I et omfattende intervju i Expressen åpner Jimmie Åkesson for en total systemendring i svensk politikk der statsborgerskapet trekkes tilbake i stor skala.
– Det vil ikke være mulig å integrere hundretusenvis av mennesker som ikke ønsker å bli integrert, sier han.
Det har gått nøyaktig ett år siden Sverigedemokraternas historiske gjennombrudd ble fullført, 14. oktober 2022.
Da sto Jimmie Åkesson side om side med Ulf Kristersson (M), Ebba Busch (KD) og Johan Pehrson (V) og presenterte Tidöavtalen. Et dokument som inneholder mye SD-politikk, og som garanterer partiet en unik innflytelse.
Frustrasjon over dagens regjering
I dag er siktet allerede rettet mot neste steg for partiet: Å ta steget inn i regjeringen. Men samtidig er det en frustrasjon i SD – som Jimmie Åkesson nå snakker åpent om. Ikke minst frustreres Åkesson og SD over at sentrale politiske grep regjeringspartiene og SD er enige om tar for lang tid å iverksette, ikke minst innskjerpinger i innvandringspolitikken og strengere straffer.
Hva er du mest frustrert over?
– Det er nok fremfor alt nå i denne krisesituasjonen. At det er så vanskelig å få ting på plass raskt. Ser man på hvordan vi handlet under pandemien og hvordan vi handlet under flyktningkaoset i 2015, er det åpenbart at det er mulig å lage lover mye raskere, sier Åkesson.
SD har tatt opp saken med statsminister Ulf Kristersson og andre Tidö-ledere. I regjeringskontoret pågår det nå også et arbeid der de både prøver å få fart på ulike prosesser, og hvor nye tiltak mot gjengvold diskuteres.
SD har selv innført muligheten for portforbud i samtalene, ifølge Åkesson. Og partiet presser på for at 13-åringer skal settes i fengsel.
– På kort sikt er det de repressive tiltakene som virker. Det er strengere straffer, bedre og mer vidtrekkende verktøy for politiet og hele rettsvesenet, sier han.
Men i samme åndedrag slår SD-lederen fast at det ikke vil være nok.
– Du må forstå at disse fatale skytingene bare er toppen av isfjellet. Bak ligger klanstrukturer, æresstrukturer og andre kriminelle strukturer som er svært omfattende og har spist seg inn i hele samfunnskroppen, sier han.
Statsborgerskap
Jimmie Åkesson mener tiden er moden for å bringe diskusjonen inn på hittil upløyd politisk mark. Det handler om å frata kriminelle og andre som ikke er en del av samfunnet sitt svenske statsborgerskap.
– Jeg tror vi har havnet der, at vi må begynne å diskutere det, sier han.
Det handler derfor ikke bare om å utvise alvorlige kriminelle som mangler svensk statsborgerskap, derom er det relativt bred politisk enighet. Men det handler om de som er svenske statsborgere – men som av ulike årsaker har brukt opp den retten, slik Åkesson ser det.
Han er nøye på, når Expressen møter ham, at han resonnerer høyt og at partiet ikke har landet i en fast posisjon ennå. Han sier videre at utgangspunktet i svensk politikk har vært at man ikke kan gjøre folk statsløse.
– Men har man statsborgerskap i et annet land, er det faktisk muligheter for å revurdere det svenske, sier han.
Å gjøre det mulig for staten å trekke tilbake statsborgerskapet til personer som hyperkriminelle Rawa Majid, også kalt den kurdiske reven som har både svensk og tyrkisk statsborgerskap, er ifølge Åkesson «en lavthengende frukt». Men samtidig åpner han for å trekke tilbake statsborgerskap på annet grunnlag.
– Det vi har sagt så langt er at man skal kunne se på statsborgerskap for terrorister og gjengkriminelle. At du sidestiller den type kriminalitet. Det betyr at man går bort fra prinsippet om alles likhet for loven. Og når du først har begynt å gjøre det, kan du faktisk ta det resonnementet videre. Og det er jeg absolutt forberedt på, i den situasjonen vi er i, sier Jimmie Åkesson, og fortsetter:
– Vi har en situasjon der folk bor i Sverige, som statsborgere i Sverige, men de kan fortsatt ikke snakke svensk. De har ingen som helst tilknytning til det svenske samfunnet. De er kun her for å begå forbrytelser. De trekker ned omdømmet til svensk statsborgerskap og svenske pass internasjonalt.
Sverige må nå vekk fra alt dette, sier han. Han vil frata folk allerede innvilgede statsborgerskap i Sverige. Åkesson sier at man må forholde seg til folkeretten, men mener man ikke kan unnlate å sette inn tiltak bare fordi de tidligere ble avfeid som politisk umulige, akkurat som i Norge.
– Det man alltid hører i Sverige når man vil gjøre noe som det gamle politiske etablissementet har opplevd som kontroversielt, er at det er umulig, og at det er i strid med folkeretten. Og så ser man på land som er fullverdige demokratier. De klarer dette. Da burde vi klare det også.
Paradigmeskifte i svensk politikk
Jimmie Åkesson sier han er overbevist om at det han kommer med nå vil være det neste store paradigmeskiftet i svensk politikk. Det handler om å tvinge folk ut av et selvvalgt utenforskap, sier han.
– Man må bryte dette ved å tvinge folk til å tilpasse seg våre verdier. Man kan ikke bo i Sverige og være en del av et klansamfunn, vårt samfunnet er bygget på en annen måte. Du må enten godta det eller flytte et annet sted.
Og hvordan tvinger du folk til å tilpasse seg?
– Fordi alternativet er vesentlig dårligere. Ikke minst knytter du velferd og offentlig tjeneste til statsborgerskap. Og samtidig hever man kravene til statsborgerskap betraktelig.
I bunn og grunn, ifølge Åkesson, må Sverige nå gjøre opp med «naiviteten» som førte oss hit.
– Integreringspolitikken bygger på et feilaktig premiss om at folk generelt faktisk ønsker å bli svensker. Det vil de ikke, sier han.
Men hvordan skal han og SD få med seg de andre ledende partiene på en slik tankegang og handle deretter?
– Jeg tenker at alle partier før eller siden må møte valget: Enten fortsetter vi som vi har gjort, eller så finner vi nye veier slik at vi kan samle dette landet som jeg fortsatt mener vi anser som Sverige.
Ett år ut i mandatet er SD det Tidö-partiet som ifølge de siste målingene har klart seg best, og partiet er nå tilbake på samme høye nivå som ved valget – samtidig som de tre regjeringspartiene har en tøffere tid.
Men Tidö-samarbeidet slik det ser ut i dag blir likevel en parentes, ifølge Åkesson. For SD er allerede innstilt på å ta steget inn i regjeringen etter neste valg.
– Velgerne forventer allerede egentlig at det største partiet i regjeringsgrunnlaget også er med i regjeringen. Det synes jeg er et helt rimelig syn, sier Åkesson.
Hvor kompromissvillig er du der?
– Slik jeg ser det er det ikke rom for kompromisser i den saken. Enten er vi i regjeringen eller så er vi i opposisjon.
Hvordan håndterer du spørsmålet om hvem som skal lede en slik regjering dersom SD er størst?
– Du må nok forholde deg til det i forhandlingsrommet.
Selv sier Åkesson at han ser på seg selv som statsministerkandidat ved neste nasjonalvalg i 2026.