Innvandring

NRK om «Festen etter fasten»: – Et viktig program som er litt større enn seg selv

NRKs underholdningsredaktør, Charlo Halvorsen, mener sviktende seertall for statskanalens muslimske festprogram ikke er så viktig i det store bildet. - Dette er jo ikke så høye lørdags-tall, men dette er et viktig program som er litt større enn seg selv. Så vi er veldig fornøyde med «Festen etter Fasten» i år, sier han til Kampanje. 

Fredag og lørdag var det muslimsk fest på alle NRKs sendeflater. Til slutt skrudde vi av radioen og besluttet å droppe å se kritisk på storsatsingen vi finansierer over skatteseddelen, «Festen etter fasten». Vi var åpenbart ikke alene om å ta den avgjørelsen, for seertallene viser med all tydelighet at nordmenn flest ikke synes islam er verdt å ofre lørdagskvelden på.

Kampanje har funnet fram seertallene.

Men selv med ny duo på skjermen forsvant det seere fra sendingen sammenlignet med fjoråret. I fjor fulgte totalt 192.000 seere programmet, mens i år er det en liten nedgang til 185.000 seere totalt. Seertallet teller både nettvisninger og fjernsyn.

Dette er det laveste seertallet «Festen etter Fasten» noensinne har registrert. Da første sending gikk på lufta i 2020 fulgte 302.000 seere feiringen. I 2021 så 232.000 seere på programmet.

185.000 seere tilsvarer 3,4 prosent av befolkningen. Det er et så lavt tall at det bør være åpenbart for NRK at ikke engang den muslimske minoriteten de ønsker å hylle gidder å skru på TVen eller nettbrettene sine for å se hyllesten, langt mindre gidder nordmenn tvangsfores med fremmed religiøst innhold i beste sendetid. Men NRK er fornøyde uansett, forteller altså underholdningsredaktør Charlo Halvorsen. Begrunnelsen er at programmet er «større enn seg selv».

Hvor mye større?

Det er ikke vanskelig å komme med noen antakelse om hva underholdningsredaktøren tenker på ved å gi en slik uttalelse. Selvsagt er «Festen etter fasten» viktig for en statskanal som har som mandat å fremme minoriteter generelt. At kanalen gang på gang velger seg islam er derimot ikke innenfor mandatet, det er et valg kanalen selv har tatt, og åpenbart er dette både «viktig» og «større enn seg selv» for NRK-menneskene som lever ufortrødent inni sin egen virkelighetsboble, der islam er synonymt med godhet og inkludering.

Rammene for NRKs virksomhet er satt gjennom et sett vedtekter, som vedtas av Kulturdepartementet, som er NRKs generalforsamling. NRK-plakaten inngår som del II og III av vedtektene og gir rammene for NRKs samfunnsoppdrag, og NRKs rammebetingelser settes av kringkastingsloven, NRKs vedtekter inkl. NRK-plakaten, Prop. 1 S og Stortingets behandling av denne, heter det på statskanalens egne nettsider, og dersom du i vanvare trodde at NRK var upolitisk, bør du snarest revurdere den troen. NRK er politisk så det holder, og hvordan muslimer og islam skal omtales, det finner man enkelt svaret på ved å avlegge nettopp proposisjon 1 S et besøk.

I budsjettforslaget fra Kunnskapsdepartementet kan man søke på så mangt, og søker man eksempelvis «islam» i dokumentet, får man null treff. «Muslim» gir derimot seks treff, og hva som skrives om muslimer gir en indikator på hvordan departementet, og i neste ledd NRK, skal fokusere på muslimer. En oppføring var dobbel, så man sitter igjen med disse setningene.

HL-senteret publiserte i 2019 to studiar om muslimar som viser til ulike mekanismar som forklarer omfanget av fordommar mot denne minoriteten.

Departementet foreslår å nytte 1 mill. kroner til oppstartsstøtte til Stiftelsen 10. august og deira formidlingsarbeid knytt til terror og hat mot muslimar. Tiltaket må sjåast i samanheng med regjeringas handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimar.

Regjeringa lanserte ein handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimar i september 2020. Eit tiltak i handlingsplanen er at arbeidet mot rasisme og diskriminering, og for mangfald i lokalsamfunn, skal vektleggast gjennom tilskot til lokale innvandrarorganisasjonar og frivillig verksemd i lokalsamfunn. Eit anna tiltak er at det skal iverksettast forskingsoppdrag om samanhengar mellom opplevd diskriminering mot muslimar, deira deltaking på ulike samfunnsarenaer og opplevd tilhøyrsle.

Det er diskriminering og hat mot muslimer som er gangbar mynt, og at NRK kaster seg velvillig ut i det viktige arbeidet er ingen overraskelse. Programmet «Festen etter fasten» er utvilsomt større enn seg selv når oppdraget er å selge inn muslimer som en forfulgt minoritet i dagens Norge.

Mandatet

Det smått absurde er hvordan NRK har formet sitt eget mandat til å gjelde feiring av muslimsk høytid. Ser man på NRKs plakat del II, er mandatet presisert som følger:

§ 12 NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.

§ 13 NRK skal ivareta ytringsfrihet og ytringsvilkår for borgerne. NRK skal være redaksjonelt uavhengig og være balansert over tid. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.

§ 14 NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet (regionalt og nasjonalt).

§ 15 NRKs allmennkringkastingstilbud skal være tilgjengelig for hele befolkningen. NRK skal ta hensyn til funksjonshemmede ved utformingen av sitt tilbud.

§ 16 NRK skal styrke det norske og de samiske språkene, og styrke norsk og samisk identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha forankring i og speile det kulturelle mangfoldet i Norge. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen. NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter samt innhold for tegnspråklige. NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.

Man skal være godt venstrevridd for å hevde at å «styrke norsk og samisk identitet og kultur» gjøres best ved å «forankre en stor del av tilbudet i det kulturelle mangfoldet i Norge», men det er altså slik det tenkes, og det sies også rett ut. Den norske identiteten kan vel så gjerne være muslimsk som kristen eller sekulær, alt er like viktig og alle skal med. På papiret i alle fall, for den voldsomme entusiasmen for minoritetenes ulike religiøse høytider er ikke alle minoriteter forunt.

Eksempelvis er de største høytidene for jødene påske (pesach), pinse (schavuot), løvhyttefesten (chag hassukkot), nyttår (rosch haschana) med forsoningsfesten (yom kippur). Men NRK rydder ingen sendeflater. Og hvorfor skulle de egentlig gjøre det? Det finnes ingen offerrolle-villige jøder som taktfast krever oppmerksomhet eller ønsker å belære andre om hvor uendelig krenket de blir av majoritetsbefolkningen. De er tause, vel vitende om hvem som utgjør en reell trussel.

Vi legger ellers Charlo Halvorsens uttalelser av året til listen over tidligere gullkorn fra NRK-hold. I fjor var det kringkastingssjefen selv som omtalte den muslimske fasten som «årets viktigste høytid for mange nordmenn». Seertallene viser med tydelighet at påstanden umulig kan stemme.