mater dem.
- Ta lett på at denne fanatiske, religiøse ideologien gjennom 1400 år har vært sentral i utformingen av islamske terrorismen, og spesielt for Det Muslimske Brorskapet, som ble grunnlagt i 1928 og radikalisert gjennom Qutbs lære siden 1950-tallet.
- Anta at islamsk terrorisme er drevet av sosial, økonomisk eller politisk håpløshet snarere enn av en fanatisk ideologi som krever at «frafalne» og «vantro» underkues eller ødelegges, og som utelukker fredelig sameksistens med disse.
- Fokusere på terroristers voldelige handlinger – som representerer taktikk – snarere enn på den klare og tydelig trusselen som ligger i hensikten, som reflekterer en overordnet og ideologisk drevet strategi for å bringe det «vantro» Vesten til underkastelse.
- Basere terrorbekjempelse på forsvar i stedet for angrep; på å få kontroll i stedet for å få terrorister til å underkaste seg; på å reagere heller enn å forebygge terrorisme.
- Oppfatte forhandlinger som et middel til å fremme forsoning, mens islamske terrorister ser forhandlinger som en mulighet til å styrke egne evner og posisjoner for å bringe det «vantro» Vesten til underkastelse.
- Leoparder endrer ikke ideologiske flekker, bare taktikk. På samme måte kan Midtøsten ikke endre sine flekker til å bli en praktisk alternativ virkelighet.
- Hvis Vesten oppfattet utfordringen med islamsk terrorisme, og spesielt Det Muslimske Brorskapet, ville det store flertallet av muslimer – som ikke er terrorister! – kunne bli frigjort fra tyranniet til despotiske terror-regimer.
Retter baker for smed
Uttrykket «å rette baker for smed» betyr å straffe en uskyldig for det en annen har gjort, og uttrykket passer godt på den vestlige selvpiskingen.
Sir John Jenkins legger til:
«… Islamismens grunnleggende ideologi – felles for alle dens former – utgjør [en utfordring] for både den internasjonale og nasjonale staters orden. [Å overse denne ideologien] har gitt en mulighet for islamister og andre til å hevde at roten til all radikalisering er sosioøkonomisk undertrykkelse, og at den ideologiske trusselen kommer fra vestlige og andre forsøk på å bekjempe dem. …
Denne [islamske] ideologien er triumfatorisk, totalitær og apokalyptisk. Den er grunnlagt i åpenbaring, ikke i fornuft….
Det er feil å tro at det kan trekkes et klart skille mellom på den ene side voldelige islamistiske ideologer som har som mål å etablere et kalifat basert på sharia ved hjelp av brutalitet, og på den andre side pragmatiske islamistiske ideologer som bruker andre midler [intellektuelle, politiske, kulturelle] – men har samme mål.
Ved å trekke et slikt skille risikerer politikere å feiltolke det standpunktet noen i regionen – inkludert UAE, Egypt, Jordan og Saudi-Arabia minst siden 1990-tallet – har inntatt mot Det Muslimske Brorskapet og dets undergrupper [som er fast bestemt på å velte alle «frafalne», «nasjonale muslimske regimer» og etablere et guddommelig ordinert universelt muslimsk samfunn, som dominerer kloden]….», avslutter Ettinger.
Norske politikere er ikke alene om å slite med å forstå den religiøse motivasjonen til muslimene, det er et gjennomgående vestlig problem, fastholder Ettinger. Liberale og anti-religiøse mennesker deler optimismen hva angår muligheten for demokrati, inkludering og fredelig sameksistens. De forstår rett og slett ikke hva Brorskapet vil og er i stand til.
(Forsidebilde: Fra YouTube)