Noen ganger, og dessverre altfor ofte, lurer man på om politikerne har ramlet i ordspillgryta der resultatet er et evig ordgyteri.
Dagen før Stortinget tar sommerferie kommer Stortingets Utdanningskomité med et signert opprop, som en rekke fagorganisasjoner støtter, som tar avstand fra hets og trusler mot barnehage- og skoleansatte, melder VG.
Det skal være trygt å jobbe for inkludering, understreker Hege Bae Nyholt (R), leder i utdanningskomiteen.
Fra komiteens sommerfest på en kafé i Oslo sentrum forteller hun om full enighet om oppropet:
– Vi har sett reaksjoner på arbeid knyttet til kjønnsmangfold og skeives rettigheter. Samtlige politikere fra Frp til Rødt i utdanningskomiteen stiller seg bak oppropet. Det er sjeldent vi er så enige: Det skal være trygt å følge læreplaner og rammeverket for ansatte i barnehage og skole, sier Nyholt til VG.
Oppropet, etter initiativ fra Rødt, kommer som et svar på terroren 25. juni i fjor under Pride, reaksjonene etter 25. juni-rapporten og det som betegnes som hetshendelser mot Pride-markeringen den siste tiden. Sistnevnte referer seg til at Redd Barna i Bergen avlyste en pride-festival for barn etter at de angivelig mottok «trusler om vold». Avlysningen ble gjort på eget initiativ uten å ta hensyn til politiets vurdering om at det var trygt, og vi har heller ikke fått vite hva disse truslene faktisk besto i. «Redd barna har et moralsk ansvar for å eksponere meldingene som førte til avlysningen av ‘barnepride'» skrev Martin Ellingsen hos Subjekt, hvilket er vanskelig å være uenig i. For det er, som Ellingsen også refererer til, flere angrep på såkalte utsatte grupper de siste årene som har vist seg å ikke tåle dagens lys. Ett eksempel er historien om nestlederen i Salam Norge som angivelig ble skutt utenfor London-pub terrornatten 25. juni. Hun ble siktet av politiet for falsk forklaring, men der mediene holdt tilbake hennes identitet. Nikita Amber Abbas ble omtalt som «mediekilde«. Forøvrig gikk Pride-markeringen for barn av stabelen i Bergen, alltids innendørs, som om trusselsituasjonen plutselig var avklart likevel. Dette har kanskje gått Stortingets Utdanningskomité hus forbi når de lener oppropet sitt på en ikke-dokumentert trussel.
At noen grupper eller personer trenger et særskilt vern kan være reelt nok, problemet oppstår når tausheten eller hemmeligholdet får råde. Som når justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) redegjorde for Stortinget om den knusende evalueringsrapporten etter 25. juni. Mehls ordgyteri var ikke saken verdig, og elefanten i rommet ble ikke nevnt med ett ord: islamistisk terror.
Enhver registrerer skjevheten. Hets og hat i islams navn skal ikke nevnes, men finnes det en indirekte eller antatt kobling til «høyreekstreme» utløser det kilometervis med spalteplass. Det er skremmende i seg selv, for det viser at islamistene vinner slag etter slag, men vinner de verdikrigen ingen tør snakke om?
Når det kommer til kjønnsmangfold og skeive har altså en samlet Utdanningskomité slått fast at skolen ikke er verdinøytral, altså at man ikke skal ta standpunkt i religiøse, etiske, politiske eller sosiale (strids)spørsmål. Det motsatte er verdiladet, det vil at man har et (sterkt) positivt eller negativt verdiinnhold, som gir (sterke) positive eller negative assosiasjoner.
Kritikk er ikke hat
At skolen skal ha et (sterkt) positivt verdiinnhold til kjønnsmangfold og skeive er å se på som et svar fra politikerne til dem som utrykker skepsis til hvordan såkalt kjønnsmangfold og skeive har utviklet seg de siste årene. En av disse er en lærer som mener at mange politikere ikke har satt seg inn i hvilket mangfold pride-bevegelsen forfekter.
Det er i all hovedsak de skeives (LHBTIQ+) interesseorganisasjoner verden over som utformer Pride. Det er deres viktigste verktøy i å påvirke storsamfunnet og synliggjøre sin politikk. Homofiles kamp mot diskriminering utgjør bare en liten del i programmet deres.
