Nylig så vi Det finst ingen djevel, som NRK har lagt ut på sine nettsider. Direkte oversatt fra farsi er filmtittelen Satan finnes ikke. NRKs beskrivelse av filmen er «Stadig aktuell gullbjørnvinnar frå Iran. Fire sterke historier om dei menneskelege kostnadene av eit system der vernepliktige må utføre dødsstraff».
Den korte, nynorske introen yter ikke filmen rettferdighet. Den er et nattsvart innblikk i hvordan vanlige mennesker må ta forferdelige valg i et land som er underlagt sharia. Fire kortfilmer, filmet i skjul og smuglet ut av landet, har det samme underliggende temaet: Uansett hva du velger, blir livet ditt verre. Skal du ikke se hele filmen, så se i alle fall den første. Se den, og tenk nøye gjennom hva den stadig tiltakende Hamas-relativiseringen i realiteten betyr.
Det tilspisser seg ikke bare ved amerikanske universitetscampuser og i norsk ungdomspolitikk med nyvalgt leder Amrit Kaurs uttalelser om at Støre, Stoltenberg og Tangen er terrorister. Sistnevnte er trukket tilbake og unnskyldt – til tross for at det er lite som tyder på at RU-lederen har endret oppfatning. Poenget er ikke Kaurs retorikk, poenget er at hun ikke er alene om å mene at Israel er verre enn Hamas. Nå har tusentalls bare her i Norge marsjert taktfast siden oktober i fjor. De vil ha våpenhvile, men hvilken fred er det egentlig de vil ha?
Skuddsikre vester og trusler
Lørdag poengterte den tyske journalisten og forfatteren Jan Fleischhauer i sin spalte i Focus hvor underlig det er at høyreekstremisme per i dag ansees å være den største trusselen mot innenriks sikkerhet i Tyskland, mens det er den islamistiske trusselen som gjør at sikkerhetsvaktene utenfor de jødiske skolene ifører seg skuddsikre vester.
Hvorfor trenger vi ifølge innenriksministeren ikke å frykte islamismen så mye? Fordi islamismen, i motsetning til høyreekstremismen, ikke ønsker å styrte systemet. Mon Dieu.
Thomas Haldenwang, president for det føderale kontoret for beskyttelse av forfatningen, maner til ro når det gjelder spørsmålet om muslimers jødehat. Han antar at den åpne muslimske antisemittismen vil roe seg ned igjen når konflikten i Gaza avtar. Dette sa han på et symposium om sikkerhetssituasjonen i Tyskland. Den høyreekstreme antisemittismen er derimot fortsatt en tysk konstant.
Jeg vil gjerne invitere Haldenwang til å besøke Sinai-grunnskolen i München. Hvorfor går sikkerhetspersonalet der i kevlarvester i disse dager? Fordi de er redde for en ny voldsbølge fra høyresiden? Nei. Det er ikke høyreekstremistene de bevæpner seg mot. Det er de muslimske galningene de frykter, unge mennesker med pali-skjerf og Hamas-sympatier som tror de må markere seg ved å angripe en jødisk skole.
For øvrig er det ingen på skolen som tror at situasjonen vil bedre seg med det første. Det er bare å se til Hamburg, der kalifatets venner føler seg så trygge at de åpent demonstrerer for å ekskludere alle vantro, til å begynne med jøder, feminister og homofile. Derav den skuddsikre vesten. En slik sak veier mer enn 12 kilo. Det er ikke noe man går med for moro skyld.
«Når jeg ser bildene av av unge, privilegerte middelklassebarn som roper av full hals i ‘Free Palestine’-slagord, kan jeg ikke la være å tenke at en uke med IS kunne gjøre Palestina-fansen godt», skriver Fleischhauer – med rette.
Nazister er en fare, ingen tvil om det, og det er Reichsbürger også. Men det er langt færre Reichsbürger enn det er islamister. Hvis det er noe demonstrasjonene i Hamburg har vist, så er det hvor selvsikre disse menneskene er blitt. Disse demonstrasjonene er maktdemonstrasjoner.
For den som ikke har tatt demonstrasjonene i Hamburg i selvsyn, kan disse klippene gi en ide om hvordan det så ut:
Hundreds to Thousands of Muslims with the Organization “Muslim Interaktiv” and several other Extremist Islamist Groups held a Rally today in Hamburg, Germany calling for the Establishment of a German Muslim Caliphate as well as the Enforcement of Sharia Law across Europe. pic.twitter.com/AEZD66wucN
— OSINTdefender (@sentdefender) April 27, 2024
Spørsmålet han videre stiller er enkelt:
Hvorfor er det så vanskelig for oss å gjenkjenne demokratiets fiender?
