Tre ganger: I 2007, i 2015 og i 2023, har Velferdsforskningsinstituttet NOVA kartlagt i hvilket omfang videregående elever er utsatt for vold og overgrep. Resultatene viser en svært negativ utvikling hva gjelder seksuell vold. Økningen er betydelig siden forrige kartlegging, og til tross for at forskerne sier at noe av økningen kan skyldes at flere erfaringer enn før forstås som krenkende, må funnene gis oppmerksomhet.
– Vi heller mot at seksuell vold kan ha blitt noe mer vanlig, men at økningen i rapporteringen også handler om at flere erfaringer enn før forstås som krenkende. Det har vært mye fokus på hva slags handlinger som representerer seksuell vold de senere årene, ikke minst i kjølvannet av #Metoo. Dette påvirker ungdom og gjør at de lettere gjenkjenner krenkelser som krenkelser, forteller Frøyland.
– Uavhengig av hvordan man skal forstå økningen vi finner, er omfanget så stort at det må tas på alvor, sier han.
Frøyland understreker at det også er viktig å ta høyde for at det er stor variasjon i erfaringene som ligger bak tallene. – Det er et spenn her som vi trenger å vite mer om, legger han til.
Spennet han omtaler er det definitivt viktig å se nærmere på, for opplysningene om hvordan de seksuelle krenkelsene forstås av ungdommen selv, viser at norsk ungdom ikke er helt stødige i forståelsen av hva en voldtekt er.
Analyseutvalget består av 15.409 elever mellom 16 og 19 år, og de ferske funnene om seksuelle krenkelser og vold som er lagt fram, viser at volden i det norske samfunnet er i endring, både innenfor og utenfor hjemmets fire vegger.
Nær dobling i alle kategorier
Hovedfunnene i den 150 sider lange rapporten er at den milde volden generelt er på tilbakegang i norske hjem, den grove volden forblir stabil (og sterkt overrepresentert i hjem med ikke-vestlig opprinnelse), mens den seksuelle volden og krenkelsene i det som omtales som jevnaldermiljøet er sterkt tiltakende.
I UngVold 2023 oppga nær fire av ti jenter minst ett tilfelle av seksuell vold i løpet av livet: 25 prosent en grov krenkelse, det vil si enten forsøk på penetrerende overgrep eller penetrerende overgrep begått enten med makt eller i situasjoner hvor den utsatte var beruset, og 14 prosent kun mildere krenkelser, det vil si ulike former for uønsket beføling. Tilsvarende tall for gutter var henholdsvis syv og fem prosent. Andelen som hadde vært utsatt for både mildere og grove seksuelle krenkelser er betydelig høyere enn det vi har sett i de tidligere UngVold-studiene.
Lignende økninger i grove seksuelle krenkelser ble også funnet i NKVTS’ studie i voksenbefolkningen, som ble gjennomført i 2022 (Dale et al., 2023), samt i en svensk studie fra 2021 blant elever i siste trinn på videregående skole (Svedin et al., 2021). Hvordan økningen skal forstås, har ikke et enkelt svar. Studiene vi har vist til, er knappe på dette punktet.
Vi kommenterte nevnte studie i saken Markant økning i alvorlig vold og voldtekt ved makt og tvang, og skrev der at forskerne ikke opererer med årsakshypoteser knyttet til innvandring i tiden som har gått siden forrige undersøkelse ble gjennomført, mens det er påfallende at økningen i antall innvandrere fra kulturer der vold er langt mer alminnelig har vært betydelig i perioden. Litt av den samme problematikken lider NOVA-rapporten av, da innvandring ikke er en egen hypotese for å forklare hvordan den seksuelle volden er nær doblet siden 2015. Porno, influensere med dårlig kvinnesyn og større bevissthet om hva som kan regnes som seksuell trakassering i kjølvannet av #metoo, kombinert med en reell økt forekomst, framholdes som sannsynlige årsaker. Det er ingen grunn til å mistro at alle disse faktorene har noe ved seg, men skal man forstå doblingen i grove seksuelle krenkelser, er det underlig å ikke løfte innvandring som variabel.
