Historien om Oscar har spredd både forferdelse og avmakt utover Sveriges landegrenser. Aftonbladet intervjuet moren.
Det var i februar i år at moren fikk en telefon fra sin 11 år gamle sønn Oscars lærer.
Noe alvorlig hadde skjedd i en pause på skolen og moren ble kalt inn til et møte samme ettermiddag.
– Da fortalte læreren at en elev hadde voldtatt sønnen min i friminuttene dagen før. Det er den verste samtalen jeg har hatt i mitt liv, sier hun.
Man bør ganske enkelt sammenlikne det med å bli voldtatt av en kollega under lunsjpausen, bli reddet av nærmeste leder, for så å bli tvunget til å sitte i samme kontorlandskap som overgriper ikke bare rett i etterkant, men også hver dag etter det. Tanken er helt avsindig, det finnes ikke en arbeidsgiver som ville stilt krav om noe slikt. Men Oscar er et barn, og det samme er overgriperen. Dermed kan voldtekten ikke straffes, og skolen vet ikke hva annet de kan gjøre enn å la barna fortsette å gå i samme klasse.
Norske tilstander
Da jeg selv jobbet i statlig barnevern, var barn som voldtar barn et tema vi av og til snakket om. Slike saker finnes jo også i Norge, og når de avdekkes blir barnevernet involvert – som seg hør og bør. Også politiet får kontakt med disse barna, politiet er ofte første ledd fordi de mottar anmeldelse, og i 2016 utarbeidet politiet rapporten Mindreårige anmeldt for voldtekt.
I 2016 ble det anmeldt 60 prosent flere voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, enn det som var gjennomsnittet for anmeldelser fra 2012–2016. Anmeldelsestallene på voldtekter av barn under 14 år steg kraftig på ett år – fra 248 personer som ble anmeldt i 2015 til 383 personer i 2016.
I 2016 var det med andre ord 60 % flere mindreårige som ble anmeldt for voldtekt eller seksuell omgang med barn under 14 år,enn det årlige gjennomsnittet i perioden 2012–2015, en økning på 144 flere anmeldte mindreårige.
Tallene er oppsiktsvekkende høye, vi snakker tross alt om barn, og i tallmaterialet finner vi at de festrelaterte voldtektene utgjør kun 20%.
Bekjentskapsvoldtektene er den største voldtektskategorien i utvalget. Om disse står det som følger:
Om lag en tredjedel av gjerningspersonene i utvalget er anmeldt for å ha voldtatt en person vedkommende kjente fra før, men som de ikke har hatt et kjærestelignende forhold til på noe tidspunkt. Det er viktig å presisere at bekjentskapsvoldtekter er en vid kategori hvor relasjonen mellom den anmeldte ungdommen og fornærmede varierer fra langvarige vennskap til perifere bekjentskaper. I flere av sakene har vi sett at den anmeldte ungdommen er anmeldt for seksuelle overgrep etter vennskap som har vart over lengre tid, og hvor det seksuelle overgrepet har kommet svært overraskende på fornærmede.
Relasjonsvoldtektene er typisk en eldre gutt som er sammen med en jente under 14 år, der press og manipulering er gjennomgangstema, mens voldtekt i familieforhold er selvforklarende. I sistnevnte kategori beskrives det at «64 % av de anmeldte ungdommene er anmeldt for voldtekt mot søsken, halvsøsken eller stesøsken. Rundt en av tre er anmeldt for å ha begått voldtekt mot andre i familien, som oftest søskenbarn».
Sårbarhetsvoldtektene omhandler voldtekt av barn under 14 år som har en funksjonshemning eller har vært i en ustabil livssituasjon, typisk barn i barnevernssystemet, enten i fosterhjem eller i institusjon.
Om internettrelatert voldtekt heter det at «5 % av sakene i vårt utvalg er kategorisert som internettrelaterte voldtekter. Halvparten av disse sakene gjelder voldtekter som skal ha skjedd ved første fysiske møte etter kontaktetablering på internett. Resten av sakene er anmeldte voldtekter som skal ha skjedd over internett. I disse sakene er den mindreårige anmeldt for ved truende adferd å ha fått fornærmede til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv over internett».