Fleischauer skriver at på universitetene, der morgendagens elite utdannes, er det nå en ikke ubetydelig andel som mener at utbredelsen av islam er løsningen på alle problemer, og den parallellen er ikke vanskelig å få øye på her til lands heller. Vi har da selv en betydelig andel aktivister som er ekspertvasket gjennom utdanningsløpet, og som gis definisjonsmakt både i akademia, politikken og mediene. Også i Norge lever ideen om at den høyreekstreme trusselen er større enn den islamistiske, til tross for at forskningsmiljøene er klokkeklare på at sistnevnte er størst og mest dødelig.
Gaza inngang til terror
Petter Nesser, forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), er blant dem som har påpekt det samme som Fleischauer påpeker. Både på FFIs nettsider, opptak av presentasjoner og i ulike intervjuer, eksempelvis dette podcast-intervjuet med Agenda, påpeker Nesser at trusselen fra islamisme er størst, men den snakkes lite om. Dette er hva jeg har notert ned etter å ha lyttet til sistnevnte intervju med Nesser.
– I Storbritannia er islamistene etablert og har en frihavn. Entreprenører bosatt i Europa, har fått asyl som politisk forfulgte. Mobilisering av europeisk jihadisme. Islam for UK-nettverket, med underavdelinger i Tyskland, Frankrike, ble ikke tatt på alvor i europeiske medier. Spilte på humor. Sosialiserte og utdannet nye jihadister. Profetens Umma i Norge.
– Terror i Europa siden 2014-17: Totalt 20-30 hendelser i året, inkludert planlagte angrep. 6.000 reiste for å tilslutte seg IS. Europeisk politikk var bakpå. Hvor mange terrorplott har vi nå?
– Hardere europeisk kontraterror, fokusert på jihadisme fram til 2018-19-tallet, hvor det blir fokus på høyreekstrem terrorisme. Mange avvergede terrorplott av høyreekstreme, men helt annet nivå enn hva man ser på jihadismen. Jihadismen var trusselen som aldri forsvant, men ingen snakker om lenger. Sammenliknbare data viser at jihadismen er en større, bedre organisert, dødeligere trussel, sammenliknende datasett.
– Høyreekstremismen har virkelig vært dominert av folk som har operert alene.
– Jihadismen er fortsatt en organisert trussel. Men det er et stort nettverk bak. Taktisk tilpasning. Rettferdiggjort ved å hevne profeten Muhammed.
Gaza: Raidkaliseringsfare? Mange er svært frustrert over Vestens rolle.
– Gaza og israelske intervensjoner inn mot palestinere er bakteppe for mye terror, angrepet i Toulouse 2012, Bataclan, knivangrepet i desember der kontaktnett i Frankrike henviste til Gaza. Det forsterker pågående trussel. Risiko for frustrerte unge med politisk engasjement kan bli lokket inn i ekstrem aktivitet, kjent mønster fra England. Fundamentalistiske grupper.
Dannes etter demonstasjoner?
– Gaza kan være en kognitiv åpning, umulig å være nøytral. De som er anti-vestlige får verdensbildet sitt bekreftet.
Kanskje mindre i Norge? Norge skiller seg ut, annerledes.
– Dette kan utvikle seg fort og ukontrollert.
Det som unektelig er sikkert, er at Gaza utløser mange følelser, og man skal ikke lenger enn til England for å se at man kan vinne lokalvalg samtidig som man roper Allahu Akhbar. Om høyreekstremisme er «akselerasjonisme» et mye brukt begrep, men hva skal man da kalle en akselerering der islamister kan vinne valg på sitt hat overfor Vesten?
Ekstatisk Hamas-kjærlighet
Fleischauer trekker fram et begrep Gilles Kepel har lansert, at de amerikanske Ivy League-universitetene tilsvarer Hamas-kjærlighetens Wuhan. Wuhan er som kjent opprinnelsesstedet for koronaviruset.
Frankfurter Allgemeine Zeitung publiserte nylig et innsiktsfullt intervju med orientalisten Gilles Kepel. Kepel regnes som en av de ledende Midtøsten-ekspertene og har utgitt en rekke bøker om politisk islam og jihadismens fremvekst.
Hans syn er dystert. Mens 11. september viste Vesten at den hadde å gjøre med en fiende som foraktet alt Vesten stod for, splittet 7. oktober Vesten. Representantene for det såkalte globale sør hadde lyktes i å utvikle en sterk tilhengerskare ved vestlige universiteter. Dette er en svært bekymringsfull utvikling. Jeg vet ikke om dere har sett bildene fra campus ved Columbia University i New York? Der har studenter campet i en uke og ekstatisk ropt ut sin kjærlighet til Hamas’ sak.
De amerikanske Ivy League-universitetene er Hamas-kjærlighetens Wuhan. Men som det er med epidemier, er de ikke begrenset til ett sted. Selv på Science Po i Paris eller Humboldt-universitetet i Berlin bærer de stolt preg av den islamske martyrkulten som har erklært Vesten krig. Nord er på feil side, sør på riktig side – det er kvintessensen av protestene.
