Jeg glemmer det aldri. En fjernsynsdebatt i 1998 i kjølvannet av boken min Hellig tvang. Unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap (Aschehoug). I studio deltok blant andre Arbeiderpartiets Aslam Ahsan. Benektelsen over utbredelsen av tvangsekteskap i det nye Norge var så godt som total: «Kanskje maks en håndfull i året», ble det sagt fra Ahsan. Så føyde han til dette: «Og hva med incest i norske familier», implisitt at det fenomenet er svært utbredt i norske familier, og fraværende i familier tilhørende æreskultur.
Selvsagt visste Ahsan bedre, og det gjorde jeg også. For allerede i 1992 under mitt første møte som journalist med en ung tvangsgiftet norskpakistansk kvinne (18), fortalte hun om overgrep tidlig i tenårene begått av hennes egen bror. Hennes historie ble trykket over seks sider i Dagbladet SØNDAG, november samme år. Etter dette gikk det slag i slag. Jeg møtte den ene etter den andre unge fra æreskultur som var utsatt for tvangsekteskap som hadde blitt inngått eller som skulle inngås. Så godt som alle hadde med seg beretninger om seksuelle overgrep i sin allerede tunge koffert. De fleste var utsatt innenfor familie eller storfamilien (brødre, fettere, onkler), atter andre var utsatt for overgrep av utenforstående (koranlærer, «hellig» mann i opprinnelseslandet etc.).
Lærdommen jeg tok var denne: Dess høyere krav om ei jentes seksuelle renhet før ekteskap, jo mer sannsynlig er det at hun utsettes for seksuelle overgrep. Det forbudte og bortgjemte skaper spenninger og tiltrekninger fra mannlig hold. Ikke minst de ulykkelige arrangerte ekteskapene fører til at menn søker tilfredsstillelse der det er lettest tilgjengelig, altså innad i egne familiære sirkler.
«Bli ikke alle det?»
Min lærdom, og det som også ble HRS’ lærdom fra første stund i 2000, bekreftes av de to fremste i Norge innen tvangsekteskapsproblematikk, politiadvokat Terje Bjøranger og politioverbetjent Gunnar Svensson, begge Kripos og med lang fartstid i det statlige organet «Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold».
– Vår erfaring er at seksuelle overgrep er så vanlig at mange jenter tror det er en del av oppveksten. En jente som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, sa: «Blir ikke alle det?», forteller Svensson.
Både Bjøranger og Svensson mener at seksuelle overgrep er «et betydelig problem», skriver Aftenposten. Fra 2004 til 2022 har Kompetanseteamet hatt 7.483 saker på bordet sitt om æresrelatert vold, langt de fleste omhandler muslimske jenter (men også gutter), unntak blant jentene er saker knyttet til India og Sri Lanka.
Men til tross for flere handlingsplaner og tiltak opp gjennom årene har antall saker bare økt. Aldri har så mange tatt kontakt som i fjor. Da håndterte Kompetanseteamet 891 saker.
– Vi mener at det bare er toppen av isfjellet, sier Svensson.
Svensson forteller at overgrepene typisk skjer innad i egen familie:
– Ofte er det onkler, fettere, brødre og stefedre som tar seg friheter med unge jenter i familien, sier han.
– Jentene forstår ikke alltid selv at de er blitt utsatt for alvorlige kriminelle handlinger, legger Bjøranger til.
«Sykelig opptatt av jomfruer»
Bjøranger forteller videre at «det virker som om ‘alle’ kjenner noen som har vært utsatt for seksuelle overgrep», en erfaring jeg også har fra Pakistan, der jeg bodde i to år på midten av 90-tallet. Ikke bare kjente folk til andre som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten, de hadde også selv vært utsatt for det.
Æreskulturen, kravet om jenter og kvinners seksuelle renhet, fører naturlig nok til at tausheten er lagt som et tungt og mørkt teppe over slike overgrep. Heller ikke helsevesenet fanger opp slike overgrep, mener de to nestorene i Kompetanseteamet.
Både Svensson og Bjøranger mener som HRS at tvangsekteskapene «i praksis innebærer seksuelt misbruk». Det ligger jo åpent i dagen ettersom kvinnen blant annet plikter å adlyde ektemannen, hun er annenrangs i ekteskapet, og ekteskapet er tvangspåført henne.
