Gjengkriminalitet

Ny taktikk fra politidirektøren: – Må tørre å snakke om etnisitet

Over tid har politiledelsen blitt kritisert for å stikke under stol at svært mye av kriminaliteten her til lands er knyttet til innvandring. Det gjelder ikke minst barne- og ungdomskriminaliteten. Nå mener politidirektør Benedicte Bjørnland at man må snakke klart om at innvandrerungdom er overrepresentert i kriminalstatistikkene. Bak "klart" skjuler det seg imidlertid et annet budskap: for innvandringsbakgrunn i seg selv har nemlig ingen betydning. 

Overskriften i Dagbladet ga et visst håp: «Må tørre å snakke om etnisitet». Her skulle altså klar tale inn i debatten. Så endelig kan vi ta tak i elefanten i kriminalitetsrommet, og slik sett sikre oss mest mulige treffsikre tiltak, ikke minst ved å realitetsorientere politikerne.

Det håpet forsvant imidlertid like raskt som det glimtet forbi.

Ny klartale

Under en debatt på Arendalsuka med navnet «Hvordan skal vi unngå svenske tilstander i Norge», sa politidirektør Benedicte Bjørnland, med henvisning til Salto-rapporten:

– Der går det fram hvilke sårbarheter det er som gjør seg gjeldende for de mest aktive ungdomskriminelle i Oslo. Da ser man at 77 prosent har innvandrerbakgrunn, sier Bjørnland til Dagbladet.

Alle som har fulgt med på bakgrunnstall for kriminalitetstatistikken vet at innvandrerbakgrunn er en meget sentral faktor. Problemet er at det ikke blir grepet fatt i, som denne gangen. For hør hva politidirektøren fortsetter med:

– Det er ikke etnisiteten i seg selv som er grunnen til at du ender opp som ungdomskriminell, men det er alle sårbarhetene som kommer med det å være barn i Oslo når du har en eller flere innvandrerforeldre, sier Bjørnland.

Det er med andre ord ingen grunn til å forsøke å skjule eller bortforklare innvandrerbakgrunn, for det har nemlig ingen betydning. Det er de nye «sårbarhetene» som gjelder. For har du en eller begge foreldre som er innvandrere, har du også med på lasset en rekke sårbarheter.

Utsagnet er så tøvete at det knapt er til å tro at det kommer fra en voksen person, endatil en fagperson med en rekke høyprofilerte stillinger. Hun har blant annet vært PST-sjef. Det er nok mange familier med en innvandrerforeldre som mer enn rister på hodet. For all erfaring viser at det ikke er «blandede» familier som utgjør det største problemet, da disse familiene har en sterkere forankring i det norske samfunnet og våre verdier. Ei heller er det enhver familie med innvandrerbakgrunn som er problemet, det er noen typer innvandrerbakgrunn som slår ut.

Klar tale fra politiledelsen må kunne kalles Ny klartale i Det nye Norge.

Alle sårbarhetene

Bjørnland presiserer så hva disse sårbarhetene handler om:

– Du bor trangt, det går dårlig på skolen, du har mange søsken, du har utetid i stedet for innetid, det er foreldre som kanskje ikke er i arbeid. Det kan være fysiske og psykiske helseutfordringer. Alle disse faktorene virker inn for at du blir særlig sårbar, sier politidirektøren.

Da har hun, indirekte vel og merke, sagt noe om hvem dette gjelder. For hvem bor trangt, gjør det dårlig på skolen, har mange søsken, er mye ute om kveldene, foreldre som ikke arbeider og som sliter mest med fysiske og psykiske helseutfordringer?

Vi kjenner alle svaret på det, men det sentrale spørsmålet er hvorfor på alle punktene. Det var selvsagt dette politidirektøren burde blitt konfrontert med, men det slapp hun. Kanskje fordi hun satt i debattpanelet sammen med «likesinnede», nemlig stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H) og forsker Susanne Søholt (NIBR). At innvandrerbakgrunn i seg selv kan forklare noe er åpenbart helt utenkelig, derimot var de enige om at «Norge er et stykke unna ‘svenske tilstander'» (ja, Dagbladet setter fortsatt svenske tilstander i anførselstegn).

Bjørnland avviste også at hennes utsagn er noen kritikk av Oslos politimester Ida Melbo Øystese, som aktivt villedet om ungdomskriminalitet på NRK i begynnelsen av denne måneden, for så noen dager senere rote det til enda mer. Siden har Øystese holdt fast og videreført sine ideer om manglende sammenheng mellom kriminalitet og (spesiell type) innvandrerbakgrunn. At det ikke er kritikk, er da også åpenbart. Bjørnland og Øystese sier jo akkurat det samme.

– Jeg oppfattet at det hun sa, er at det ikke er etnisiteten som er utslagsgivende. Og det har ikke jeg noen grunn til å si at er feil. Jeg er enig med politimesteren i Oslo på det. Men at det er innvandrerungdom det er snakk om, er kunnskap som er nødvendig for samfunnet å kjenne til, for å sette inn tiltak i særlig sårbare familier. (min uthev.)

Så vet vi dét: Det nye Norges kriminalitet er i Ny klartale sårbarhet. Kan det bli klarere?

Den observante samfunnsborger har også merket seg følgende for lengst. Det er ikke kinesere, thaier etc. det handler om. Landbakgrunnen er etter hva de fleste av oss har forstått fra OIC-land, altså fra islambeltet. Det er nettopp slik statistikk vi bør få på bordet for å slutte å stigmatisere alle med innvandrerbakgrunn.