Det kanskje mest interessante med den utleverte 23 år gamle «nordmannen» er hvor tilsynelatende velintegrert og vellykket han er. Han har åpenbart klart seg godt gjennom skoleløpet i Norge, og til tross for at han har måttet reise til Bulgaria for å ta legeutdannelse tilsier det at han har hatt gode karakterer og hensikt til et liv som bidragsytende i samfunnet.
Når man ser på hva den unge mannen har foretatt seg ved siden av medisinstudiene, er det åpenbart at han er langt fra integrert på innsiden. I NRKs dekning av saken heter det at han under pågripelse i fjor sommer allerede hadde vært aktiv i den nyetablerte gruppen Hurras al-Tawheed på kanaler i sosiale medier tilknyttet Al Qaida.
Statsadvokat Frederik Ranke opplyser til NRK at PST mener at gruppen er en støttegruppe til Al Qaida.
I mai 2022 intervjuet den danske terrorforskeren Tore Hamming talspersonen til gruppen, kalt Abu Yahya, for bloggen Jihadica. Kort tid etter ble mannen pågrepet. Han er tiltalt blant annet for å være Abu Yahya.
Omfattende parallelt liv
Den unge mannen har tilsynelatende hatt et hektisk liv i Bulgaria, der han har studert medisin på dagtid og planlagt terror på kveldstid. Han skal i tillegg til å ha drevet gruppen Hussas al-Tawheed ha publisert sju magasiner med navnet «O Mujahideen in the West». I magasinene skal det blant annet ha blitt beskrevet hvordan man kan forberede terrorhandlinger.
De korte magasinene inneholdt, ifølge tiltalen mot mannen, blant annet oppskrifter på hvordan knivstikke noen og hvordan lage napalm, skriver NRK.
I intervjuet (gjort av en terrorforsker, red.) skrytes det også av de positive tilbakemeldingene gruppen fikk etter at de begynte å publisere magasinene.
Blant annet hevdes det at en som jobber med Al Qaida tok kontakt med dem og ga dem råd om hvordan de skulle strukturere gruppen.
I terrorforskerens intervju framkommer det også at de øvrige medlemmene i terrorgruppen har sett opp til «nordmannen» fordi han hadde svært gode organisatoriske evner og han omtales som «en god leder med en god visjon». Sett med vestlige øyne er dog ikke visjonen særlig god, det er en visjon om et Vesten som er underkastet islam.
I saken Integrert utenpå og uintegrert inni påpekte vi det enorme verdigapet som ligger mellom vestlig og innvandret kultur – og det åpenbare poenget at dette verdigapet er usynlig.
Som mennesker er vi avhengige av fellesskap, og i dette ligger en frykt for å miste dette fellesskapet. Men fellesskap er ulikt i ulike kulturer. Alt som likner er ikke likt. Alle kulturer er ikke like aktverdige. Er du redd for å miste retten til å drepe datteren sin dersom hun ikke vil giftes bort, fordi skammen vil støte deg bort fra fellesskapet, så er det mindre aktverdig enn om du er redd for å miste din datters rett til å gifte seg med hvem hun vil. Vi kan ikke relativisere bort det faktum at enkelte kulturer, enkelte politiske ønsker, enkelte fremtidsdrømmer er komplett uforenelige med tanken om likeverd.
Disse tankene treffer godt når den tilsynelatende vellykkede unge medisinstudenten står tiltalt for terror, men man kan undres over hvorvidt de også treffer godt når man ser på advokaten den unge terrortiltalte har valgt seg.
Advokaten
Faksimilen fra NRK viser forsvarsadvokatens uttalelser om den terrorsiktede.
Men Shæriæti selv er langt fra noe ubeskrevet blad. Han startet karrieren sin som barnevernsadvokat for innvandrerforeldre som sto i fare for å miste omsorgen for barna sine. Etter hva vi forstår hadde Shæriæti et godt omdømme blant disse familiene, men i Fylkesnemnda i Trøndelag ble omdømmet hans etterhvert så frynsete at nemnda nektet ham advokatoppdrag.
VG omtalte den uvanlige saken i 2017, og skrev som følger:
I et brev fra Fylkesnemnda til Disiplinærnemnda for advokater datert 13. februar i år, går frem at de er kritiske til flere sider ved advokatens arbeidsmetoder.
– Forholdene er av så alvorlig karakter at det bør vurderes om han er skikket til å drive advokatvirksomhet, står det i brevet.
Brevet var forløperen til at de nå har fattet et vedtak som nekter ham å ta saker som prosessfullmektig i Fylkesnemnda. Alle seks medlemmer i nemnda var enige om avgjørelsen.
I brevet framkom det at nemnda var bekymret for om Shæriæti var i stand til å ivareta klientene sine på en måte som forventes i norsk rett.
De skriver at de har måttet gi advokaten betydelig veiledning, både muntlig og skriftlig til det rent tekniske ved gjennomføring av saker i nemnda slik som innkalling av vitner og skriving av salæroppgaver.
De nevner også konkrete saker han har hatt der de mener han opptrådt uryddig som advokat overfor sine klienter. I brevet ramser de opp følgende:
* Forsøk på å påvirke parter og tolk
* Forsøk på å påvirke fylkesnemndas avgjørelsesgrunnlag
* Ikke ivareta sine klienter på en forsvarlig måte
* Ikke fremstått som en uavhengig og saklig rådgiver
Det er forøvrig samme advokat som har foreslått strafferabatt for æresdrap (sic).
Mens Shæriæti fremdeles åpenbart har rett til å praktisere, all den tid han er forsvarsadvokat for den terrortiltalte medisinstudenten, var det ikke åpenbart at han skulle beholde advokatbevillingen. At han likevel beholdt den må sees i lys av tiden vi lever i. Det hjalp at Shæriæti ropte opp om at det var urettferdig.
-Fylkesnemnda kan ikke nekte en advokat oppdrag. Det er Tilsynsrådet for advokater som vurderer om en advokat er skikket til å gjøre jobben sin, sa Shæriætis advokat Bendic Koslung Falch til VG dengang.
Han sa også noe som antakelig fikk betydning:
– Dessuten rammer det de klientene som har et ønske om å bruke Shariati og som har tillit til ham, sa Koslung Falch.
Følelser – igjen
Følelsesfokuset som forfektes i så stor grad at det har medført endringer i lovverket i form av straffelovens hatparagraf, som har utløst Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, som har ført til innføring av §9a i opplæringsloven, har klare fellestrekk. Fellestrekket er at de individuelle følelsene er i sentrum og tillegges så stor vekt at innsigelser og andre opplevelser må vike. Slike særrettigheter er ikke utelukkende et gode, ganske enkelt fordi de samtidig hensetter den «følsomme» i en offerrolle – som igjen kan gi helt uønskede utfall.
Nå betviles det ikke at advokat Shæriæti skal spille følelseskortet ennå en gang, man kan ganske enkelt se hva han uttaler om den terrortiltalte klienten sin.
– Bakteppet for det som skjedde kommer man tilbake til i domstolen. Ting er ikke så svart/hvitt som det kanskje virker som. Han ser fram til å møte opp i retten og forklare seg for domstolen, sier Shæriæti.
– Han er norsk statsborger, stolt av det, og han ønsker å komme tilbake til samfunnet så raskt som mulig.
Det tror vi hva vi vil om. Noen fortsetter å være integrerte utenpå og uintegrerte inni hele livet.