Det er så man må klype seg i armen når man leser denne helgens avsløring i VG, et meget grundig arbeid utført av flere av avisens journalister i samarbeid med finske journalister og Namdalsavisa.
Et drap og løgner
Bakteppet er nitrist. Marita Strøm, den gang 32 år, traff en asylsøker i Namsos i 1998, Osman Omer Osman, som oppga i sin asylsøknad å være 18 år, født i 1979 i Nord-Irak. Året etter giftet de seg i en seremoni i hans hjemland (hvordan kunne han dra tilbake så raskt?). Norske myndigheter godkjente ikke ekteskapet inngått i Irak.
I 2004 innvilges irakeren norsk statsborgerskap, og han tar med seg Marita og deres tre døtre på «ferie» til Irak. Under en kjøretur med Marita og de to eldste døtrene på 4 og 2 år, stanses de av en annen bil, og en mann trekker pistolen ut vinduet og skyter Marita til døde, mens eldste datter får skuddskader på den ene hånden.
Osman pågripes av irakisk politi, som raskt kan konstatere at mannen har løyet om sin alder i asylsøknaden i Norge (sju år eldre enn oppgitt). Hans egentlige navn er dessuten Faraidun Latif Sharif.
På dramatisk vis frakter norske myndigheter jentene ut av Irak til Norge, mens Marita gravlegges i Namsos.
Etter først å ha benektet at han stod bak bestillingsdrapet utført av hans venner, tilstår Sharif raskt de faktiske forholdene, et drap han betalte 8.000 dollar for. Motiv: økonomiske forhold og uenigheter i ekteskapet. Marita skal også ha truet han med å gå til norske myndigheter og forteller om løgnene hans, altså falsk identitet, og at han også hadde smuglet sine to brødre inn i Norge (utvist i 2007 grunnet drapstrusler mot Marita Strøms søster og løgner om identitet).
Dommen for drapet på Marita ble døden, men etter sju år klarer Sharif sammen med andre innsatte å grave en 80 meter lang tunnel som tar dem ut av fengslet.
I Norge går alarmen umiddelbart, og døtrene får beskyttelse av myndighetene og politiet her, man vet jo ikke hvor morderen, deres biologiske far, har flyktet.
Nytt asyl og nye løgner
Etter rundt tre år, i 2014, dukker en asylsøker opp i Finland. «Han oppgir å hete Abdulrahman Naef, og at han kommer fra Syria – et land som på den tiden står midt i en blodig krig», skriver VG. Naef får bosetting og flytter til et sted ved Helsinki.
Naef må avgi fingeravtrykk i asyl-prosessen, og det er da finske myndigheter oppdager jukset: fingertuppene er ødelagte.
I til sammen 11 år har Naef levd i frihet etter drapet på Marita.
En onsdag i forrige måned oppsøker VG ham på arbeidsplassen hans, et bilverksted.
«Etter arbeidstid kommer han ut av porten – i rask gange mot bilen sin.
Det er nå vi, to norske og én finsk journalist, tar noen skritt frem, spør om det er han som heter Faraidun Latif Sharif – og presenterer oss», og reporterne forteller hvem de er og hvorfor de er der og ber om intervju.
Sharif er bitter på norske myndigheter fordi de ikke «gjorde mer» for «å hjelpe» ham (sic).
– Irak hadde ingen rett til å idømme en norsk statsborger dødsstraff. Hvorfor grep ingen inn den gangen?
– Men du var også irakisk statsborger?
– Det er sant at jeg også er fra Irak, men passet mitt sa at jeg var fra Norge. Jeg har tre barn som er født i Norge, kona mi var norsk. Og jeg var anklaget for noe jeg ikke hadde gjort.
Norske myndigheter sørget faktisk for at dødsdommen ikke ble effektuert.
Gjennom asyladvokaten Brynjar Meling (Mulla Krekars advokat), ba Sharif om å bli utlevert til Norge. Riksadvokaten avslo begjæringen under henvisning til at han også er irakisk statsborger, og at han er dømt for drapet på kona Marita.
Hvor mange millioner kroner har Meling tjent på skandaløse asylsaker pushet gjennom den norske rettsstaten, år ut og år inn?
Etter drapet på Marita tok flere politikere til orde for å frata Sharif det norske statsborgerskapet, men ingenting skjedde. Hvorfor ikke det?
