Gjengkriminalitet

Ungdomskriminell (15) i retten: Innrømmer ingen skyld

Den første ungdomkriminelle er blitt stilt for retten etter at ungdomskriminaliteten skjøt fart i Drammen i 2023. Den 15-årige gutten fremstår som grenseløs og helt uten eget ansvar. Moren hevder gutten er havnet i et dårlig miljø. Men ellers består saken av alle de kjente elementene, og dommen kommer ikke til å avskrekke noen. 

Fram til 1. november i år hadde det blitt registrert 381 straffbare forhold for ungdommer under 18 år i hele Drammen, 95 på Strømsø. Det er tre ganger så mange som i hele fjor, melder Drammens Tidende (DT). Og etter økningen står nå den første tiltalte ungdomskriminelle i retten.

Ingen lar seg vel heller overraske over at 15-åringen er somalisk statsborger, vel, utenom dem som hevder at kultur ikke betyr noe.

15-åringen er tiltalt for ran av en 14-åring og to tilfeller av vold, det ene mot en politibetjent.

 – Fine sko

Ranet av 14-åringen begikk tiltalte på Strømsø på høylys dag søndag 16. juli. Da hadde 15-åringen hengt i byen, hvilket han ofte pleide å gjøre, rapporterer DT, hvorpå han ble oppmerksom på 14-åringen som han syntes hadde fine sko. Han fikk 14-åringen vekk fra vennene sine og da de var alene forlangte han å få skoene.

– Han sa: «Nå tenker jeg at du tar av deg skoene, eller så bæder (å miste besinnelsen, red.) jeg på deg», fortalte offeret i avhør.

15-åringen nektet for å ha truet med å «bæde», og mente at 14-åringen kanskje oppfattet han som aggressiv, hvilket han selv mener han ikke var. «Jeg snakket med rolig stemme og hadde hendene i lomma», hevdet han.

Men akkurat at han hadde hendene i lomma var noe offeret fryktet handlet om at han hadde kniv.

Overvåkingsvideoen viser hvordan 14-åringen tar av seg skoene sine og gir dem til 15-åringen.

Han får ranerens sko i retur, og tror han skal få bruke dem. Den gang ei. Ranerens gamle sko får offeret beskjed om å putte i sekken til gjerningsmannen, som så går av gårde.

På spørsmål om hvorfor han ranet til seg skoene, som var verdt 2.000 kroner, var svaret kort og godt at «de var fine». Samtidig hevdet han at han verken hadde tenkt å bruke dem eller selge dem. Hvilke står i kontrast til at han faktisk tok dem på seg.

I ettertid har 14-åringen klandret seg selv for å ha blitt ranet.

Vold mot politibetjent

Voldshendelsen mot politibetjenten skjedde på Kongsberg. Det var i juni at politiet på Kongsberg ble tipset om at en ungdomsgjeng hadde samlet seg for å slåss, hvor de også skulle være bevæpnet med blant annet kniv og kjetting.

Betjenten forklarte i retten at politiet oppsøkte en guttegjeng på 10-15 personer på togstasjonen, der særlig en utmerket seg: 15-åringen. Da politiet forklarte hvorfor de var der, begynte 15-åringen å le. Siden 15-åringen passet til beskrivelsen de hadde fått, tok betjenten han til siden.

Det hevdet 15-åringen var rasistisk. Videre mente han at betjenten ikke hadde rett til å kontrollere ham. Han trengte heller å vise ID, ettersom han ikke hadde gjort noe galt.

Samtidig begynte andre fra gjengen å flokke seg rundt betjentene. Etter å ha nektet å vise ID i en halvtimes tid, prøvde 15-åringen å gå av gårde. Da betjenten tok i ham, fyrte 15-åringen seg for alvor opp:

– Han skrek flere ganger før han slo meg i brystet, forklarte betjenten.

Også dette hendelsesforløpet avviste tiltalte.

