Den kulturelle revolusjonen

– Ingen er uskyldig

- heller ikke Torkel Brekke. Dette er historien om en bokanmeldelse som aldri ble noen bokanmeldelse. Det endte opp som en historie om hva vi i HRS - og alle andre som sier klart i fra hva som er i ferd med å skje i vårt frie demokratiske samfunn, med like rettigheter for alle - møter fra folk som burde vite bedre.

For noen uker siden utkom det en bok på Cappelen Damm som vi fattet interesse for. Tittelen var lovende. Når det utkommer en bok som heter «Ingen er uskyldig. Antisemittisme på venstresiden», så er det noe helt nytt. For antisemittisme er i likhet med all annen rasisme noe som er uløselig knyttet til det som defineres som ytterste høyre. På venstresiden er jo alle «antirasister».

Feil folk

Bokens forfatter heter Torkel Brekke, som er professor ved OsloMet. Han er også tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, som normalt går under navnet «C-Rex». C-Rex ledes av Tore Bjørgo, som også er professor ved Politihøyskolen. Senteret ble etablert i 2016 som et resultat av terroranslaget i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli 2011, og har som formål å forske på høyreekstrem ideologi og høyreekstrem vold, og hvordan liberale demokratier kan forsvare seg mot dette.

Når det så dukker opp en person tilknyttet nettopp C-Rex som skriver en bok om antisemittisme på venstresiden, så bør man jo snarest skaffe seg denne. For dette er noe helt nytt, især når det kommer fra en tilknyttet C-Rex.

Normalt er forlagene takknemlige når man tar kontakt og ber om å få tilsendt et såkalt anmeldereksemplar av en bok. Det forekommer også at de sender over boken på pdf før den er tilgjengelig i bokhandlene, slik at man kan legge ut en anmeldelse samtidig med at den utgis.

Vi tok derfor kontakt med kommunikasjonssjef Tone Hansen i Cappelen Damm på telefon, og da hun ikke svarte la vi igjen beskjed på svareren og sendte også for sikkerhetsskyld en sms til henne der vi sa hvem vi var og hvorfor vi hadde ringt. Deretter kontaktet vi forfatteren, Torkel Brekke, på e-post og ba om å bli satt i kontakt med rette person i Cappelen Damm for å få over et anmeldereksemplar av boken, fordi vi ønsket å omtale den.

Men vi hørte aldri noe. I begynnelsen trodde vi at det sikkert kom en bok etterhvert, men at de hadde litt stort arbeidspress akkurat nå. Man vil jo helst tro godt om folk. Etter hvert som tiden gikk og intet skjer, begynner man jo å lure på om det er noe annet som er galt. For eksempel at det er feil person som spør.

Svaret fikk vi nylig fra en av våre lesere som hadde skaffet seg boken, og lest den. Vedkommende sendte oss kopi av side 30 i boken, der HRS er omtalt.

Der fant vi følgende avsnitt (vår uthev.):

Det er stuerent å utgi antisemittiske publikasjoner så lenge de kommer fra ytterste venstre fløy. Hvis en organisasjon på ytre høyre flanke hadde utgitt et studiehefte med samme type innhold, ville man ganske sikkert sett oppslag og reaksjoner. Den antimuslimske rasismen til grupper ytterst til høyre, som Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) eller Human Rights Service (HRS), skaper sterke reaksjoner. Den antijødiske rasismen fra ytre venstre vekker ikke samme type reaksjoner.

Først da forsto vi hvorfor vi aldri fikk svar på vår henvendelse, og aldri mottok noen bok. Det var av akkurat samme grunn som at Lars Thorsen i SIAN heller aldri ville mottatt noen bok hvis han ba om et anmeldereksemplar for å omtale boken på SIANs hjemmeside.

 – Et spørsmål om definisjoner

Vi ga selvsagt Torkel Brekke muligheten til å svare på hva han egentlig mente med utsagnet. Dette var svaret:

Jeg fikk i dag en mail av deg hvor du ber om at jeg redegjør for hva jeg mener med setningen: «Den antimuslimske rasismen til grupper ytterst til høyre, som Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) eller Human Rights Service (HRS), skaper sterke reaksjoner.» Om en organisasjon, en person eller en handling kan kalles rasistisk eller ikke, vil alltid være et spørsmål om definisjoner. Min forståelse er at visse deler av produksjonen (tekster, uttalelser, initiativer osv.) som er kommet fra HRS eller organisasjonens sentrale talspersoner med rimelighet kan forstås som antimuslimsk rasisme. Min forståelse av HRS bygger både på min egen tolkning av HRS sin produksjon over flere år, og på andres analyser av HRS.

