Ruud Koopmans gjorde seg første gang sterkt bemerket da han ledet et forskningsprosjekt i Vest-Europa i 2013 der muslimers (marokkanere og tyrkere) grad av fundamentalisme ble målt. Resultatet var at i de seks landene som ble undersøkt kunne 44 prosent defineres som fundamentalister, opp mot kun 4 prosent av de kristne.
Ettersom muslimer er den raskest voksende religiøse gruppen i Vest-Europa, burde undersøkelsen ha gitt samtlige politikere i Vest-Europa ideologiske frysninger.
Koopmans er med andre ord en forsker som tør der de andre forskerne løper rundt som skremte kyllinger og prøver å vise europeere et virkelighetsbilde helt i utakt med hva de observerbare fakta på bakken er. Nå slår han til igjen i ny bok.
Ondskap og sammenbrudd
Det europeiske asylsystemet gagner ikke de som trenger mest hjelp og beskyttelse.
Det er vurderingen fra den nederlandske migrasjonsforskeren Ruud Koopmans, forfatter av boken Det europæiske asyllotteriet. En realistisk utopi som kan løse krisen, som nettopp er publisert på dansk.
Ordet lotteri peker på hvor tilfeldig det er hvem som får adgang til Europa. Når prisen på loddet samtidig er en farlig reise mot Europas grenser, som hvert år koster tusenvis av menneskeliv, nøler ikke Ruud Koopmans med å kalle det europeiske asylsystemet både moralsk galt og direkte ondskapsfullt.
Innenfor Europas grenser har vi et humant system med juridisk beskyttelse, ankemuligheter og så videre. Men du kan bare få tilgang til det systemet ved å betale menneskesmuglere og overleve reisen gjennom Sahara, over Middelhavet, risikoen for voldtekt, død, tortur og slaveri. Det er ganske ille, for hvis du ber folk om å risikere livet og gi hele familiens formue til en kriminell industri for å få adgang til Europa, er det moralsk galt, sier han.
Så lenge grensene til Europa ikke er stengt, vil fortsatt flyktninger og migranter legge ut på den farlige reisen. Derfor må Europa stenge grensene og i stedet gjennomføre asylbehandlingen i mottak utenfor Europas grenser. Her kan man vurdere hvem som trenger hjelp, noe som både vil gjøre utvelgelsen mer rettferdig og færre vil miste livet på veien til Europa, mener Koopmans:
I dag er den eneste utvelgelsen et veldig darwinistisk, umoralsk system som finner sted ved de naturlige barrierene i ørkenene, ved Middelhavet og av menneskesmuglerne som setter en pris på migrasjon som alle ikke har råd til å betale. Dette betyr at mennesker som kommer til Europas grenser er hovedsakelig unge, friske menn fra familier som har råd til å betale menneskesmuglerne.
Dette er nøyaktig de samme tankene som FrPs rapport om bærekraftig innvandring lanserte i 2013, altså for nøyaktig 10 år siden.
Moralsk, kristen forpliktelse
Koopmans sier det selvfølgelige som enhver opplyst borger har registrert for lengst: Enhver asylsøker som klarer å ta seg inn i Europa er så godt som umulig å sende tilbake igjen. Rettighetene står i kø, det samme gjør de «gode hjelperne». Dette faktum gir en ekstra drivkraft til personer av afrikansk og asiatisk bakgrunn til å prøve å ta seg inn i Europa.
Kan man ikke bare åpne grensene helt, og slik både redde menneskeliv og spare kostnader med asylbyråkrati? spør Koopmans i boken.
Han svarer selv slik på om spørsmålet er en provokasjon:
Nei, det er bare et forslag rettet til de som foreslår å åpne grensene mot Europa slik at vi kan være realistiske om hva vi snakker om. Forslaget vil føre til slutten på det Europa vi kjenner i dag med velferdsstater og høy tillit blant innbyggerne. Dette ville i bunn og grunn bety at Europa ville bli en nyliberal markedsplass der de sterkeste overlever. Det vil aldri være et politisk flertall for det, så venstresiden må gi opp illusjonen om det scenariet og se etter realistiske alternativer til dagens system.
Er det moralsk riktig å ha sterke grenser og kontrollere hvem som kommer inn? spør Kristeligt Dagblad.
Den moralske retten for et rikt kontinent som Europa er å gi et betydelig bidrag for å lindre lidelsene til verdens flyktninger. Men det er mange måter du kan gjøre det på. Du kan gi mer penger til FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR , som står bak de fleste flyktningleirene. Vi kunne gitt mer penger til land som Libanon, Jordan, Uganda og Bangladesh, som er de første til å ta imot flyktningene, fordi en krone er bedre brukt der enn her.
Men problemet kan ikke løses med penger alene, og fra et moralsk, kristent perspektiv kan vi ikke bare betale fattige land for å ta seg av problemene. Det er nesten en nykolonial tilnærming som ikke kan rettferdiggjøres moralsk.
Dropp den moralske nestekjærligheten
Å følge instinktet om nestekjærlighet leder til umoralske valg, mener Koopmans. Han forteller om splittelse i nederlandsk politikk grunnet denne angivelige nestekjærligheten som førte til regjeringskollaps denne sommeren fordi man var uenige om familiegjenforening. Nederlands statsminister Mark Ruttes konservative parti, Frihetspartiet (VVD), ønsket å stramme inn mulighetene for familiemedlemmer til flyktninger i Nederland til å innvandre gjennom «ankerpersonen».