Utviklingen over tid illustreres i følgende tabell:
Figur 5.2 viser andelen jenter og gutter som har vært utsatt for seksuell vold som i dagens straffelov dekkes av voldtektsbestemmelsen (§ 291). Tre spørsmål er ment å fange opp «voldtekt ved tvang eller trusler»-alternativene i bestemmelsen: Å ha «blitt tvunget eller truet til oralsex», «blitt tvunget eller truet til samleie eller analsex» og «fått fingre eller objekter i vagina eller anus mot ens vilje», mens ett spørsmål er ment å fange opp «ute-av-stand» alternativet i bestemmelsen, det som på norsk ofte kalles «sovevoldtekt», og som er inkludert i voldtektsmålet NKVTS har brukt i kartleggingen sin av vold og krenkelser blant voksne.
Over- og underrepresentert
Den seksuelle volden kan likevel ikke løsrives fra annen form for vold, som beskrives inngående i samme publikasjon. Studien handler om hvem som utsettes for vold, og dermed bare indirekte hvem som utøver volden. Hva gjelder kulturell opprinnelse hos utøver, er det dermed mye enklere å si noe om dersom man ser på utsatthet for vold av egne foreldre enn hva det er når man skal kartlegge jevnaldermiljøet.
Under kapittelet som omhandler seksuell vold, ikke generell vold, står det som følger:
Risikoen for å oppleve vold og overgrep i oppveksten varierer mellom ulike sosiale grupper. Andelen utsatte er særlig forhøyet blant unge med en annen seksuell orientering enn heterofil, unge med funksjonsnedsettelser og de som oppgir et høyt nivå av levekårsutfordringer i hjemmet, som rusproblemer og psykisk sykdom hos foreldrene, og mangel på sosioøkonomiske ressurser. I disse gruppene finner vi gjennomgående et høyere nivå av vold og overgrep både i familien og i jevnaldermiljøet. Mønsteret gjelder alle formene for vold og overgrep vi har kartlagt på disse to arenaene. Jenter er også mer utsatt for flertallet av voldserfaringene vi kartlegger enn gutter, med unntak av trusler og vold fra jevnaldrende og fysisk kjærestevold.
For enkelte former for vold er det også andre grupper som skiller seg ut. Unge som har foreldre med bakgrunn fra land utenfor Europa, Nord-Amerika og Oseania, har oftere vært utsatt for grov vold fra foreldre og vært vitne til slik vold mellom foreldre. Samme gruppe har sjeldnere vært utsatt for både fysisk og digital seksuell vold.
Og som vi vet: Vold avler vold. Inkludert seksuell vold. Men det er ikke nødvendigvis slik at voldserfaringer i hjemmet gir seg utslag i vold mot «sine egne». Økningen i grove seksuelle krenkelser mot særlig unge med en annen seksuell orientering enn heterofil, unge med funksjonsnedsettelser og unge som oppgir et høyt nivå av levekårsutfordringer, tilsier at det er andre minoriteter i samfunnet som får unngjelde.
Når ikke-vestlige selv er mindre utsatt for seksuelle krenkelser av jevnaldrende enn hva vestlige unge er, forteller det også en historie om innvandret kvinnesyn. Dersom du vokser opp med en tro på at norske jenter er horer, er det naturlig nok disse du utsetter for seksuelle krenkelser, ikke jentene som kommer fra din egen kultur.
Tallene kan være høyere
«I en evaluering av den siste opptrappingsplanen mot vold og overgrep ble det nettopp rettet kritikk mot myndighetenes manglende fokus på
voldens levekårs- og klassedimensjon» heter det i rapporten, og det er et vesentlig poeng. Forskerne har da også gjort forsøk på å nyansere funnene. Tilsynelatende er jenter med høy sosioøkonomisk status bevisste på å rapportere også hendelser av mindre alvorlig art etter #metoo, mens de samme «overgrepene» ikke forstås som overgrep i levekårsutfordrede miljøer. Med andre ord: Jenter på østkanten anmelder ikke et klyp i rompa, mens jenter på vestkanten kanskje ikke er i stand til å forstå hva østkantjenter snakker om når de prater om seksuelle overgrep.
