At politiet er i krise er ingen hemmelighet. Det har ikke manglet på kritikk av regjeringens prioriteringer fra politihold, og en nylig utført undersøkelse viste at mange politiansatte vurderer å slutte i jobben. Tilsvarende la forbundsleder Unn Alma Skatvold på en pressekonferanse i november fram en rekke begrunnelser på hvorfor Politiets Fellesforbund mener at Norge er på vei mot svenske tilstander:
1) negativ kriminalitetsutvikling
2) negativ bemanningsutvikling
3) nedbygging av fagmiljø
4) for stor arbeidsbelastning og økt sykefravær
5) skjerpet trusselbilde og økt konfliktnivå i samfunnet
6) politikere som bortforklarer
Det er dette som er bakteppet når man skal forstå de skyhøye henleggelsestallene i hovedstaden. I møte med en innvandret voldskultur, må mer «dagligdags» kriminalitet vike – politiet mangler rett og slett ressurser til å etterforske eksempelvis simpel vinningskriminalitet. Butikk- og restauranteiere Avisa Oslo har snakket med, forteller at de ikke lenger gidder å anmelde tyverier, vel vitende om at det ikke er verdt bryderiet og tidsbruken. Anmeldelsene blir jo likevel henlagt, framholder de. Tallene viser at de med all sannsynlighet har rett i det.
Rask økning
Det er henleggelsestall siste fem år avisen har fått innsyn i, og disse øker fra år til år.
«Merk at flere henleggelseskoder gir oppklart-status» står det til og med. Og tallene viser to forhold; Antallet kriminelle handlinger som anmeldes øker, og det samme gjør antall henleggelser. Mens det i 2018 var en henleggelsesprosent på 68,4 prosent, er tallet oppe i 74,8 prosent i begynnelsen av desember i år.
Man kan trygt fastslå at det er gode nyheter for de vinningskriminelle, som i praksis kan gå inn i en butikk, hente det de har lyst på, og deretter forvente at det er mer sannsynlig at det går helt greit enn at de kan forventes å bli straffeforfulgt.
At butikkeiere er oppgitt er ikke rart. Selv vold og tyverier der gjerningsmannen er kjent blir henlagt.
Eier av Cru Vin & Kjøkken fortalte at de tok bilde av førerkortet til en mann som gikk fra en regning på 11.000 kroner, men likevel fikk saken henlagt.
En annen mann fortalte AO i november at han hadde anmeldt en episode der han ble utsatt for blind vold i Botsparken. Også denne saken ble henlagt, skriver avisen.
Selv om tallene for Oslo er høye, er henleggelse av mindre alvorlig kriminalitet et kjent fenomen i alle hjørner av landet. Undertegnede har selv erfart en gjennomgående henleggelsespraksis av forhold politiet ellers sier de er opptatt av å prioritere; trusler og hensynsløs adferd ved skremmende opptreden. Tilbakemeldingen er den samme hver gang: Fortsett å anmelde.
Men til hvilken nytte? En butikkeier Avisa Oslo har snakket med sier rett ut at hun ikke prioriterer å anmelde tyverier lenger, selv om tyveriene skjer ukentlig. Hun påpeker at det gir henne økonomisk belastning å anmelde, ganske enkelt fordi hun må hente inn en vikar for å bruke tid på å dra til politiet, og når saken likevel høyst sannsynlig blir henlagt, har hun kommet til at det ikke lønner seg.
Prioriteringer
Politiinspektør Audun Kristiansen i Felles enhet for påtale sier til AO at andelen prioriterte saker som oppklares er høy, som for eksempel drap og drapsforsøk.
Vinningskriminalitet – altså ran og lignende – har derimot lav oppklaring, vedgår han.
– Politiet vil aldri oppnå å få tilstrekkelig ressurser til å etterforske alle straffesaker, og må foreta strenge prioriteringer på hva som skal etterforskes eller ikke, sier han.
Han påpeker videre at det er mange mennesker som er på gjennomreise i Oslo, og at reisende kriminelle kan være vanskelige å etterforske, men det han ikke påpeker er at kriminaliteten er direkte innvandringsdrevet, selv om han selvsagt er klar over det.
Regnestykket er enkelt. Med en enorm økning i ungdoms- og voldskriminalitet, inkludert drap og drapsforsøk, må mindre alvorlige saker vike. For publikum betyr det i praksis at den generelle tryggheten blir lavere, og at man selv må ta forholdsregler for å forhindre at eksempelvis sykler eller annet blir stjålet.
Det er en utvikling som er direkte negativ, og en som har erfart og skrevet om nettopp sykkeltyverier er Høyre-politiker i Asker, Simen Sandelien. I Budstikka skrev han om henleggelsesprosenten på slike tyverier, som i Asker er på hele 97 prosent.
Det er frustrerende at folk blir utsatt for tyverier selv når de har parkert i sykkelhotell eller når sykkelen er fastlåst i garasje bak låste porter.
Likevel bør vi kunne gjøre mer for at folk skal kunne oppbevare sine eiendeler trygt både privat og i våre sentrumsområder.
Våre offentlige rom skal tilhøre innbyggerne og ikke de kriminelle.
Feilprioriteringer
Da Sandelien senere på året opplevde sykkeltyveri nummer to, var han ikke bare desillusjonert vedrørende politiets evne til å etterforske saken, han var også opprørt over feilprioriteringer politiet er pålagt fra politisk hold. På Facebook skrev han som følger:
I et samfunn med mye alvorlig kriminalitet og knappe ressurser, er likevel denne typen prioritering kanskje mulig å akseptere.
Derfor er det ekstra vondt å lese om hvilke typer uvesentligheter som politiet og rettsystemet faktisk bruker tid på.
Hvorfor er det slik at ordene som Bernt Hulsker har sagt i fylla på et utested ikke bare prioriteres for etterforskning av politiet, men fører til en rettsak der mannen møtes med påstand om en diger bot og betinget fengsel? Hvorfor er dette mer vesentlig enn sykkeltyvene som stjeler fra meg?
Hulsker var åpenbart ikke en høflig og trivelig gjest denne kvelden, men det er likevel bare snakk om ord.
Hvorfor skal politi og påtalemyndighet bruke ressurser til å dømme over retoriske nyanser i et munnhuggeri i fylla, samtidig som de neglisjerer ekte kriminelle.
For meg er dette en feilprioritering som jeg vil at vi gjør noe med som samfunn.
Det er et tankekors at politiet må bruke sine knappe ressurser på ordbruk som enkelt sanksjoneres sosialt, men slik er det altså. Politiet står i en underlig pålagt spagat mellom alvorlig, ofte innvandret voldskriminalitet og en ikke alvorlig «ytringskriminalitet», der offer som regel også har innvandringsbakgrunn. Den kriminlaiteten som får følger for folk flest, blir ganske enkelt henlagt.
– Politiet vil aldri oppnå å få tilstrekkelig ressurser til å etterforske alle straffesaker, og må foreta strenge prioriteringer på hva som skal etterforskes eller ikke, sier politiinspektør Kristiansen til Avisa Oslo.
Det har han unektelig rett i. Men det hadde nok vært klokt av landets politikerstand å både øke ressursene politiet får til rådighet og overlate prioriteringsarbeidet til operativt personell som vet hvor skoen trykker. Når tre av fire anmeldelser i hovedstaden blir henlagt er det ikke lenger slik at politiet er til for alle. Det er ganske enkelt ikke holdbart.