De tre andre partiene i regjeringskoalisjonen satte seg på bakbeina – inkludert de to kristelige partiene (CU og CDA).
De ser på seg selv som familiepartier, så for dem var det en moralsk snublestein å begrense retten til familiegjenforening. Fordi det er så emosjonelt og moralsk, blir det attraktivt for politiske partier å bruke de moralske argumentene for å styrke profilen sin hos velgerne.
Koopmans mener disse moralens voktere står i veien for å finne konstruktive løsninger i innvandrings- og asylspørsmål.
Så ved å gjøre det du mener er moralsk riktig, støtter du et ondt system?
I utgangspunktet blokkerer man en reform av systemet. Moralisering fører ofte til stillstand uten noen løsning, og derfor blir det en videreføring av status quo. Vi setter foreldrene i en situasjon der de godt vet at den enkleste måten å få tilgang til Nederland, Tyskland eller Danmark er ved å sende et 14 eller 15 år gammelt barn alene til Europa til tross for risikoen for død eller seksuelle overgrep. Hvis du blokkerer ethvert reformforsøk ved å moralisere, slutter du ikke bare opp med status quo. Du gir liv til den populistiske høyrefløyen som bare vil stenge grensene. Det er enda verre enn status quo.
Koopmans vil helt og holdent stanse den irregulære tilstrømningen til Europa, og heller åpne for FNs kvoteflyktninger. Han ser for seg en årlig europeisk kvote på hele 350.000 personer.
Det politiske flertallet i Europa må inngå et uforbeholdent, skriftlig løfte om at dersom tilstrømningen reduseres til for eksempel 100.000 mennesker, kan de resterende 250.000 komme hit gjennom kvotesystemet.
Men selvsagt kan jo disse 350.000 på kvoter ende opp med å gi irregulære migranter. Hva tenker Koopmans om det?
Det ser allerede slik ut nå. Millioner av mennesker er strandet i Jemen, men hvis du omplasserer kvoteflyktninger, kan du hjelpe noen av menneskene som ikke blir hjulpet i dag.
Det går mot nytt rekordår
Denne debatten er ikke ny for Danmark. I regjeringsgrunnlaget til regjeringen ledet av Socialdemokratene kalles det europeiske asylsystemet for «inhumant og dysfunksjonelt». Regjeringen vil hjelpe flere i nærområdene og gjennom FNs kvotesystem for at «færre flyktninger risikerer vold, overgrep eller å miste livet», samtidig som man vil åpne mottakssentre på andre kontinent. Men dette er ikke en gjengs tanke i det politiske Europa.
Ting er i endring, mener Koopmans og peker på Storbritannia som også ønsker asylmottak i Afrika, og på land som Hellas og Italia som er overmette i forhold til å ta imot folk som kommer vannveien. Og migrasjonstallene er i ferd med å nå nye høyder nå. Bare i løpet av årets første seks måneder tok over en halv million migranter seg til Europa, og tallet antas å ende opp på over en million når vi runder et nytt år, like høyt som i 2016.
Akkurat nå er det et visst momentum som drives av presset fra det økende antallet asylsøkere. Det er alltid tider som nå som får politikerne til å handle.
Er det noe som gjør Koopmans pessimistisk i forhold til å klare å stenge Europas grenser og kun åpent for kvoteflyktninger?
Det ville vært merkelig om antallet asylsøkere falt uten at systemet ble reformert – som i 2016, da migrasjonen ble kontrollert ved å bygge et Fort Europe. Fortiden har lært oss at når presset (på grensene) avtar, vil ikke politikerne lenger brenne fingrene på migrasjonsspørsmålet.
Momentumet må utnyttes nå, mener Koopmans, og det er viktig å ikke vente på en felles europeisk løsning, sier han. Han vil at det raskest mulig skal lages avtaler med land utenfor Europa om mottak av asylsøkere.
Vi må lage avtaler med tredjepartsland umiddelbart, og vi kan ikke vente på at alle EUs medlemsland blir enige. Derfor ville det være bra om den danske regjeringen engasjerer seg aktivt med regjeringene i andre land for å opprette mottakssentre.
En mer nærliggende løsning som ikke Koopmans berører i intervjuet med Kristelig Dagblad (betalingsmur, 7. september 2023), er hvorfor Europa i det hele tatt skal fortsette å være et asyl- og flyktningkontinent. Hvorfor kan ikke land på andre kontinent nå ta ansvar etter at Europa har hjulpet millioner til et liv her? Hvorfor kan ikke Kina, India, Kenya, Saudi-Arabia med flere bli pålagt ansvar fra FN-hold og slik gi Europa en lang etterlengtet pause?
Den ene storbyen etter den andre i Vest-Europa kneler i problemer knyttet til innvandring av uintegrerbare nykommere. Lærdommen burde være åpenlys for alle: Europa har gjort mer enn nok, og FN får finne andre løsninger enn her på kontinentet samtidig som Europa gjør alt for å etablere ugjennomtrengelige yttergrenser.