– Ja, sex basert på et tvangsekteskap er pr. definisjon overgrep, etter min vurdering. Det er vanskelig å se det annerledes. Dette er en av de store konsekvensene av tvangsekteskap, sier Bjøranger.
Dette fortalte jo også Abida Raja om i boken sin Frihetens øyeblikk, og hennes eksmann som nå har rømt fra Norge, som er tiltalt for blant annet seksuelle overgrep mot henne.
Det nye som har skjedd de siste årene er at migrasjonskrisen i 2015/16 førte mange syrere til Norge. De topper nå statistikken over tvangsekteskap, og jentene er ofte unge, ned i 14-15-årsalderen. Syrere, sies det, er «sykelig opptatt av jomfruer», derav vil seksuelt misbruk av de syriske jentene ofte være analt. «Det skal være blod på lakenet etter bryllupsnatten», forteller Svensson, nøyaktig samme historie som første kapittel i Hellig tvang om en ung syriske jente som var livredd fordi hun skulle giftes bort i Syria og ikke var jomfru.
– Skjer det i Norge i 2023? spør Aftenposten.
– Ja. Dette står sterkere enn noen gang. Jentene skremmes med at familien rammes økonomisk og sosialt hvis de ikke er jomfru når de gifter seg. Det har dessverre ikke vært noen positiv endring siden 1990-tallet. Snarere tvert om.
Ap, porno og HRS
I 2020 kunne vi rapportere om noe så sjokkerende som at svensk ungdom «tror sex skal være smertefullt». Mye tyder på at dette skyldes den demografiske endringen i nabolandet, der ikke-vestlig ungdom utgjør en betydelig andel av den unge generasjonen. Det er nettopp dette udiskutable kravet om seksuell renhet hos jentene før ekteskapsinngåelse som kan gi utslag i eksempelvis anale overgrep, som Svensson forteller om, og andre smertefulle former for seksuelle overgrep.
I Midtøsten ser man av pornosøk på nettet at menn foretrekker analsex. Som fagskribent Julie Dahle skrev for tre år siden med utgangspunkt i de nye trendene blant ungdom i Sverige der analsex og smertefull sex er normalisert:
Man skulle tro at de skandinaviske sexpreferansene var relativt like. Vi er samme folkeferd, så hvorfor skulle det være forskjell? Likevel kan jeg aldri huske snakk om verken kvelertak, oralsex langt ned i halsen eller analsex i samtaler med norsk ungdom. Jeg har rett og slett ikke hørt snakk om at det er alminnelig å forvente at sex skal være smertefullt, og jeg har heller ikke sett det omtalt i media.
Denne artikkelen førte til at Ap gikk på talerstolen i Stortinget og beskyldte HRS for å drive med «pornosøk». Så useriøs er det altså mulig å være, og dette reflektere i stor grad politikeres mageplask og hjelpeløshet i møte med innvandret kultur. De forstår ikke de nye kulturelle aspektene som skjuler en helt ny virkelighet i landet.
Som at når seksuelle overgrep mot barn og unge avdekkes innad i en familie basert på æreskultur, så skal dette ryddes opp i internt i familien av familiens overhoder, noe også Kompetanseteamet beretter om. Og hvem tror dere får skylden for at overgrepene skjedde? Selvsagt de utsatte jentene, akkurat som den norskpakistanske unge kvinnen fortalte meg om i 1992. Det var hennes skyld at broren voldtok henne, mente moren, for hun måtte ha fristet ham.
Det er alltid med melankoli vi skriver artikler som dette, fordi vi i HRS sa i fra fra første stund om de rystende nye problemene i Norge grunnet innvandring fra æreskultur. Vi har hatt rett i alle våre advarsler, men det har i liten grad nyttet særlig i den store potten. Myndighetene halser etter problemene den dag i dag med elendige brannslukningsapparat mens problemene bare vokser, akkurat som Kompetanseteamet kan bevitne gjennom sine erfaringer og statistikker. Det er som Svensson og Bjøranger forteller, «bare toppen av isfjellet».