I 2021 fikk 827.000 personer statsborgerskap i EU-landet de bodde i, en økning på rundt 14 prosent (+98.300 personer) sammenlignet med 2020.
De største økningene i absolutte tall ble registrert i Frankrike (+43.900 sammenlignet med 2020), Tyskland (+18.800), Spania (+17.700), Sverige (+9.200) og Østerrike (+7.200).
Tallene viser at for hver 100.000 borgere i Sverige fikk 860 svensk statsborgerskap. Dette er det høyeste antallet sammenliknet med folketallet.
Den største nedgangen hadde Italia, med 10.300 færre statsborgerskap i 2021.
Hvem?
Så hvem er det som kommer? I 2021, i likhet med 2020, var marokkanere den største gruppen blant nye EU-borgere (86.200 personer, hvorav 71 prosent fikk statsborgerskap i Spania eller Frankrike), foran syrere (83.500, 70 prosent fikk statsborgerskap i Sverige eller Nederland), og albanere (32.300, 70 prosent fikk statsborgerskap i Italia).
Rumenere (28.600, 33 prosent fikk statsborgerskap i Italia) var også en del av denne topp 10-listen over mottakere av EU-borgerskap, etterfulgt av tyrkere (25.700, 48 prosent fikk tysk statsborgerskap), brasilianere (20.400, 65 prosent fikk statsborgerskap i Portugal eller Italia), algeriere (19.300, 80 prosent fikk statsborgerskap i Frankrike), ukrainere (18.200, 37 prosent fikk statsborgerskap i Polen og Italia) russere (17. 300, 45 prosent fikk statsborgerskap i Tyskland og Frankrike) og pakistanere (16.600, 62 prosent fikk statsborgerskap i Spania og Italia).
Flertallet av nye statsborgerskap ble gitt av Spania (144.000; 17 prosent av totalt EU),
- Frankrike (130.400; 16 prosent)
- Tyskland (130.000; 16 prosent),
- Italia (121.500; 15 prosent)
- og Sverige (89.400 eller 11 prosent)
Samlet stod disse landene for 75 prosent av alle statsborgerskap delt ut i 2021.
I Norge fikk 41.030 personer innvilget statsborgerskap i 2021 viser tall fra UDI. Den største gruppen var svensker, etterfulgt av personer fra Eritrea.