Finansiering

Minimum 40 milliarder til ukrainerne i år

Ukrainere fortsetter å strømme til Norge. Nå viser det seg at en voksen ukrainer mottar ytelser tilsvarende lønn over en halv million kroner i årlig støtte fra stat og kommune. I tillegg kommer helseutgifter og utgifter til skolegang. Norge er rausest i Europa, og vi trodde at når krigen er over reiser de hjem. Det er lite sannsynlig, slår lederen av UDI fast.

Nordmenn har mottatt ukrainske flyktninger med åpne armer siden de begynte å komme i 2022. Det skulle bare mangle: et nabofolk i Europa som angripes av en totalitær stat som Putins Russland og utsettes for massiv bombing og overgrep. Selvsagt åpner den norske folkesjela seg da. Alt annet ville vært inhumant.

AS Norges økonomiske politikk

Men så var det staten, anført av politisk ledelse. Nå har det lenge vært klart at i fjor kom det flere ukrainere til Norge enn til resten av de nordiske landene til sammen. Hovedårsaken er enkel: våre høye velferdsgoder. Selvsagt går det gjetord blant befolkningen i Ukraina om den mest smakfulle honningkrukka i Europa – og det har det nok gjort siden krigsflyktningene begynte å komme. Dette er erfaringen fra verden over når folk velger seg ut en destinasjon for å søke beskyttelse, eller for å søke seg et bedre materielt liv. Som kilder har sagt til oss gjennom årene: Folk i Mogadishu er fullt informert – i detalj – om hvilke økonomiske rettigheter de har dersom de tar seg til Norge. Det sørger folk her for å gjøre kjent overfor familie og klaner i Somalia.

Og norsk politikk koster – ikke minst i kommunene. I Asker kommune, velstående sammenliknet med andre kommuner i Norge, fortelles det nå fra NAV-leder Jan Kåre Melsæther, at «Vi har nok blitt overrasket over hvor store utgifter som påløper her».

Asker kommune i Akershus bosatte 340 ukrainske flyktninger i fjor og skal bosette 355 i år. Melsæther skroller nedover dataskjermen som viser utbetalinger til ukrainske flyktninger i fjor.

– Dette er en person som ikke deltar i introduksjonsprogram. Da har han fått 283.000 kroner i sosialhjelp, sier Melsæther.

I tillegg er det utbetalt bostøtte for hele året. For en som bor alene vil den i Asker kunne være knapt 50.000 kroner. Med to barn opp til 70.000 kroner. Eventuell barnetrygd kommer i tillegg.

– Hvor mye måtte man tjent i lønn for å sitte igjen med tilsvarende beløp etter skatt? spør NRK.

– I de beløpene vi har sett eksempler på nå, så må du nok godt over 500.000 i årslønn, sier Melsæther.

Foreløpige tall viser at 72.381 ukrainske flyktninger har søkt beskyttelse i Norge etter krigsutbruddet i 2022. I 2022 kom det 35.920 flyktninger, mens 36.461 kom i 2023. De aller fleste har fått kollektiv beskyttelse, men det er også noen flyktninger som blir vurdert som individuelle asylsøkere. Nå sier leder av UDI, Frode Forfang, at Norge i løpet av 2024 til sammen vil huse rundt 100.000 ukrainere.

Svimlende beløp

Ved å ta dette antallet og gange med et konservativt anslag på 400.000 kroner per hode, liten som stor, ender vi opp på minimum svimlende 40 milliarder kroner. Til sammenlikning er forsvarsbudsjettet for Norge på rundt 90 milliarder kroner i år, mens bistandsbudsjettet ligger på rett i overkant av 50 milliarder kroner.

Anslaget på 400.000 kr i året per hode, inkluderer verken helseutgifter eller skolegang for barna (grunnskolen koster kommunen minimum rundt 150.000 kroner i året per elev i 2024).

I fjor vår registrert jeg de første unge mennene som ankom flyktningmottaket på mitt hjemsted, de var i 20- og 30-årene. De kom i rullestol. I tillegg kommer krigsskadene ved alle andre traumer som krever profesjonell helsehjelp. Anslaget på 400.000 er altså for lavt.

Ser vi på minstepensjonister i Norge er tallene slik: En gjennomsnittlig alderspensjon var på 269.500 kroner i 2022, opplyser Nav, og skal dekke alle kostnader, bolig, mat og alt annet. Dette tilsvarer 22.500 kr i måneden.