– Han holdt hendene mine hardt. Det går ikke. Jeg ble skikkelig irritert, rev meg løs og dyttet ham med begge hender i brystet, hevdet 15-åringen.

Men en video, som ungdommene selv filmet, viser en aggressiv 15-åring som «planter høyrehånda si i brystet på betjenten». Rett etter stikker 15-åringen av gårde. Samtidig hevder 15-åringen at han har «et godt forhold til politiet». Han forteller også retten at det ikke var hans intensjon å skade politibetjenten, men å «få han vekk. Jeg ville ikke ha noe med ham å gjøre».

Han sa ikke unnskyld

15-åringen er også tiltalt for en voldshendelse på Strømsø, to dager etter at han fylte 15 år, altså over straffbar alder. Det handlet om at en bærumsgutt som var observert i Drammen, og ifølge tiltalte var denne «bæringen» skyldig han en unnskyldning for en angivelig voldshendelse i Sandvika et halvt år tidligere.

– Jeg vet ikke om det var han som slo meg den gang, men han var til stede, sa 15-åringen i retten.

Men gutten fra Bærum ville ikke beklage, og dermed slo 15-åringen han ned. Også denne hendelsen er filmet. Filmen viser at flere ungdommer flokker seg rund «bæringen» før de går til angrep på ham. Bæringen faller om og blir utsatt for flere slag og spark mens han ligger nede, blant annet mot hodet.

Voldsofferet har i avhør forklart at da han gikk av bussen Drammen, ble han oppsøkt av to-tre drammensere. «Plutselig strømmet det flere til, og han anslo de ble 10–15 stykker, hvor de fleste var maskerte.»

– Når det kom så mange, skjønte jeg det kom til å gå skeis. Så begynte det å hagle slag og spark.

15-åringen nekter straffeskyld:

– Jeg synes det er get back (hevn, red.) for at han og kompisene hadde jumpa (angrepet, red.) meg tidligere. Han sa aldri unnskyld. Jeg ga ham sjansen til å si det, og derfor synes jeg ikke at jeg skal straffes for det, var 15-åringens forsvarstale.

Mor: strider mot vår familieverdi og vår kultur

Guttens mor beskrev i retten en sønn som er både fin og snill, og hvor «dette var første gang noe slik som dette hadde skjedd».

– Dette strider mot vår familieverdi og vår kultur. Det er uakseptabelt, hevdet mor.

Samtidig sa hun at sønnen har «store sinneproblemer» og er havnet i feil miljø. Hun fortalte videre at hun som mor har «prøvd å følge ham, lete etter ham og være streng», men at han er «veldig annerledes» enn de andre barna hennes.

– Vi forsøker å gjøre tiltak for at han ikke skal bli sint, men han blir det likevel. Jeg gjør det jeg kan fra min side, sa mor.

Ifølge mor trenger sønnen hjelp.

– Han trenger profesjonell hjelp og oppfølging. Vi trenger hjelp for at han ikke skal ruse seg, og for at han skal havne i et godt miljø.

Om mor mener gutten trenger hjelp, så er 15-åringen mer avvisende. For når retten spør om han framfor ordinær fengselsstraff ønsket ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging bestående av krav til å møte på skolen, mestre konflikter, fokusere på nettverk og venner, søke jobb, trene, samtaler om valg og konsekvenser samt ruskontroll, er svaret nei.

– Jeg har hatt oppfølging en god stund, men vil ikke ha det lenger.

– Hvorfor ikke, spurte forsvareren Knut Halvard Austad.

– Fordi jeg ikke vil. Jeg har ikke noe annet svar, svarte han lettere irritert.

Kultur

Det som formidles fra retten av Drammens Tidende er enn historie man har hørt så altfor mange ganger før. En mor som ikke har kontroll på sønnen og som «skylder» på guttens sinneproblemer. Men disse har også sin grunn, og etter selv å ha erfart somaliske miljøer, så vet man at vold i hjemmet er en del av barneoppdragelsen. Det er kulturelt. Gutten har etter all sannsynlighet vokst opp i et hjem som er preget av en fryktkultur, men nå er han så gammel at han har tatt styringen selv.

