Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) undersøker 10-åringers leseinnsats og leseferdigheter hvert femte år, og ble startet opp i 2001. PIRLS gjennomføres i regi av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA). I 2021 deltok 65 land. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) ved Universitetet i Stavanger gjennomfører PIRLS i Norge på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir).
Det heter fra Udir at en viktig grunn for å delta i PIRLS, er å «sammenlikne oss med andre nordiske land og verden ellers kan videreutvikle vår egen skole og gi elevene våre et stadig bedre utdanningstilbud. PIRLS gir oss kunnskap om barns leseferdigheter på et tidspunkt i utdanningsløpet der det fortsatt er mulig å gjøre pedagogiske justeringer».
Med andre ord kan resultatene fra PIRLS få pedagogiske konsekvenser, og da bør de være rimelige treffsikre.
I Norge førte PIRLS-undersøkelsen til oppslag om at norske barn leser dårligere enn før, en nedgang som faktisk tilsvarer et halvt års skolegang, ifølge rapporten. Det er betydelig. Leseresultatene er svakere i alle de nordiske landene sammenlignet med 2016, men nedgangen er størst i Norge.
Reaksjonen fra kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) er at hun er «bekymret» og synes å tro at mye tid på skjerm kan forklare nedgangen.
I Sverige ble de dårlige resultatene fra undersøkelsen «forklart» nokså ensidig med koronaåret 2021. Det fikk Expressens Hanif Bali til å se litt mer på tallene.
Høyere andel med innvandrerbakgrunn
Bali viser til at i land med stengte skoler og fjernundervisning (som Norge) hadde elevene dårligere leseforståelse enn i land som Sverige, som holdt skolene åpne. Men likevel taper Sverige like mye som alle andre på totalen. Hvorfor? spør Bali.
Det han finner er at elever som alltid snakker svensk hjemme presterer best i hele verden. Men andelen elever som ikke alltid snakker svensk hjemme har økt kraftig, og det sterkere enn i noe annet land. I tillegg er forskjellene i leseevne mellom elever som ikke snakker svensk hjemme og de som gjør det størst i Sverige, med unntak av Bulgaria som har en høy andel av romfolk og tyrkere (samt Finland).
I den norske rapporten brukes betegnelsen «majoritetsspråklige» om elever som alltid eller nesten alltid snakker norsk hjemme, og betegnelsen «minoritetsspråklige» om elever som av og til eller aldri snakker norsk hjemme. Der fremkommer det at andelen minoritetsspråklige elever har økt med 6 prosentpoeng i Danmark (fra 11 til 17 prosent), i Norge 7 prosentpoeng (fra 12 til 19 prosent), og med hele 13 prosentpoeng i Sverige (fra 14 til 27 prosent). I Finland holder andelen minoritetsspråklige seg nesten uendret (fra 11 til 12 prosent).
Det heter videre at minoritetsspråklige elever har signifikant svakere gjennomsnittlige prestasjoner i alle de nordiske landene sammenlignet med majoritetsspråklige elever. Til tross for en økning i andel minoritetsspråklige elever, har ikke prestasjonsforskjellene mellom gruppene økt i Norge (ligger på -21 poeng), mens det i Danmark har gått ned (fra -31 til -22). I Sverige og Finland har derimot forskjellene mellom elevgruppenes leseprestasjoner i 2021 økt kraftig, fra -28 til -44 poeng for Sverige, og fra -32 til -45 for Finland. Det er altså over det dobbelte av de norske og danske.
Morsmålet
På spørsmål om hvor ofte elevene snakker norsk hjemme svarer 59 prosent alltid, mens denne andelen er nede på 54 prosent (ned fra 68 prosent i 2016) i Sverige. «Det betyr trolig at dette er siste generasjon skoleelever der barn med kun svensk som morsmål er i flertall», påpeker Bali.
Samlet sett er effekten at Sverige stuper i leseforståelse. Disse resultatene bør føre til en utdanningspolitisk krise med nedbrutte data der vi identifiserer mer nøyaktig hvilke grupper som klarer seg, hvilke som ikke gjør det, og hvilke tiltak som fungerer og hvilke som ikke gjør det.
Men mangelen på interesse er kompakt, så kompakt at Skolverket glemte etter testen å spørre hvilken innvandringsbakgrunn barnas foreldre har. Det er heller ikke sjekket hvilken effekt Sveriges omfattende morsmålsundervisning har på gruppene.
Vi kan konstatere at mange av barna blir halvspråklige, men vi vet ikke hvilke barn som er i en høyere risikosone. Vi vet bare at de ikke alltid snakker svensk hjemme.
Utvilsomt vil endret demografi få ulike typer konsekvenser, ikke minst hva gjelder språk. Men det er som Bali påpeker, vi skal helst ikke ned på et så detaljert nivå at man faktisk vet hvilke pedagogiske virkemidler som skal settes inn overfor hvem.
Sverige har gjort det største demografiske innvandringseksperimentet i moderne tid. Ifølge Bali har Sverige hatt en raskere demografisk endring enn hva USA hadde da innvandringen var på topp på 1800-tallet. Hvilke utslag vil det få for fremtiden? Bali spår et ekstremt kunnskapsgap mellom en minoritet av innfødte svensktalende og et flertall av halvspråklige med innvandrerbakgrunn.
Vel så interessant er resultatene for Danmark. Hva er det Danmark gjør riktig når de klarer å få prestasjonsforskjellene ned? For også i Danmark ble skolene lukket under koronakrisen. Kan det være at strenge krav faktisk fungerer?