Som noen kanskje har lagt merke til ble det den 23. august slått opp i VG at stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) var blitt saksøkt for Oslo tingrett av nyhetsbyrået Norsk Telegrambyrå AS (NTB) sin advokat, Jon Wessel Aas, for brudd på åndsverkloven.
Grunnen var at han for over seks år siden, den 5. mars 2017, på sin egen facebookside, la ut et bilde av tidligere leder i Venstre, Trine Skei Grande. Det han ikke visste, eller tenkte over, var at bildet var tatt av en fotograf tilknyttet NTB, slik at det var NTB som eide rettighetene til bildet.
Christian Tybring-Gjedde har uttalt til HRS at han var helt ukjent med problemstillingen. Han har en mengde bilder av Trine på sin egen mobiltelefon og kunne selvsagt ha brukt et av disse dersom han hadde vært klar over dette.
Uansett – det er vel de færreste av oss som kan huske nesten syv år tilbake hvor man fant et passende bilde til noe man delte på Facebook.
Oslo tingrett har nå ved en såkalt kontorforretning avsagt dom i saken, der Christian Tybring-Gjedde dømmes til å betale det beløp NTB krevde av ham, det vil si kr. 3.750,00, med tillegg av det standardbeløp på kr. 2.500 som må betales til NTBs advokat. På toppen av dette kommer et såkalt rettsgebyr til Oslo tingrett for behandling av saken på kr. 4.350,50.
Det kunne vært verre
Christian Tybring-Gjedde er ingen advokat, og kjenner ikke tvisteloven som blant annet setter grenser for hvor høye saksomkostninger som kan legges på i tillegg til såkalte «småkrav», noe NTBs krav på 3.750 kroner åpenbart er. Men de bestemmelsene kan advokat Jon Wessel Aas, som har hatt en rekke saker der han har bistått mediebedrifter, blant annet i saker om ytringsfrihet. For eksempel denne, der han på vegne av en mediebedrift hevder det motsatte – at mediebedriften ikke skal kreditere to studenter for bruk av noe de har produsert.
HRS har fått innsyn i de såkalte «prosesskriv» som Wessel Aas og Tybring-Gjedde sendte Oslo tingrett før dom ble avsagt. Der fremkom det at Wessel Aas nedla påstand, det vil si krevde dom for, følgende beløp:
Sitat:
- Christian Tybring-Gjedde pålegges å betale 3 725 kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 5. januar 2022 og til betaling skjer, til Norsk Telegrambyrå AS, som erstatning for krenkelse av åndsverkloven.
- Christian Tybring-Gjedde pålegges å betale 12 000 kroner til Norsk Telegrambyrå AS, som erstatning for Norsk Telegrambyrå AS’ utgifter til juridisk bistand forut for inngivelse av stevning.
- Christian Tybring-Gjedde pålegges å erstatte Norsk Telegrambyrå AS’ sakskostnader.
Sitat slutt
Pkt 1 og 3 i påstanden er helt i samsvar med det Christian Tybring-Gjedde på forhånd hadde sagt seg villig til å betale.
Med pkt 2 er det annerledes. Her krever advokat Wessel Aas at Christian Tybring-Gjedde skal betale 12.000 kroner for den juridiske bistand Wessel Aas har gitt NTB før saken ble bragt inn for Oslo tingrett.
En erfaren advokat som Wessel Aas vet selvsagt at loven setter grenser for hvor høye saksomkostninger som kan legges til krav som ikke er større en 3.750 kroner. Man kan lett mistenke Wessel Aas for å tenke at «det er lov å prøve seg» når man plutselig kan fremme et krav for brudd på åndsverkloven mot en så kjent politiker som Christian Tybring-Gjedde. Og at Tybring-Gjedde kanskje ville punge ut for å unngå presseomtale, uten å krangle på beløpet.
Men der tok Wessel Aas feil. For etter at Tybring-Gjedde fikk tips om at Wessel Aas antagelig hadde tatt «en spansk en», og at han derfor burde nekte ansvar for de 12.000 kronene og gjøre Wessel Aas oppmerksom på at dersom Oslo tingrett frifant ham for kravet på 12.000 kroner, da risikerte Wessel Aas faktisk å sitte igjen med 0 kroner i saksomkostninger. For det er bare når man får fullt medhold i en sak at man har krav på å få dekket sine saksomkostninger. Får man ikke det, kan man risikere å ikke få dekket egne saksomkostningene i det hele tatt. Det gjorde at Wessel Aas umiddelbart trakk kravet tilbake.
Enden på visa ble derfor at Oslo Tingrett påla Christian Tybring-Gjedde å betale det han i utgangspunktet var villig til å betale. De 12.000 kronene må derfor Wessel Aas i stedet kreve fra sin klient, NTB.
Hva med alle oss andre?
Det er nok mange som ikke er så profilerte som Christian Tybring-Gjedde som i vanvare kan ha funnet bilder på nettet og delt de på sin egen side på Facebook. Rettighetene til de fleste bilder som dukker opp på nettet er gjerne eid av noen, og de kan etter åndsverkloven kreve erstatning for rettighetsbrudd på tilsvarende beløp som ble krevet fra Christian Tybring-Gjedde.
Det som er spesielt i denne saken er at saken er over seks år gammel, og alle slike krav er i utgangspunktet foreldet etter tre år. Da skal det være for sent å fremme kravet for retten. Problemet er bare at 3-årsfristen starter fra da rettighetshaveren «fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige». Og når burde man det? Den dagen bildet ble lagt ut på Facebook, eller når man tilfeldigvis oppdager det en eller annen gang senere? Krav kan i såfall fremmes hele 20 år etter at bildet ble delt.
Det er selvsagt ingen fotografer som sitter og blar gjennom et utall facebooksider for å se om det ligger noen kjente bilder der. Men de siste årene har det kommet dataprogrammer som scanner hele nettet for bilder som andre har rettigheter til. Det var et slikt dataprogram som oppdaget bildet av Trine Skei Grande fra 2017.
Vi i HRS skal ikke ha noen mening om 3-års fristen starter fra den dato bildet ble delt, eller om fristen starter fra den dato dataprogrammet «snuste» opp bildet noen år senere. Det eneste vi vil med denne artikkelen er å advare våre egne lesere om ikke å legge ut bilder på Facebook eller andre sosiale medier uten å være bomsikre på at det ikke er noen andre som eier rettighetene til bildet. Da kan de risikere en ubehagelig overraskelse mange år senere.
For ordens skyld – det er ikke brudd på åndsverkloven å dele lenker til nettsteder der bildet ligger, som vi for eksempel har gjort i denne artikkelen der vi lenker til både VG og Journalisten. Men hadde vi klippet ut et bilde fra disse artiklene og lagt det ut som illustrasjon på en av våre egne artikler, da hadde vi risikert en faktura i posten flere år senere.
Og det er akkurat derfor vi i HRS lager våre egne illustrasjoner selv, både til denne og til alle andre artikler vi publiserer.