Islam

Iranske frihetskjempere med massiv støtte til Israel

"Kvinne, liv, frihet" ble slagordet til iranere som reiste seg i massiv protest mot det islamske, undertrykkende mullah-regimet i Iran etter at Mahsa Amini (22) døde i moralpolitiets varetekt. Nå reiser de seg igjen, og de er ikke i tvil om hvem de støtter. -Israels kamp for frihetsverdier er vår kamp, sier iranere som lever i frihet i Vesten. - Vi står sammen med folket i Israel og vi fordømmer alle terrorangrep på sivile, vi fordømmer Hamas og vi fordømmer den antisemittiske oppførselen vi ser spre seg i Vesten.

Før den iranske revolusjonen i 1979 var det sjah-styrte Iran Israel-vennlig og stadig mer sekulært. Det er mange iranere som fremdeles husker, mange iranere som fremdeles vet, det Vesten synes å være i ferd med å glemme. Kanskje har vi levd i fred og fordragelighet så lenge at vi har glemt frihetens pris, men det har ikke iranerne. De vet hva det innebærer å bli underlagt det muslimske regimets åk, og de advarer mot de tiltakende pro-palestinske kreftene.

– Dette er Irans utstrakte arm. Dette er terror. Hamas, Hizbollah, de er akkurat det mullahene ønsker, de ønsker undertrykkelse og død over friheten, ser dere ikke det? er gjennomgangstematikken blant demonstrerende iranere i Vesten. De demonstrerer for Israel, Midtøstens eneste demokrati, og de gjør det fordi de vet hva de snakker om.

På X florerer de, mye tydeligere og med mindre skam enn europeere som tar Israel i forsvar. Da det ble arrangert en demonstrasjon til støtte for Israel, deltok mange iranere. De knytter «Kvinne, liv, frihet»-kampanjen i Iran til krigen i Midtøsten.  – Vi kjemper mot samme fiende, sa iranske Lily i en appell.

– Den islamske republikken støtter, trener og er den største økonomiske bidragsyteren til terrorisme i Midtøsten, sier hun, før hun sier at mullah-styret holder hele hennes land, Iran, som gisler, samtidig som de utfører angrep mot et frihetselskende, demokratisk land.

– Grusomhetene vi har vært vitne til, mot kvinner, barn, babyer, gamle, deltakere på festival, ungdommer som feiret fred. De samme grusomhetene som blir feiret i London, Paris, Milano og i hele Amerika, grusomhetene som er ren antisemittisme, nå er de samme grusomhetene her. Folk som snakker om folkemord, om etnisk renskning, om hat mot menneskeheten… Hvor er deres menneskelighet?

– Når de sier «from the river to the sea» – så roper de taktfast for folkemord.

Hun sier at Irans folk står på det israelske folkets side, på hennes side, på humanitetens side.

– Ned med den islamske republikken, ned med Hamas, ned med Hizbollah! Kvinne, liv, frihet! roper hun.

Hun er ikke alene. En av dem som var raskest ute med å påpeke både det samme her i Norge er også fra Iran. Høyre-politiker Mahmoud Farahmand var klokkeklar på at Hamas, Islamsk jihad og Hizbollah ble etablert og utviklet med Irans hjelp. «Det er nokså klart at disse gruppene får sine ordrer direkte fra Teheran», skrev han i Minerva allerede dagen etter terrorangrepet.

Vesten skjønner ikke

Iranere synes å ha en svært klar forståelse av at krigen mellom Hamas og Israel må forstås som en sivilisasjonskamp, en kamp mellom islam og demokratiske frihetsverdier. Potkin Azarmehr lar seg forferde av det han omtaler som vestlig stupiditet. Han viser til en pro-palestinsk demonstrasjon i London, der en mann bestemte seg for å møte opp med skiltet «Hamas er IS». Han ble ikke akkurat ønsket velkommen av pro-palestinerne, de ble aggressive, dyttet ham, tok skiltet fra ham og oppførte seg truende.

Iranske Azarmehr beskriver London-politiet som «det mest meningsløse og teite politiet i verden». Metro Police var ikke opptatt av å få tak i de pro-palestinske, aggressive demonstrantene, men arresterte i stedet mannen som ville demonstrere mot terrororganisasjonen Hamas.

Det må være et underlig skue å se Vestens møte med Hamas-supportere fra en eksil-iraners ståsted. I eget land har folk mistet livet i hopetall for å demonstrere for helt basale frihetsrettigheter, mens i Vesten, der frihetsverdiene er så etablerte at de er blitt en slapp selvfølge, bøyer både myndigheter og unge demonstranter av for ethvert krav som kommer fra minoriteter, selv når kravene er i direkte strid med frihetsverdier.

Frihetsverdier på spill

Da Norge tidligere i år – hårreisende nok – valgte å delta i feiringen av 44 år islamsk tyranni i Iran, skrev en av Irans fremste regimekritikere at det er «utilgivelig å delta i maktovertakelsesjubileet til det mest illegitime og kriminelle regimet. Demokratiske regjeringer må boikotte de skammelige seremoniene i Teheran 9. februar.»

Samme regimekritiker er nå ikke nådig overfor hva Hamas har gjort – eller hvilken side man bør stå på. Hamed Esmaeilion tror at en nøkkel til å ende krigen i Midtøsten er å felle det sittende mullah-regimet i Iran.

Han skriver at mens krigen ruller brutalt videre mellom Hamas og Israel, er det selvsagt å fordømme Hamas’ grusomheter. Han fortviler over sivile tap på begge sider, men er ikke i tvil om hvilken ideologi som står ansvarlig. Han ser den samme ideologien i aksjon i hjemlandet Iran.

I mellomtiden fortsetter det islamske regimet i Iran å hisse krigen videre. De kvalmende uttalelsene og krigshisserne fra revolusjonsgarden og det islamske regimets tjenestemenn som støtter drap på uskyldige sivile, framsnakker den samme selvrettferdige ideologien som ikke har respekt for liv, og bruker ideologien til å ta flere uskyldige liv. Herskerne i det islamske regimet som har begått alle tenkelige forbrytelser mot iranere de siste 44 årene, fortsetter å kreve flere ofre hver dag.

Midtøsten er nå fast i en dyp og historisk krise, men et fritt og demokratisk Iran kan bidra til å endre status quo, fortsetter han.

Med et unnfallende Vesten er det vanskelig å se for seg at Esmaeilions fred- og forsoningstanker er snart forestående. Mens norske myndigheter fatter så stor sympati med palestinere at de sender en halv milliard rett i hendene på Hamas, vet i alle fall en god del eksil-iranere hva som står på spill: Kvinne, liv, frihet.

(Illustrasjonsfoto: Malt av Kurt Westergaard)