Opptakene av amerikanske studenter som heier fram Hamas har de fleste nå sett. På X flommer det av opptak. Jeg har valgt ut et par poster blant tusenvis. Det første er fra George Washington University, der studenter som «stiller seg solidariske med Gaza» har arrangert en «folkedomstol», der de har universitetets rektor, prorektor, universitetsstyret og politiet blant sine utvalgte på tiltalebenken. Manglende vilje til å sanksjonere Israel gjør at studentene roper opp «dommen». Giljotinen. Halshugging, der altså.
At the George Washington University Gaza Solidarity Encampment today, the protesters held a "People's Tribunal" where they put President Ellen Granberg, Provost Christopher Bracey, the Board of Trustees, @GWPolice, and many others on trial.
Is it normal for students to want to… pic.twitter.com/M8F543q0MV
— Stu (@thestustustudio) May 3, 2024
Vi kan også ta med et klipp fra mer hjemlige trakter i Europa. Pro-palestinske studenter som stilte opp med kombinasjonen Davidsstjernen og palestinaeffekter i møte med jøder som markerte minnedagen for Holocaust. Den 90 år gamle Holocaust-overlevende Lucy Lipiner påpeker det groteske: Aksjonistene står langs ruten der hennes familie gikk fra jernbanestasjonen i Auschwitz til gasskamrene i Birkenau der de ble drept.
These protesters are standing along the same route that my uncles, aunts, and baby cousins walked from the Auschwitz train station to the gas chamber of Birkenau where they were murdered. pic.twitter.com/0LUfPTmHr4
— Lucy Lipiner (@LucyLipiner) May 6, 2024
Nekter å se
Fleischauer løfter fram et i Norge ukjent navn, en kvinnelig biskop som i likhet med vår daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt, synes dialog med Taliban er klokt. Så kan forøvrig tankene ledes direkte til sittende regjering, som ustanselig framholder at det er viktig for «fredsprosessen» å ha kontakt med «alle parter».
Margot Käßmann har måttet tåle mye latterliggjøring for å ha tatt til orde for dialogsirkler med Taliban. Men det finnes litt Käßmann selv i høytstående regjeringsmedlemmer. Det er ingen annen måte å forklare hvorfor utenriksministeren sier at alle i Midtøsten ønsker fred. Nei, Hamas vil ikke ha fred, det vil ikke Hizbollah og houthiene heller, og den iranske revolusjonsgarden vil i hvert fall ikke ha det.
Hvor kommer denne naiviteten fra? En teologisk skolert person vil svare: Dette er rett og slett en konsekvens av en gjennomgripende sekularisering. Vi har ikke lenger noe begrep om ondskap. Med metafysikken har vi ikke bare avskaffet Gud, men også djevelen. Dessverre har ondskapen ennå ikke forstått at den er avskaffet. Derfor blir vi alltid helt sjokkerte når den mot formodning kommer i veien for oss. 68-erne snakket også mye tull. De hyllet Pol Pot og relativiserte stalinismens forbrytelser. Men jeg kan ikke huske at de drømte om å gjøre Berlin om til Kambodsja og Paris til en sibirsk omskoleringsleir.
Problemet er, slik Fleischauer ser det, kombinasjonen av viljen til å tro at enhver muslim er fredselskende og viljen til å gi muslimske særinteresser både gehør og økonomisk støtte. Rettighetspolitikken er forøvrig noe også terrorforsker Nesser har pekt på. I intervjuet det lenkes til over sier han at de sterke rettighetene i Norge utgjør et paradoks i demokratiet fordi det skaper utrygghet.
Mens regjeringen på sine nettsider har lagt ut en påstand om at det er «stor oppslutning om en tostatsløsning» etter å ha vært i fredssamtaler i Riyadh, er nok meningene om dette sterkt annerledes enn Norges romantiske drøm. Palestinian Media Watch følger med på hva som ikke sies i «fredsdialoger», men i palestinsk fjernsyn av ledende figurer i palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden. Man kan vanskelig ta det for annet enn de reelle truslene om framtidige angrep de i realiteten er.
Men viljen til å ikke se det som ligger klart i dagen finnes i dag i alle moderne vestlige demokratier. Fleischauer oppsummerer et faktum som har direkte overføringsverdi til Norge.
I en undersøkelse i Niedersachsen svarte 68 prosent av 15 år gamle elever med muslimsk tro at koranens regler var viktigere for dem enn tyske lover. Litt under halvparten var enige i påstanden om at et islamsk teokrati er den beste styreformen. Dette er ikke oppmuntrende tall.
Hvis vi ikke passer oss, har vi stirret så lenge mot høyre at vi har gått glipp av det faktum at fiendene også kan komme fra helt andre steder. Regjeringen bruker 182 millioner euro i året på å styrke demokratiet. Redaksjonen i Bild har nå tatt en titt på hvor pengene går. Resultatet: Vi bruker mer på kampen mot islamofobi enn mot islamisme. Kanskje vi kunne begynne med å snu forholdet.
Mon det.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde NRK Dagsrevyen 1. mai