Når mor forteller at guttens oppførsel «strider mot vår familieverdi og vår kultur», hadde dette vært uhyre interessant å følge opp. Hva tilsier deres familieverdier og deres kultur? Og hva sier våre familieverdier og vår kultur? Dessuten er det vel å anta at mor og familien også tilhører et miljø, og det ville vel ikke overraske om man er mest sammen «med sine egne».

Den frykt- og æreskulturen som 15-åringen kjenner, bruker han nok også i det miljøet han tilhører – og han er neppe noe underdog i miljøet han har «havnet i». Noe mor synes å tro ikke er guttens (og hennes) ansvar, men noe som har skjedd helt tilfeldig.

15-åringens mangel på respekt overfor autoriteter, selv politiet, er også en gjenganger. Det er en selvforherligelse som i vestlig kultur er relativt ukjent, mens som kan være en livsnødvendighet i for eksempel somalisk kultur. Du må lære å ta vare på deg selv og dine, for det er ingen andre som gjør det. Derfor kan han også «kreve» et par sko som ikke tilhører han. Derfor kan han rettferdiggjøre at han kan slo ned noen som ikke gir han den unnskyldningen han har gjort krav på.

Når gutten ikke ønsker mer oppfølging sier det i grunnen alt (og den oppfølgingen han har hatt burde kanskje underlegges en evaluering?). Han er vant til at det er han selv som bestemmer og forventer å kunne bestemme igjen. Og det får ikke avskrekkende konsekvenser om han gjør som han selv ønsker. Heller ikke denne gangen.

Dommen som er foreslått er betinget fengsel i fem måneder med en prøvetid på 2 år. Det betyr at han slipper straff dersom han ikke begår nye lovbrudd de to neste årene, samt en oppreisningserstatning på kr. 15.000 til hver av ofrene.

Nybrottsarbeid som uteblir?

Drammens Tidende som kjenner morens identitet kunne gjort viktig nybrottsarbeid dersom de hadde forsøkt å gjennomføre et intervju med henne (hvilket vi regner med de ikke har gjort, da de ikke sier noe om det). Mens norske medier generelt er fornøyde med å fungere som mikrofonstativ for klagende og fortvilte minoritetsrepresentanter, finnes det jo i den egentlige journalistiske verden en mulighet for å stille spørsmål til intervjuobjekter. Her er en forslagsliste:

– Du er opptatt av gode familieverdier og kultur. Hvordan ser disse ut og hva slags oppdragelse har du gitt gutten? Hva konkret har du gjort når du sier du har «gjort det du kan»?

– Når du nevner familieverdier og kultur er det rimelig å anta at du mener de skiller seg fra de norske familieverdiene og den norske kulturen. Hvilke forskjeller vil du trekke fram? Hva tenker du om norske familieverdier og norsk kultur?

– (Avhengig av når familien kom til Norge) Har gutten gått i barnehage? Hvis nei, hvorfor ikke? Hvis ja, hva slags tilbakemeldinger fikk du av personalet?

– Hva slags tilbakemeldinger har du fått fra skolen i de årene gutten din har vært elev? Har du deltatt i foreldremøter? Stilt opp på konferansetimer?

– Har noen uttrykt bekymring for gutten din noen gang? Hvis ja, hva besto bekymringen i og hva tenkte du om det?

– Hvorfor henger gutten din i byen?

– Hvilke venner har gutten din? Er de fra samme kultur og familieverdier?

– Har du latt gutten din delta i aktiviteter på lik linje med andre barn?

– Hvis du tenker tilbake, finnes det noe du ville gjort annerledes med gutten din i oppveksten? Hvis ja; hvorfor? Hvis nei; hvorfor ikke?

Værsågod, journalister, bare forsyn dere. Et slik nybrottsarbeid ville kunne hjulpet mange.