Barn under 14 år i Norge har også vært utsatt for overfallsvoldtekt.
Kun to av sakene i utvalget er kategorisert som overfallsvoldtekter. En av disse sakene omhandler flere anmeldte gjerningspersoner som sammen skal ha begått voldtekt. Kun den ene av gjerningspersonene var mindreårig, og dermed representert i vårt utvalg. Andelen overfallsvoldtekter er langt mindre enn det vi har sett i Kripos’ voldtektsrapporter, hvor andelen utgjorde 9 % i 2015.
Ingen påviselig sammenheng
Da tallene kom på bordet i 2016 var økningen så betydelig at mediene fattet interesse. NRK laget saken Kraftig økning i antallet barnevoldtekter, og statskanalen publiserte også en TV-dokumentar.
Det interessante var at tallene steg så raskt at det neppe kunne forklares med større tilbøyelighet til å anmelde. NRK intervjuet politiførstebetjent John-Filip Lundhaug Strandmoen.
– Når vi ser økning fra et år til et annet, så tenker man ofte at tilbøyeligheten til å anmelde er en del av forklaringen – at flere enn før nå forteller at de er blitt utsatt for overgrep. Men det er litt vanskelig å forklare en så stor økning fra et år til et annet, så derfor ble jeg overrasket, sa han til NRK.
I tidligere nevnte rapport er offerets gjennomsnittsalder 11 år, men aldersvariasjonen er stor. Det yngste offeret var bare to år gammel, mens det eldste var 30.
I samme rapport er det vanskelig å vite reell andel overgripere med innvandrerbakgrunn, da den andelen som er født i Norge med en eller to innvandrede foreldre, er skjult i kategorien «født i Norge».
Figur 11 viser at mer enn tre fjerdedeler (77 %) av de mindreårige som er anmeldt for voldtekt i 2016, er født i Norge. De anmeldte ungdommene med et annet fødeland enn Norge, utgjør 23 % av utvalget. Denne gruppen er en uensartet gruppe, både med hensyn til fødeland, grad av tilknytning til Norge og omstendighetene rundt voldtektene.
Det er altså ingen reell mulighet til å vurdere hvorvidt innvandrerbakgrunn gir overrepresentasjon av mindreårige anmeldt for voldtekt. Men verre: Det er heller ikke mulig å vurdere utviklingen over tid, for i etterkant av migrasjonskrisen 2015/2016, fører ikke Kripos oversikt.
Oppdaterer ikke
Den oppsiktsvekkende saken fra Skåne der 11-åringen Oscar ble voldtatt i friminuttet, kan ikke avfeies som «svenske tilstander», all den tid vi vet at anmeldelser av voldtekter begått av mindreårige nærmet seg 400 i 2016. Det er allerede sju år siden. Jeg kontaktet derfor Kripos for å få de oppdaterte tallene.
Svaret som kom på e-post var kort og greit som følger:
Vi har ikke oppdaterte tall på mindreårige anmeldt for voldtekt.
Mvh
Axel Due, Kripos
Det synes underlig at Kripos ikke oppdaterer tallene. Gitt voldseksplosjonen særlig i storbyene de siste årene er det grunn til å anta at voldtektstallene for barn som forgriper seg mot barn også er økende. 2016-rapporten beskriver med all tydelighet at sammenhengen mellom annen vold og seksuell vold er der.
Når unge begår seksuelle overgrep mot jevngamle, øker sannsynligheten for følgende kjennetegn:
- Det utøves aggresjon eller fysisk vold i forbindelse med overgrepet.
- Utøver og utsatt kjente ikke hverandre før overgrepet.
- Utøverne har mer til felles med ungdom som generelt begår flere typer annen kriminalitet.
Vold avler vold. Det er så enkelt, og mindreårige som voldtar barn kan ikke straffes slik det norske lovverket er utformet. Det er umulig å vite hvorfor tallene ikke oppdateres årlig siden 2016, men det må være lov å håpe at det ikke handler om Kripos ikke vil ha tallene på bordet. Dersom det fortsatt er slik at barna er fremtiden, og det må man anta at det er, er det ettertrykkelig viktig å vite nok om dem.