Innvandring

Biden kjører på med Trump-politikk: Slutt med å ta imot asylsøkere på grensen

Under valgkampen i 2020 lovet Joe Biden at Donald Trumps forsøk på å bygge en mur langs grensen mot Mexico skulle stoppes. Dette var inhumant, slo han fast, men han derimot - han skulle føre en human innvandringspolitikk. Nå har han heller strukket konvensjonene så langt han kanskje tør. Biden innfører full asylstopp, til FNs store forbauselse.

Det er lett å si at innvandringspolitikken skal være human, spesielt når en ikke har ansvaret for den, slik som diverse hjelpe-, flyktninge-, humanitære- og menneskerettighetsorganisasjoner ikke har. Så problemet som Biden har arvet etter presidentene før han, og som Trump ble stoppet på, har fortsatt ikke latt seg løse. Snarere tvert imot, for Bidens humanitære lovnader har bare økt innvandringstrykket til USA.

Humanitær krise

Også det amerikanske asylsystemet har brutt sammen. Som for eksempel i New York. I løpet av 2022 ankom mer enn 57.000 asylsøkere den allerede hardt pressede byen. Det vil si  at det kom i snitt rundt 200 mennesker om dagen. Byen hadde da overtatt 103 hoteller som asylsentre, og mer enn 14.000 av asylsøkernes barn hadde blitt registrert i offentlige skoler. New York City-ordfører Eric Adams omtaler det som «en av de største humanitære krisene denne byen».

Mot slutten av 2022 var det nesten 800.000 asylsøknader i kø i påvente av behandling i amerikanske domstoler, og samme år fikk 22.000 av disse tilkjent asyl. Den uansvarlige politikken på feltet gir menneskesmuglere gylne dager, og folk fra hele Sør- og Mellom-Amerika bruker asylsøknader som en billett til USA. Og det selv om de fleste ofte ikke er i nærheten av å kunne oppnå oppholdsstatus. Mens sakene deres behandles, må de bli i USA, i henhold til lovverket, og etter et år får de vanligvis også arbeidstillatelse.

Men nå har Joe Biden ha gjort en helomvending, melder Berlingske.

Asylstopp ved grensen

Joe Biden har innført sin egen ordning, slik at det ikke lengre går å ta seg uanmeldt til USAs grenser og påberope seg asyl. Asylsøknader mottas kun hvis man på forhånd har booket tid til en avtale via gjennom mobiltelefonapplikasjonen «CBP One». Systemet virker altså som en elektronisk mur, da der er langt flere asylsøkere enn det er avtaletider. I tillegg er det slik at asylsøknaden som utgangspunkt avvises hvis søkeren har reist gjennom et annet land uten å søke asyl der.

Samtidig er det Bidens mål å etablere opptil 100 FN-styrte asylmottak i land sør for USA, hvorfra de kan søke om asyl.

Bidens samlede lovpakke, uttrykt i det føderale registeret 10. mai 2023, inneholder også nye kanaler for lovlig innvandring, men den såkalte asylretten er i praksis fjernet.

Kritikerne kaller Bidens initiativ en «asylforbud» og et brudd på FNs flyktningkonvensjon, fordi systemet kan gjøre det umulig for (påståtte) forfulgte mennesker å søke om beskyttelse. Av samme grunn har FNs flyktningorganisasjon, UNHCR, tryglet USA om ikke å innføre det. I tillegg ble det gjort forsøk på å stoppe det i amerikanske domstoler, men Biden ønsket ikke å vente på rettssakene. Systemet er innført.

Hellig gral

Hadde dette skjedd i et europeisk land, er det god grunn til å tro at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) ville ha blokkert et slikt initiativ. Det selv om svært mange, ja, kanskje alle våre statsledere, vet at asylsystemet og rettskravene for familiegjenforening har ført til svært høy innvandring fra muslimske land som har utløst det som fremstår som uløselige integreringsproblemer og ditto muslimske særkrav.

Men nå har Biden sluppet katta ut av sekken. Det bør kunne diskuteres seriøst hvordan asylsintituttet fungerer, eller rettere sagt: ikke fungerer. Biden går helt på kanten av flere konvensjoner, det kan også testes i Europa. Eller man kan melde seg ut av diverse konvensjoner, som diskuteres i England. Alternativt kan man prøve å endre konvensjonene som ikke fungerer for mottakerland av asylsøkere.

For fem år siden sa den danske statsminister Mette Frederiksen at det skulle bli slutt med å ta seg til de danske grenser for å søke asyl, det de omtaler som spontanasyl. Nei, asylantene skulle sendes til en leir i Afrika og søke asyl derfra. Men denne «Rawanda-planen» ble aldri noe av på grunn av juridisk og tildels politisk motstand – med henvisning til internasjonale konvensjoner. Kanskje har asyldebatten dabbet av fordi det har kom færre etter folkevandringskrisen 2015/16 og deretter koronarestriksjonene, men økningen er på full fart op igjen.

Retten til å søke asyl er blitt en historisk og politisk hellig gral med EMD som like hellig vokter, og det selv om asylinstituttet ikke fungerer. Retten i Strasbourg blokkerte også den britiske regjeringens forsøk på en «Rawanda-plan». Tilbake sitter ulike regjeringer uten virkemidler for å få politisk kontroll med innvandringen.

Nå må vi ikke la oss overrumple igjen.