I Danmark som i Norge messes det stadig om arbeidslinjen og om å gjøre sin plikt for å kreve sin rett.
En ny analyse fra Dansk Metal viser at flere innvandrerkvinner tar på seg «arbeidsplikten», som ikke minst statsminister Mette Frederiksen (S) har påpekt gang på gang. Dette var en gruppe som også i hennes åpningstale i Folketinget 3. oktober fikk spesielle ord med på veien. Hun understreket at alle innbyggere, også kvinner med ikke-vestlig bakgrunn, skal bidra til samfunnet ved å delta på arbeidsmarkedet.
Siden folkevandringskrisen i 2015 har andelen sysselsatte innvandrerkvinner kun gått én vei: Opp. Det handler ikke minst om at Danmark gjør det motsatte av Norge – de gjør det stadig mindre attraktivt å stå utenfor arbeidslivet. Dette ble enda mer prekært etter den høye innvandringen fra 2015.
Spesielt kvinner fra MENAPT-landene, som inkluderer land i Midtøsten og Nord-Afrika samt Pakistan og Tyrkia, har fått markant høyere sysselsetting.
I 2015 var bare 35 prosent av kvinnene fra MENAPT-landene sysselsatt. I dag er dette tallet steget til 53 prosent. Det må kalles formidabelt.
Blant andre ikke-vestlige kvinner har også sysselsettingsgraden økt, fra 49 prosent til 63,5 prosent.
For begge grupper er imidlertid tallene fortsatt lavere enn sysselsettingsgraden til etniske danske kvinner, som er på 76,6 prosent.
— Utviklingen vi ser med stadig flere innvandrerkvinner i arbeid er meget markant og enestående, sier Hans Lassen, som eier konsulentfirmaet Sisyfos, til Børsen.