Igjen ser vi at personer som tar seg til Norge ivaretas langt bedre økonomisk enn den innfødte befolkningen. Ytelsene til en voksen ukrainer er rundt regnet dobbelt så høy som til en minstepensjonist. Vi snakker ikke om få i antall. Ved utgangen av september 2023 var det 135.900 minstepensjonister i Norge.

Klarer ikke å endre den politiske mentaliteten

Den politiske mentaliteten har knapt vært i nærheten av å begrense ytelser til nye personer i Norge de siste tiårene, enten de kommer fra andre kontinenter eller fra Europa. Våre politikere elsker simpelthen å sole seg i glansen av å være en humanitærpolitisk høyborg. Nå setter vi oss altså nok en gang i en posisjon der folk ser til Norge grunnet nettopp de høye ytelsene.

Før jul varslet regjeringen at det skal strammes inn overfor ukrainerne. De skal ikke som før få barnetrygd fra dag en etter ankomst (som ble etterbetalt for hele året det påfølgende året). Adgangen til at de kan reise på besøk til Ukraina skal også strammes inn (men ikke tilsvarende overfor personer med flyktningstatus fra Somalia, Afghanistan, Eritrea etc.). At vi aksepterte at ukrainere like etter at de ankom her å reise hjem på besøk, er jo knapt til å tro. Igjen vil denne informasjonen senke nordmenns velvilje og åpne armer.

I tillegg skal man begrense innkvartering på flotte hoteller for nyankomne i år. Som om det skulle svekke ønsket om Norge som destinasjon.

UDI forventer altså 30.000 nye ukrainere til Norge i år. Hvorfor så mange hit helt nord i Europa, ikke minst med tanke på at ukrainerne har fått midlertidig kollektiv beskyttelse?

– Der vi skiller oss mest fra andre europeiske land er det som knytter seg til hele integreringsopplegget de får i Norge etter at de bosettes i en norsk kommune, sier Frode Forfang.

– Snakker du da om de 237.000 kronene i årlig introduksjonsstøtte?

– Ja, det er en del av det. Man får bolig og man får en rekke ting knyttet til det å bli bosatt i en kommune, sier Forfang.

– Prinsippet i Norge er at ukrainske flyktninger skal få et integreringsløp som ligner det andre flyktninger får, fortsetter UDI-sjefen.

Midlertidig beskyttelse – virkelig?

Hvorfor i all verden ukrainere skal behandles som permanente flyktninger? Dette er jo å be om at strømmen til Norge fortsetter på høyt nivå.

Man skal ikke sette svake grupper opp mot hverandre, heter det gjerne. Vel, for de fleste av oss vil vi anta at det oppleves som helt urimelig at pensjonister som har arbeidet og betalt skatt i flere tiår, avspises med smuler sammenliknet med nyankomne, dertil med midlertidig opphold. Dette er oppskriften på å så mistillit i fellesskapet. Dessuten tærer de høye utgiftene til ukrainere på statsbudsjettet. Tross oljepenger må det prioriteres. Altså må noe prioriteres bort – som erfaringsmessig rammer den opprinnelige befolkningen.

Det er grunn til å anta at velviljen i Norges befolkning vil fortsatt være høy dersom midlertidig beskyttelse faktisk betydde retur når krigen er over. Regelen i dag er at dersom man får innvilget midlertidig beskyttelse i fire påfølgende år, får man permanent opphold. Dersom krigen i Ukraina ikke er over innen utgangen 2025 – året for nasjonalvalg – får altså alle ukrainere som kom i 2022 permanent opphold.

Personer som faller innunder regelen gis midlertidig oppholdstillatelse for ett år av gangen i inntil tre år totalt. Tillatelsene gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Først dersom det gis en midlertidig tillatelse det fjerde året etter en individuell vurdering, vil tillatelsen danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, på link linje med ordinære asylbehandlinger.

Det er verdt å minne om at da bosniere i 1992 under krigen på Balkan kom til Norge fikk alle 8.000 av dem fikk alle kollektiv beskyttelse, og de ble i Norge de aller, aller fleste av dem, i stedet for at de reiste hjem og tok ansvar for gjenreisningen av landet sitt. I dag er Bosnia i et ferieland for dem, og et land der de besøker familie.