På åpningsfesten til Oslopride inviteres du til «en dyp, bløt, varm og våt tilstand». Pride gir råd til arrangement av sexfester. Pride vil være et talerør for dem som selger sex. Pride løfter fram chemsex (det å kombinere sex med illegale rusmidler) og vil gi utøverne deres ønskede ruspolitikk. Pride vil synliggjøre polygami (flergifte) og BDSM og fetisjme (seksuell bruk av underkastelse og smerte). Pride arrangerer dragshow for barn, skriver han i en kronikk i Bergens Tidende.
En annen som føler seg mer og mer utenfor, er Gunnhild Kristin Borlaug.
– Ein må ikkje gløyme at Pride handlar om kjærleik, ikkje om sex eller politikk, sier hun til Stord24.
Gunnhild er oppgjeven over korleis Pride har utvikla seg, og trur at slik det er no, kan effekten vere motsett av det intensjonen er.
– Som lesbisk har eg aldri følt meg meir annleis enn no, seier ho.
Ho synest det er for mykje oppstyr rundt Pride, er skeptisk til noko av innhaldet, og det at folk kan føle seg tvungne til å like innhaldet i markeringa.
Mens læreren raskt fikk til svar at «han tilhører en del av det kristne landskapet i Norge som ikke anser homofil kjærlighet som likeverdig til heterofil» fra en drammenser, var det straks vanskeligere å kritisere den personlige beretningen til Borlaug. Men begges meninger er like berettiget. Og Borlaug har et helt sentralt poeng, stadig flere blir negative til pride, ikke minst homofile og lesbiske.
Det som synes så vanskelig å forså for mange, særlig velmenende politikere, er at seksuell legning, uansett innpakning, bør være et privat anliggende. Det er som med religion, med en gang en trekker det ut i offentligheten med ett eller annet eller flere krav, så bryter helvete løs. Men det er fullt lov å være uenige om dette eller hint. Kritikk er ikke hat. Selv bruk av ord eller begreper som noen mener ikke er passende trenger ikke være uttrykk for hat eller hets.
Selv er det lenge siden jeg hang med på hva alle boksavene i LHBTIQ+/- står for, men jeg har full forståelse for pluss og minus. Men for all del; ikke bland meg opp i ditt sexliv eller valg av kjæreste. Bare hold deg innafor loven – og jeg personlig synes ikke utagerende seksuell opptreden har noe i offentligheten å gjøre. For hvis det skal symbolisere kjærlighet, så er det ikke mitt verdigrunnlag, ikke Norges heller meg bekjent. Og at barn skal skal læres opp i kjønnsmangfold før de i det hele tatt innser noe som helst om kjønn, rett og slett fordi de blir pådyttet det i offentligheten. Eller at politikerne mener det er en god idé at elevene (hvilken alder?) at det tas inn i skolen, fordi noe annet er å anse som hatefulle ytringer?
Ikke verdinøytral, sa dere?
– Skolen er ikke verdinøytral. Vi må på tvers av de politiske partiene slå ring rundt likeverd og grunnleggende verdier i skolen. Vi har nulltoleranse mot hatefulle ytringer. Skolen skal være et sted for å fremme verdiene vi nå slår ring rundt, sier nestleder Elise Waagen (Ap) i Utdanningskomiteen til VG.
Jan Tore Sanner (H) følger opp:
– Der legges det opp til at elevene skal få god kunnskap om ulike kjønnsidentiteter. Det er viktig at både lærere, barnehageansatte og elever føler seg trygge i undervisningssituasjon og at vi ikke gir etter for hat og sjikane, sier Sanner til VG.
– Mange føler utrygghet etter 25. juni i fjor. Derfor er det viktig at står sammen mot hat og sjikane.
At mange føler utrygghet etter terroren i fjor bør knyttes til det det skal knyttes til: islamister. Islamister som er parat til å drepe i Allahs navn slik koranen foreskriver. Men ingen, ikke engang skeive organisasjoner, sier et ord om det. Man har bare «opplevd mye utrygghet». Men når det kommer til islam skal kanskje skolen være verdinøytral?
Kan så Utdanningskomiteens medlemmer, og deres støttespillere av oppropet, fortelle oss hva de anser som de grunnleggende verdier for Norge? Vi kan hjelpe dere, for HRS spurte samtlige partier om dette på begynnelsen av 2000-tallet. Det mest oppsiktsvekkende med det var at ingen partier kunne gi oss et konkret svar. Da vi la frem hva som var HRS’ grunnleggende verdier – likestilling, likeverd, religiøs frihet og ytringsfrihet – ble disse verdiene omfavnet av samtlige partier på Stortinget.
Det ingen skjønte, var at disse verdiene ikke er kompatible med islam. Hvordan skal vi løse den gordiske knuten, om det så er i skolen eller andre steder? Skal vi omskrive islam?