Nyhetssøk

Den påståtte omsorgen for Sindre Finnes er latterlig

Dagbladets Marie Simonsen gjør det. Nettavisens Gunnar Stavrum gjør det. Skjalg Fjellheim i Nordlys gjør det, og Arbeiderpartiets stjerneskudd i Oslo, Eivor Evenrud gjør det. Lista er lang, og alternative medier er intet unntak. Den påfallende, nyvunne omsorgen for Sindre Finnes synes nær absurd idet kommentatorene overgår hverandre i svulstige beskrivelser av hvordan han har blitt kastet under bussen. "Det mest brutale jeg har sett i norsk politikk" og "Jeg håper han har gode folk rundt seg" proklameres det. Det er latterlig. 

Når det går inflasjon i språklige uttrykk blir det raskt latterlig, og latterlig er det virkelig blitt under opprullingen av aksjehandel- og habilitetsskandalen tidligere statsminister Erna Solberg og partiet Høyre står nedsyltet i. Kommentatorkorpset som ellers ikke nøler et sekund med å retorisk lynsje menn som har sett for hardt på en yngre kvinne, har nå funnet en mann de har utpekt som offer for en maktkåt ektefelle.

Jeg tviler på at Sindre Finnes selv så det komme; det massive støtteapparatet av venstresidens kvinner, ispedd menn som vil uttale seg om hvordan kvinnelige ektefeller bør oppføre seg. Tilsynelatende er en støttegruppe i emning. De fastslår alle som en at det er synd på Sindre Finnes.

Fanget i æreskulturen

I Dagbladet skriver Marie Simonsen at «Den nådeløse behandlingen av Sindre Finnes de siste dagene er noe av det mest brutale jeg har sett i norsk politikk. Og det er ikke pressen denne gangen som skal beskyldes for blodtåke. Det er Høyre og kona som har fratatt ham all ære.»

Det er ikke småtteri, vi er hensatt til den grusomme æreskulturen, og NRKs politiske kommentator, Tone Sofie Aglen, fastslår at «Høyres tidslinje er i praksis et karakterdrap på Sindre Finnes.»

Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, har også noe på hjertet om hvor synd det er på Sindre Finnes. Han uttaler seg til Nettavisen for anledningen.

– Høyre legger all skyld på Sindre Finnes. Han spiller rollen som en notorisk løgnhals og en bedrager, som med forsett har bedratt sin kone og Høyre.

– Stakkars mann, som blir utlevert som en mann nærmest med kriminell atferd av sin egen kone, legger Fjellheim til med oppgitt tone.

At Solberg kaster Finnes under bussen, får henne til å se verre ut, mener redaktøren.

– Dette leder til et interessant spørsmål: Hva sier det om karakteren til en statsministerkandidat at hun har stilt til valg i 2013 med en notorisk banditt av en ektefelle, og at hun nå må legge absolutt all skyld for denne suppa på denne løgnhalsen av en sunnmøring som hun er gift med?

Huff, det er dårlig konemateriale Finnes har endt opp med, stakkars mann, hvorfor fikk han ikke en kone med bedre karakter?

Karaktersporet følges også av sjefsredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen.

Når hun bruker ord som alvorlig tillitsbrudd om sin egen ektefelle, sier det alt. Det gir inntrykk av at Erna Solberg berger sitt eget politiske liv ved å kaste ektefellen under bussen.

Kan han overleve?

At den stakkars Sindre Finnes skal overleve, synes ikke direkte åpenbart for flere som kommenterer hva han er utsatt for. Mellom linjene kan man finne bekymring for om det i det hele tatt er mulig å komme seg gjennom det grusomme hans ektefelle og hennes (og strengt tatt også Finnes’ eget) parti utsetter ham for. Forfatter og redaktør Aslak Nore setter ord på bekymringen på X/Twitter:

Hvorfor Finnes har fått hermetegn rundt navnet sitt vites ikke, men det er antakelig også Høyres – og ikke minst Erna Solbergs – skyld. En annen som også mistenker at det står om liv og død, er tidligere gruppeleder for Rødt i Oslo bystyre, nå Arbeiderparti-representant med ansvar for å lede arbeidet mot vold og trusler i Osloskolen. På Facebook påtar hun seg også ansvar for å lede bekymringsarbeidet for Sindre Finnes’ ve og vel.

