Demografi

Volden i Sverige vekker oppmerksomhet også i Financial Times

Financial TImes har tatt turen over dammen og sett på den voldelige gjengkrigen som ryster Sverige. Det er krise, fastslår amerikanerne.

«En velstående nasjon kjent for sine progressive verdier kjemper nå med et av de høyeste nivåene av dødsskytinger i Europa», er Financial Times (FT) åpning av artikkelen, fulgt med følgende tabell:

Den oppmerksomme leser registrerer at tallene er per 2020, og da vet vi alle at siden har det bare blitt verre. Det suppleres av FT med følgende:

Pilen forteller oss om Sveriges reise til en mislykket stat, eller det som en viss kar kalte shithole country.

Ved utgangen av oktober i år hadde det vært 48 dødelige skytinger i dette landet på 10,5 millioner mennesker, skriver FT, og peker på at det i 2022 var en rekord på totalt 62, opp fra 45 i 2021. Hvor Sverige havner for 2023 gjenstår å se, men med flere skyteepisoder i uken, for ikke å si daglig, er sjansen absolutt tilstede for å slå 2022-rekorden.

«Den voldelige gjengkrigen ryster Sverige» er FTs overskrift, men sannheten er vel at den ryster hele Europa. Problemet er at man ikke blir enige om hvorfor Sverige er havnet i denne situasjonen.

Den ene siden av de meningsbærende peker på «uansvarlig innvandring», den andre på «systemsvikt», altså sosiale faktorer, som igjen har medført til sviktende integrering. Men én ting er begge sider enige om: «Ingen tok volden og gjengstrukturene på alvor før det var for sent.»

Demografi

Det bør ikke være så vanskelig å forstå hvorfor Sverige er der de er i dag. For «uansvarlig innvandring» og «systemsvikt» henger nøye sammen, da det første fører til det andre. Da Brochmann-utvalget pekte på betydningen av å ha en innvandring som landet kan absorbere, var det en presis beskrivelse som favner det vi betegner som en bærekraftig innvandring. Her har Sverige sviktet totalt.

Ved inngangen til 2023 hadde Sverige en registrert befolkning på 10 521 566 personer. Av disse har 6 878 225 foreldre som er født i Sverige, som utgjør 65,4 prosent av totalbefolkningen. Det forteller oss at over 3,6 millioner har én eller begge foreldrene født i utlandet. De som har én utenlandsfødt foreldre teller 816.209 (7,8 pst), men disse regnes statistisk ikke med i innvandrerbefolkningen. Da står vi igjen med en innvandrerbefolkning på 2 827 122 (26 pst av totalbefolkningen) der 681.448 er født i Sverige (2. generasjon). Til sammenligning hadde Norge ved inngangen til 2023 en innvandrerbefolkning på nesten 1,1 million (20 pst av totalbefolkningen), der ca. 214.000 er 2. generasjon.

Av innvandrerne (altså 1. generasjon) var over 845.000 fra Asia, mens nesten 251.000 er fra Afrika. I Norge var tallene for samme grupper i overkant av 265.000 fra Asia og i underkant av 106.000 fra Afrika. Sverige har også, som Norge, mange innvandrere fra Europa. Om lag 911.000 kommer fra Europa, innenfor eller utenfor EU. I Norge er tallet nesten 463.000.

Så er tallenes tale per 1. januar 2023 én ting, noe annet er fødselsratene. Som kjent får verken etniske svensker eller nordmenn nesten ikke barn lengre, der en rekke av innvandrergruppene er langt mer produktive. Ergo så er vi i gang med en befolkningsutskiftning. I Sverige var det en nedgang på 0,2 prosent fra 2021 til 2022 av personer med to svenskfødte foreldre, mens innvandrerbefolkningen økte med 2,7 prosent.

Nå må Sverige som Europas humanitære stormakt gjennom en årrekke betale prisen. At den økende volden og gjengproblematikken ikke skyldes innvandringen lar seg ikke lengre skjule.

Ser vi på det øverste diagrammet, ser vi også hvilke land som ligger lengst ned. Det forteller kanskje sitt.