Det er journalist Tor Aksel Bolle, i det i alle fall for undertegnede ukjente nettstedet Panorama Nyheter, som har plukket opp den oppsiktsvekkende saken om juks med tall over fremtidige klimaflyktninger. Ukjent eller ei, saken er utvilsomt godt kildebelagt, og Bolle har også innhentet uttalelser fra nevnte senioranalytiker i Dansk Flyktninghjelp.
Han visste at rundt 2,6 millioner afrikanere hadde blitt fordrevet på grunn av vannmangel i Afrika fra 2017 til 2021. 700 millioner innen 2030 var altså ikke bare litt høyt, det var skyhøyt over alle estimater han kjente til.
– Jeg trodde først det var en misforståelse, tallet var både nytt og ekstremt høyt. Men da jeg sjekket viste det seg at tallet var brukt i en rapport laget av FN i 2022, sier Kjærum til Panorama.
Tenk på et tall
Kjærum trodde ikke tallet kunne stemme, og bestemte seg for å finne ut hvor det kom fra. Anslaget på 700 millioner uttørkede afrikanere på flukt sto rett og slett ikke til troende. Det er utvilsomt tørke i deler av Afrika, men fra registrerte to og en halv million fordrevne til FNs anslag på 700 millioner afrikanere på flukt fra tørke, er det veldig langt.
For enhver som har litt interesse av matematikk kan formelen for å regne ut endring i prosent være nyttig når man ser på realitetene kontra FNs skremselspropaganda. Skal man regne ut endring i prosent bruker man følgende formel:
(ny verdi – opprinnelig verdi) / opprinnelig verdi) * 100 = endring i prosent.
Når man regner ut den påstått massive økningen i klimaflyktninger fra Afrika kommer man dermed til at økningen fra dagens tilstand på 2,6 millioner til det enorme anslaget på 700 millioner, er hinsidige 26,8 tusen prosent økning.
700 – 2.6 = 697.4
( 697.4 / 2.6 ) * 100 = 26.823 %
Det er sannelig ikke rart at Kjærum lot seg befippe av FNs anslag, men han klarte altså å finne ut hvor tallet opprinnelig kom fra.
Jakten på kilden
Kjærum klarte å spore tallet til en rapport som WMO, FNs meteorologiske organisasjon, kom med høsten 2022. Rapporten og tallet, som ble fremhevet i pressemeldingen, ble bredt sitert, og framstilt som en sannhet.
Fra WMO-rapporten fulgte Kjærum sporet videre til et rapportutkast laget av FNs klimapanel i 2022. I utkastet sto det eksplisitt at tallene i utkastet ikke skulle siteres. 700-millioner-tallet ble fjernet i den endelige utgaven av rapporten fordi rapportforfatterne ikke klarte å finne det vitenskapelige grunnlaget for tallet.
Men det hindret altså ikke WMO, en av FNs forskningsorganisasjoner, fra å bruke tallet i sin rapport, skriver Panorama Nyheter.
Men Kjærum anså ikke letearbeidet etter den opprinnelige kilden til tallet som ferdig, så han fortsatte. Han tok en prat med en bekjent som hadde vært med på å skrive Klimapanelrapporten for å høre om han visste hvor de 700 millionene stammet fra. Vedkommende mente at tallet hadde blitt nevnt på en konferanse i Paris helt tilbake i 2012, og da Kjærum fant programmet for den elleve år gamle konferansen, viste det seg å stemme.
Samme år som konferansen ble holdt i Paris ble tallet også brukt i et faktaark laget av FNs sekretariat mot ørkenspredning (knyttet til UNCCD-konvensjonen).
Men jakten var ikke over. Fra konferanseprogrammet sporet Kjærum tallet til en Unesco-rapport fra 2009.
FN-organisasjonen hadde ifølge den danske analytikeren trolig anslaget fra en Christian Aid-rapport fra 2007. I den rapporten ble noen grove anslag ganget opp med antall år for å komme med spådommer om fremtidig utvikling.
Et rent ut tøysete grovt anslag fra en organisasjon som livnærer seg på nettopp å bedrive bistandsarbeid, har altså endt opp som en gjeldende sannhet i FN femten år senere. Til alt overmål understreker til og med Kjærum til nettstedet at både Unesco og UNCCD-sekretariatet opererte med et anslag som gikk fra 24 millioner til 700 millioner fordrevet av tørke hovedsakelig i Afrika innen 2030, men at de 24 millionene «bare forsvant». Plutselig var det ingen interesse for annet enn å rope høyt ut det minst sannsynlige anslaget på 700 millioner.
Alvorlige konsekvenser
Kjærum sier at tilfellet ikke er unikt, men at det snarere er bistandsorganisasjonene som har en «fetisj for store tall». Rent feilaktige anslag sprer seg som ild i tørt gress, og det finnes ifølge Kjærum flere eksempler enn 700 millioner-eksempelet. Det er ganske enkelt bukken og havresekken, men det kan få alvorlige konsekvenser.
– Dårlige tall får konkrete konsekvenser for politikkutforming. Hvis man for eksempel tror at 700 millioner afrikanere må flykte på grunn av vannmangel innen 2030, så kan det hende at man iverksetter en rekke tiltak mot et problem som i realiteten er langt mindre, sier Kjærum til Panorama Nyheter.
Han utdyper:
– Hvis man har et anslag på 700 millioner vannflyktninger i Afrika innen 2030, og så ser i 2023 at det faktisk ligger an til å bli «bare» 2-3 millioner – da kan man fort tro at her har organisasjoner og myndigheter gjort en kjempejobb. Men den egentlige grunnen til at tallet er mye lavere er ikke at tiltakene har vært effektive, men at det første anslaget var altfor høyt, sier han.
Aktivisme og statistikk
Journalisten har også tatt en telefon til Morten Jerven, som er professor i utviklingsstudier. Jerven bekrefter at det er omfattende sammenblanding av aktivisme og statistikk i bistandsorganisasjonene. Han mener organisasjonene bruker store tall taktisk – både for å tjene penger og for å skape en illusjon om at arbeidet de bedriver har stor effekt.
– Det medfører det jeg vil kalle en innsnevring av politikken: man blir mer opptatt av at det skal se ut som man gjør noe med et problem enn å faktisk gjøre noe. I mange tilfeller ender man opp med å fokusere på noe som er lett å måle, men som ikke nødvendigvis sier så mye om hvorvidt man har løst et problem eller forbedret situasjonen. Men man får et tall å vise til.
Det kan være greit å ha denne kunnskapen i bakhodet neste gang man blir bedt om å putte pengene sine i bistandsorganisasjonenes bøsser. Tallene de opererer med stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheten.
(Forside: bildemontasje HRS)