Jeg tror ingen kan ha gått glipp av å se klipp på nettet fra jødenes andre Holocaust, 7. oktober. De blodige grusomhetene har nok for flere av oss brent seg fast på netthinnen. Å rekapitulere hva som er vist via Hamas-krigeres kroppskamera, oppleves så ubehagelig, ja, så smertefullt, at vi lar det være i denne omgangen. Dere vet hva dere har sett.
Det nedarvede hatet
Jødehatet til araberne stammer helt tilbake til Muhammeds velmaktsdager. Arabernes hat mot jøder har aldri vært en hemmelighet for dem som tok seg bryet med å undersøke saken nærmere, noe jeg gjorde i et helt kapittel i Islam. Den 11. landeplage (tittel på kapitlet var da også «Den evige jøden»). Etter 7. oktober bør det ikke være noen som lenger prøver å benekte araberes intense trang til å drepe jøder. Liten som stor, mann som kvinne.
Å si at Hamas er verre enn nazistene er selvsagt svært kontroversielt. Nazistenes forbrytelser var selvfølgelig langt større i omfang med millioner av ofre. I dette perspektivet, antall ofre, er nazistene selvfølgelig verre.
Men la oss se på ambisjonen til Hamas. Araberne i de områdene som tidligere tilhørte det britiske Palestina-mandatet ønsker Israels utslettelse, noe som nå synges også i Vest-Europas gater av både arabere og fanatiske Palestina-tilhengere.
Ønsket om utslettelse kommer frem med all tydelighet i Hamas’ emblem.
Og utsagnet «fra elven til havet», som er et slagord benyttet av Hamas, handler om at Hamas vil overta hele Israel, fra grensen mot Jordanelven til Middelhavet (se toppen av emblemet). Israel skal slukes helt.
Den samme typen emblem med hele Israel markert har PLO. I hjemlige Norge benytter også Palestinakomiteen et emblem som indikerer at Israel skal fjernes. Også fargevalget er likt. Rødt og grønt.
Skjuler ikke grusomhetene
Både lederne av Hamas og PLO sier det samme: Deres ambisjon er å å utslette alle jødene i Israel, til sammen rundt 7 millioner (av totalt 9,7 millioner innbyggere utgjør jødene 73 prosent, arabere 21 prosent, mens de resterende 6 prosent tilhører gruppen «andre»).
De palestinske arabernes ønske er å myrde minst like mange som nazistene gjorde.
Hva gjelder selve grusomhetene som ble begått 7. oktober, kan man vanskelig benekte at de var minst like ille i form som nazistenes masseutryddelser i konsentrasjonsleirene. Brutale drap, tortur av gamle, unge, kvinner og barn, så vel som selvfølgelig menn, skiller ikke Hamas fra nazistene.
En gruppe journalister fra forskjellige land har også sett en 43 minutter lang film som viser i detalj hvordan Gaza-arabere skyter, brenner og hakker i hjel israelske sivile, filmet med deres egne kroppskameraer. Flere aviser melder om dette, blant annet The Guardian, Sky News og Expressen. Filmene har imidlertid ikke blitt offentliggjort av hensyn til de pårørende.
Men det er særlig ett moment som skiller bestialitetene begått av Hamas og nazistene. Nazistene forsøkte i det minste i stor grad å dekke over sine forbrytelser, dels mens de ble begått og dels ved å prøve å utslette bevisene i etterkant. Holocaust ble hardnakket benektet, konsentrasjonsleirene ble ødelagt og forsøkt dekket over. Dokumentasjonen av overgrepene ble brent. I stor grad benektet nazistene sine egne forbrytelser. De flyktet etterpå, skiftet identitet, gjemte seg, som i Sør-Amerika.
Altså visste de at de hadde begått grusomheter uten sidestykke, at handlingene deres ikke kunne forsvares på noen som helst måte. Handlingene var hinsides all moral, de var utilgivelige.
Nazistenes reaksjoner da krigen gikk mot slutten, er altså en helt annen enn den vi nå ser fra Hamas. I motsetning til nazistene prøver ikke de palestinske araberne å skjule sine forbrytelser. Tvert imot. De feirer dem. Helt åpenlyst, helt uhemmet. Akkurat slik drap i islamsk æreskultur ikke prøves å holdes skjult for omgivelsene. De sprer frykt i omgivelsene.
Tyskland ble holdt ansvarlig
7. oktober-angrepet er det siste og mest åpenbare eksempelet på dette. Hamas planla angrepet, de hadde med seg kroppskameraer og annet filmutstyr for å dokumentere deres brutalitet. De tok ofrenes mobiltelefoner, filmet overgrepene og la det ut på ofrenes egne sosiale medier. Deres ledere, inkludert PLOs, roste og forsvarte slaktingen. Man så ingen blygsel, ingen forsøk på å skjule eller slette bevis for deres uhyrligheter.
Den vestlige verdens medier og ulike organisasjoner prøver å isolere overgrepene til «bare» å handle om Hamas, men ikke befolkningen generelt. Det er lite sannhet i en slik oppfatning, da Gaza er Hamas, det var Gazas befolkning som ville ha Hamas i 2006.
Etter 2. verdenskrig sa man ikke at det kun var NSDAP (det tyske nazistpartiet) som invaderte Polen (og startet andre verdenskrig), men at tyskerne generelt ikke skulle klandres. Eller ble hele Tyskland holdt ansvarlig? Svaret ligger åpent i dagen, nettopp derfor ble også Tyskland hardt straffet av det internasjonale samfunnet da oppgjørets time var kommet etter at freden hadde senket seg.
Ved det tyske valget i 1933 fikk NSDAP 43,9 prosent. Ved valget i Gaza i 2006 fikk Hamas 44,5 prosent, en slående likhet. Akkurat som Tyskland ble holdt ansvarlig for sine handlinger på 30- og 40-tallet, må selvfølgelig Gaza holdes ansvarlig for sine handlinger i 2023. Alt annet ville vært urimelig og ulogisk.
Utover det faktum at Hamas vant valget i 2006 (og at til og med Fatah ønsker å se Israel utslettet), er det mer som viser at det ikke bare er Hamas.
Hamas med stor oppslutning
I en meningsmåling fra 2008 kunne man se at hele 74 prosent i Gaza støttet angrep på israelske sivile. Samlet sett var oppslutningen i både den såkalte «Vestbredden» og Gaza på over 66 prosent.
Palestinian Media Watch har i en årrekke kartlagt mediene til palestinerne, både på Gaza og den såkalte Vestbredden. Resultatene er nedslående, mildt sagt. Det er en enorm mengde dokumentasjon som viser palestina-arabernes holdninger til jøder, Israel, terror, jødehat, indoktrineringen, ambisjonen om å ta over hele Israel og mye mer.
Det er godt dokumentert at de navngir skoler, gater og torg etter selvmordsbombere og lignende. De betaler ut penger, ved hjelp av også norske skattemidler, til mordere. Deres «kolleger» i Europa feirer drapene og torturen og snakker om å «gasse jødene» og utslette Israel.
Mens nazistene forsøkte å skjule overgrepene, holder de palestinske araberne dem frem i lyset. De er stolte. De lar seg begeistre av grusomhetene. De er beruset av blodbadet.
Så de deler nazistenes ambisjoner, vilje og grusomhet. Men Hamas’ åpenhet og stolthet over sitt blodige ønske om massemord gjør dem om mulig enda verre. Dette burde kanskje få alarmen til å gå hos Palestina-komiteen og dets like?
Inspirert av Kent Ekroth, Samnytt