Ungdommenes egen forståelse av overgrepet de har vært utsatt for er kartlagt i rapporten, og overgrep forstås som «alt og ingenting».
«Jeg ville egentlig ikke, men klarte ikke si nei» er den aller største kategorien. Kategoriene «Jeg ble overtalt» og «Jeg deltok frivillig, men angret etterpå» har også mange kjent seg igjen i. Da er det grunn til å spørre hvorvidt #metoo ikke bare har opplyst, men også skapt forvirring for den oppvoksende generasjonen, for ingen av disse kategoriene inneholder en overgriper, kun et offer. Mn kan ikke forvente at den man ligger i seng med kan være tankeleser. Det er liten grunn til å juble over en samfunnsutvikling der ungdom tror seg utsatt for overgrep når de i realiteten er utsatt for en situasjon der motparten tror de seksuelle handlingene skjer med samtykke. Det eneste en slik utvidet forståelse av grove seksuelle krenkelser fører til, er en tro på at «alle menn kan være overgripere».
– Vold i jevnaldermiljøet er et tema vi foreløpig vet lite om, sier NOVA-forsker Lars Roar Frøyland. – Særlig mangler vi kunnskap om hvilke erfaringer som skjuler seg bak avkryssingene i spørreskjemaet. Antagelig er dette en blanding av grov vold og mindre alvorlige hendelser som finner sted blant jevnaldrende, skriver han på rapportens presentasjonsside.
Under overskriften Studiens begrensninger kommer informasjon som videre samsvarer med funnene i NKVTS’ rapport om voksne.
Til tross for at UngVold 2023 baserer seg på data fra et stort og nasjonalt representativt utvalg elever i videregående skole, knytter det seg også en del
begrensninger til bruken av data og usikkerhet til funnene som vi har beskrevet i rapporten.
For det første er data samlet inn på skolen, og fanger dermed ikke alle unge i den aktuelle aldersgruppen. Unge som står utenfor videregående skole, er ikke inkludert. Tilsvarende gjelder for elever som er borte på grunn av sykdom eller ikke har kunnet delta av andre årsaker. Svarprosenten blant de som fikk tilbud om å delta var 61. At fire av ti av de som fikk tilbud om å delta ikke gjorde det, innebærer en ytterligere seleksjon. Blant de som valgte å delta er det en overvekt av deltakere som går studieforberedende løp på videregående skole sammenlignet med yrkesfag. Sammenligningsutvalget av elever i siste trinn på videregående skole består omtrent utelukkende av elever som går studieforberedende linjer. I tolkningen av resultatene, må man ta høyde for denne typen sosial skjevhet. Samtidig vil en eventuell overhyppighet av vold og overgrep i gruppene som ikke besvarer undersøkelsen føre til at omfanget heller underestimeres enn overestimeres.
Visst gir det en sosial skjevhet, en stor andel unges potensielle svar blir rett og slett ikke inkludert, og særlig gjelder dette den gruppen som faller fra videregående opplæring. Men det blir verre: Enkelte skoler har også nektet elevene å besvare undersøkelsen, står det å lese i rapporten.
Det er vanskelig å se på en dobling av antall grove seksuelle krenkelser siste tiår og ikke gjøre seg noen tanker om politikeres og mediers fokus i samme tidsperiode. Vi mates daglig med hvor slemme vi er, hvor iboende rasistiske vi er og hvor farlig det er å lese eller høre støtende ord. Parallelt skjer grove seksuelle overgrep og grov vold i tiltakende grad, uten at verken politikere eller medier bryr seg. Dersom viljen til å fokusere på «rasistiske hendelser» av typen Atle Antonsen fleipet rasistisk med Sumaya Jirde Ali eller Tinashe Williamson hørte eldre dame si «neger» ble byttet med en vilje til å se hvilke overgrep folk utsettes for i stadig større grad, ville mye vært gjort.
Det er ingen tvil om hva tallene sier: Det farligste stedet å være ung jente eller homofil i dag, er i innvandrertette områder.