Også da han i 2012 rømte fra fengslet i Irak blusset debatten opp på nytt. Da skjedde det noe. I 2013 ble Sharif fratatt det norske statsborgerskapet.
Hvordan er det mulig at han likevel kom seg inn i Schengen-landet Finland?
Svaret er trolig skamferte fingeravtrykk og en falsk identitet.
Så enkelt, så skandaløst.
Lovpriser finske myndigheter
I 2015 får Sharif flyktningstatus og opphold i Finland fordi han risikerer å bli arrestert eller drept dersom han nekter militærtjeneste i sitt «hjemland» Syria. Det til tross for at mistanken om asyljuks er der.
Det er i nye avhør i 2017 og 2018, der det avdekkes at han ikke snakker syrisk, at dokumentene hans er falske, at sporene leder til Norge.
I 2019 får Norge informasjon om at Sharif oppholder seg i Finland. Myndighetene her sender over det de har om ham, blant annet drapssaken. Da legger Sharif kortene på bordet om asyljukset, men han nekter fremdeles for drapet.
Den finske sikkerhetstjenesten har vurdert Sharif som en sikkerhetstrussel, uten å gå i detalj om konkret hva de mener med dette.
Sharif forteller til VG at han jobber med en biografi på over 300 sider, som han hevder skal utgis på engelsk, norsk, kurdisk og tysk.
Men det som skjedde i Irak i 2004, vil han ikke snakke om nå.
– Det har gått 20 år og i mitt hode er den saken i Irak over. Jeg ønsker ikke å snakke noe mer om det.
Han omtaler finske myndigheter i rosende ordelag. – De har støttet meg. De har tatt vare på meg, sier han.
Det kommer frem at han nå har vært gift med en finsk kvinne i åtte år. – Jeg har startet et nytt liv her. … Jeg har alt.
I 2019 opphevet finske myndigheter hans flyktningsstatus og oppholdstillatelse på bakgrunn av løgnene rundt identiteten, samt at de ikke tror på at han tilstod drapet i Irak under tortur, slik han har hevdet.
Bundet på hender og føtter
Så skjer dem neste skandalen:
SHARIF BESTRIDER AVGJØRELSEN. I anken argumenterer han med at rettssaken i Irak ikke var rettferdig – og at han var blitt torturert til å tilstå.
Til slutt ender anken i høyeste rettsinstans. I januar 2022 tar saken en ny vending:
Høyesterett konkluderer med at Migri (finske UDI) i for liten grad har etterforsket om rettssaken mot Sharif var rettferdig.
Saken sendes derfor i retur.
Så skjer noe oppsiktsvekkende.
Migri snur 180 grader og tror nå på den drapsdømtes påstander.
Etaten skriver til Sharif at den «finner det troverdig at du ikke har hatt en rettferdig rettssak i forbindelse med dommen i drapssaken».
På grunn av risikoen for å bli henrettet, kan ikke Sharif utvises til Irak.
Han kan heller ikke straffeforfølges i Finland ettersom drapet ikke skjedde der. Tilbake sitter finske myndigheter, bundet på hender og føtter av egne lover og internasjonale konvensjoner.
Derfor har Sharif fått oppholdstillatelsen forlenget i fire nye år, frem til 2027. Og det er ingen grunn til å tro at ikke oppholdstillatelsen blir fornyet igjen i 2027, all den tid situasjonen vil være den samme: Han kan bli henrettet i Irak, og kan derfor ikke utvises.
Asyl-skandalen er komplett. Tross løgner om identitet, «redder» drapet på Marita ham fra å tape retten til opphold i Finland.
Tilbake sitter en sjokkert søster av Marita og Maritas nå voksne døtre.
Eldstedatteren Zara – som ble truffet av et streifskudd – reagerer sterkt.
– Det er ikke rettferdig at han lever et fritt liv. Han har ikke vist noe tegn på verken anger eller skyld.
Denne historien fra virkeligheten skyter ned enhver stemme som fortsatt mener at asylinstituttet i Europa er farbar vei. Denne skandalen viser til fulle at instituttet bør avvikles umiddelbart. Asylinstituttet er et rent lotteri, der fusk er i dets kjerne, og der de som klarer å få opphold er blant de mest ressurssterke løgnerne.
De som ikke kan returneres av ulike årsaker i dag, som denne irakeren, bør kunne sendes til en lukket repatrieringsleir i påvente av utsendelse – enten frivillig eller ved tvang når det lar seg gjøre uten at de risikerer dødsstraff i hjemlandet.