Vi har belyst professor Sundquist og hennes forskning for halvannet år siden. «Den anerkjente forskeren oppdaget at de fleste voldtektene i Sverige begås av innvandrere. Nå har en aktor, etter påtrykk fra Overklagenemnda for etisk prøving, satt i gang etterforskning, og Kristina Sundquist risikerer tiltale fordi forskningsfunnet anses å være uetisk» skrev vi den gang.
I dag har endelig aktor avvist sakene mot forskeren, og det tas dermed ikke ut tiltale mot Sundquist. I begrunnelsen heter det at det ikke er mulig å bevise at Kristina Sundquist «hadde den type forsett som kreves for at prosedyren skal være straffbar», skriver den svenske Läkartidningen.
Tilfeldig funn
Da professor Sundquist og hennes team publiserte forskningsrapporten Sweedish rape offenders – a latent class analysis, fikk rapporten stor oppmerksomhet på grunn av funnene. Studien ble publisert i 2020, og kort tid etter kom ÖNEP første gang etter professoren. Vi oppsummerte slik i 2021:
I juni i år anmeldte ÖNEP studien, i og med at mangel på etikktillatelse er i strid med etikkprøveloven. Anmeldelsen ble henlagt, men ÖNEP har nå bedt om en overprøving av påtalemyndighetens beslutning om ikke å iverksette etterforskning.
– Vi mener at de riktignok har hatt en etikkvurderingstillatelse, men den inkluderer ikke de sensitive personopplysningene som de bruker i publikasjonen, som vi har slått hardt ned på, sier Jörgen Svidén, kontorsjef i ÖNEP til svenske til det svenske legemagasinet.
Han er kritisk til aktors beslutning om ikke å iverksette etterforskning, og har derfor bestemt seg for å presse ytterligere på for at forskerne skal etterforskes.
– Aktor sier at det ikke er grunn til å anta at det er begått en forbrytelse som faller inn under offentlig påtale. Det er veldig merkelig. Derfor har vi levert anmeldelse, sier Jörgen Svidén til legemagasinet.
At forskningen skulle bli ansett å være så uetisk at den ble gjenstand for etterforskning, framstår nesten ufattelig for professor Kristina Sundquist. Hun og hennes ansatte ikke hadde noen anelse om at forskningen kunne beskyldes for å mangle tillatelse.
Men etterforskning ble altså iverksatt likevel, og har pågått fram til i dag. ÖNEP har i mellomtiden funnet flere forhold ved Sundquists forskning de ikke har likt – og påfølgende også politianmeldt.
Ikke forsk på innvandrerbakgrunn
Når påtalemyndigheten nå avviser sakene, er det samtidig et mønster i sakene ÖNEP har politianmeldt. Fellesnevneren er at funnene knyttes til mennesker med innvandrerbakgrunn – og funnene er ikke av det hyggelige slaget. Läkartidningen utdyper hva som har foregått de siste årene.
Önep anmeldte ytterligere sju av Kristina Sundquists registerstudier – igjen på grunn av manglende tilknytning til kreftforskning. I to saker dreier det seg om kriminologisk forskning – blant annet en sammenligning mellom personer som er mistenkt for å ha begått voldtekt henholdsvis innendørs og utendørs. Det handler blant annet også om en studie om ADHD hos barn og unge med innvandrerbakgrunn.
Önep har hevdet at seks av artiklene i sin helhet avviker fra prosjektets formål og de vitenskapelige problemstillingene det ble gitt tillatelse til. Og selv om den syvende artikkelen tar for seg temaet kreft, avviker den også fra prosjektets problemstillinger, ifølge utvalget.
Ifølge Kristina Sundquist er Öneps argument om at etikktillatelsen handlet om kreft feil, for hun hadde levert flere endringssøknader knyttet til den opprinnelige etikktillatelsen. «En av disse endringssøknadene beskrev fullt ut vårt utvidede forskningsprosjekt etter mal fra etikkonsulenten som var professor i etikk», skriver hun i en epost til Läkartidningen.
Det var snarere funnene enn metodene etikkutvalget reagerte på, og det framkom allerede på et tidlig stadium.
Skadelig for all forskning
Å sette «etiske» begrensninger på hvilke tall som som er tillatt å publisere innen forskning, også det som er bifunn og så utslagsgivende som i dette tilfellet, er i praksis å endre hele forskningsfeltet fra å handle om målbare variabler til å handle om eventuelle såre følelser. Men langt verre er det at forskningsfunn effektivt kan anmeldes og dermed «avskiltes» som ugyldige, til tross for at de er korrekte.
Når Sundquist i dag er glad for at hun ikke trekkes til retten for påstått kriminell aktivitet, er det fremdeles grunn til å tro at ÖNEP fortsatt skulle ønske hun ble både tiltalt og felt i retten for funnene sine. Da vi omtalte saken i 2021, skrev vi følgende:
Samnytt har fått tilgang til Overklagenemndas notater.
I undersøkelsesmaterialet blir forskerne også kritisert for ikke å være tilstrekkelig vurderende ved å forklare hvordan forskningen deres skal «redusere utenforskap og bedre integreringen».
Etikknemnda legger dermed til grunn at det er uetisk å publisere forskning som kan oppleves ubehagelig for innvandrere.
– Det er en studie hvor vi bruker et stort antall variabler, hvor fødeland er ett, for å beskrive voldtektsdømte. Det overordnede formålet med studien var å utvikle ny kunnskap som kan brukes i det forebyggende arbeidet, sier Kristina Sundquist til legemagasinet.
Men overordnet er hun bekymret for hvilke signaler nemnda sender til forskningsmiljøene generelt.
– Det kan hende at klagenemnda ikke er enig i måten registerforskere bruker registrene på i dag. Mange forskere i Sverige er nå usikre på hva som gjelder, sier hun til legemagasinet.
Selv om saken nå er avvist, er de mange politianmeldelsene av professoren ikke noe oppløftende signal til forskere generelt. Innebærer dette at forskning i Sverige med funn som peker på innvandrergrupper, uten at forskerne på forhånd har noen hypotese om det, må innhente en ny etikktillatelse? Eventuelt sensurere bort egne funn for ikke å få ÖNEP og påfølgende politiet på nakken?
Det er vanskelig å vite svaret, men forsøket på å kriminalisere bruk av offentlig tilgjengelige registerdata er neppe en god ide med tanke på forskning generelt, men ei heller er det egnet til å «redusere utenforskap og bedre integreringen». Skal man ha noe håp om sistnevnte er man faktisk avhengig av å bruke forskningsfunn som viser hvor skoen trykker.