I kommentarfeltet er det tvil.

«Gode folk rundt seg? Det er jo de som kaster ham under bussen!!!» skriver en.

Evenrud vet å snakke den ivrige day traderen ned. Gjennomgående er det fornavn, samt en underliggende antakelse om at en mann «som ikke har tillitsverv» ikke kan tåle det samme som den opphøyde klassen som tåle, nemlig Guds nådegave: politikere. Stakkars lille Sindre, han ønsket å fortelle, men fikk ikke lov. Kanskje han finner på noe dumt hvis han bare har dårlige folk rundt seg?

Snakk om nedlatende omsorg.

Hva de egentlig formidler

Bussmetaforen er såvidt jeg har kunnet registrere den mest brukte når kommentariatet skal beskrive hva Sindre Finnes har måttet tåle. I alternative medier er karakteristikken av Erna Solberg like hard som i de etablerte mediene. Maktbegjærets pris: Å måtte kaste mannen din under bussen brukte Helge Lurås i iNyheter som overskrift på sin kommentarartikkel, mens John Martin Johansen i Document skriver at Kun en uten ryggrad kaster sin ektemake under bussen uten å ta ansvar.

Det er hårda bud. Og offeret er ingen i tvil om hvem er. Det er Sindre Finnes, som det er synd på helt uavhengig av hva han har foretatt seg.

Det er selvsagt lov å synes synd på Sindre Finnes, det er garantert en stor belastning å stå i det mediekjøret han står i, men derfra til å synes synd på ham fordi han har en kynisk kone, er veien rimelig lang.

Det ligger noen antakelser og noen underliggende forestillinger om kvinner og menn som ikke samsvarer helt med den nyfunnede omsorgen for mannen som unektelig gjorde alt han kunne for å skjule for sin daværende statsministerkone at han satte henne i en habilitetsskvis.

Venstresidens kvinner er opptatt av å formidle at de ikke er som Erna, så slemme ville de aldri vært mot sine egne menn, mens mennene som kommenterer er tydelige på at de ikke ville hatt en kvinne som Erna.

Men logikken stilles på hodet. Det er en sak som omhandler en daværende statsminister, og det er nødvendig at Erna Solberg selv håndterer saken i rollen som nettopp tidligere statsminister. Da må hun gjøre så godt hun kan for å sette demokratiet først og sine hustruelige følelser for ektemannen til side. Det er en nær umulig øvelse, noe siste uke ettertrykkelig har illustrert til fulle, men det er vanskelig å se hvordan hun kunne gjort noe annerledes og fremdeles bli sittende som Høyre-leder. Også Erna har lov til å prøve å finne en vei ut av uføret, også Erna har lov til å formidle sviket.

Skal jeg være ærlig har jeg ingen bekymring for Sindre Finnes liv, han er en risikovillig, ressurssterk mann som vet at det han har gjort ville få konsekvenser straks det ble oppdaget. Jeg har heller ingen tro på at Finnes på noe fremtidig tidspunkt kan få sin nattesøvn innenfor statsministerboligens vegger, til det er han nettopp for risikovillig. Han er ikke kastet for noen buss, snarere er det behov for at han kastes under bussen for godt dersom Høyre skal kunne ledes videre av hans kone, og det er kommentariatet fullt klar over.

At de snarere enn å be om Solbergs avgang drar i gang en «Vi som synes synd på Sindre Finnes-kampanje»? Kutt ut, det blir for dumt. Som man reder, så ligger man.

 

Illustrasjon: Skjermbilde fra YouTube:  Sindre Finnes – Det vakkje det her han ba om