Så da vet vi det. Det er alltid hyggelig å oppdage at vi har lesere som er politisk uenige med oss, og det er selvsagt helt greit at de også gir uttrykk det. Men å påberope seg «andres analyser av HRS» er for svakt. Det burde være et minimumskrav at han da forteller hvilke analyser han sikter til.

Vi i HRS har aldri sett noe som kan karakteriseres som «analyser» av HRS sin produksjon gjennom de over 20 årene vi har eksistert. Men det har vært nok av synsing og kritikk gjennom årene, særlig fra de som kan karakteriseres å tilhøre venstresiden i norsk politikk. Noe vi vanskelig kan beskylde Torkel Brekke for å tilhøre, i og med  han ved siden av professoratet ved OsloMet og C-Rex i mange år også har vært tilknyttet tankesmien Civita som vel av de fleste oppfattes som et underbruk av Høyre, ledet som det er av Kristin Clemet.

Forsker C-Rex på HRS?

Det må jo være den naturlige konklusjonen.  Når en av de ansatte ved C-Rex, som har som formål å forske på høyreekstrem ideologi, i sin bok om rasisme på venstresiden omtaler HRS som en rasistisk organisasjon på høyresiden, så kan jo det bare bety at etter forfatterens oppfatning ligger det helt innenfor C-Rex’ formål å forske på HRS.

Når noen beskyldes for rasisme så innebærer det samtidig å si at vedkommende begår kriminelle handlinger. Og det rammes av straffelovens §185. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse

b. religion eller livssyn

c. seksuelle orientering, 

d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller 

e. nedsatte funksjonsevne. 

Med forfatterens og forlagets utgangspunkt – at HRS bedriver antimuslimsk rasisme – så ligger vi altså godt innenfor det som rammes av bestemmelsens 2 ledd, bokstav a og/eller b. For våre artikler legges selvsagt ut offentlig. Dessuten gjøres det med forsett, det vil si at de er godt gjennomtenkte og med kontroll av alle kilder. For å si det på en annen måte – vi driver ikke rundt i ørska, vet hva vi gjør og hva vi skriver.

Men samtidig vil vi minne forfatter og forlag om at uriktige beskyldninger om straffbare forhold i seg selv kan være straffbare. Dette rammes nemlig av straffelovens §222 og straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Da er det sagt.

Men en ting må vi gi forfatteren rett i – det vi driver med i HRS har skapt mange reaksjoner. Så mange og så sterke at to av våre ansatte har måttet flytte til hemmelig adresse.

Grunnen til det ligger nok utenfor C-Rex sitt formål å forske på. Våre ansatte bor ikke på hemmelig adresse av frykt for høyreekstremister.

Hva er det egentlig HRS driver med?

I og med at Torkel Brekke leser hva vi skriver, får vi prøve å gjøre det enkelt og forståelig. Vi prøver å opplyse det norske folk hva som skjer rundt oss.  I vedtektene våre beskriver vi det slik:

Stiftelsen Human Rights Service (HRS) er en politisk tenketank med formål å bidra til generell kunnskapsheving om et fleretnisk samfunn, spesielt i et kvinneperspektiv, slik at beslutnings- og støtte-/hjelpeapparatet blir mer handlekraftig.

Målsettingen er bedre integrering og at økt kunnskap skal forebygge brudd på sentrale menneskerettigheter. Stiftelsen iverksetter formidlings- og eventuell undervisningstiltak som fremmer dette formålet.

Derfor har vi i over 20 år skrevet om menneskerettigheter og demokrati i et fleretnisk og flerkulturelt samfunn, spesielt i forhold til barn, unge og kvinner.

Den syriske legen og forfatteren Wafa Sultan, nå bosatt i USA, sa en gang i en opphetet debatt på den arabiske TV-stasjonen Al Jaazera følgende:

«Bror, du kan tro på en stein så lenge du ikke kaster den på meg.»

Eller sagt på en annen måte – vi i HRS bryr oss ikke om hva man tror på, det er trosfrihet i Norge. Vi har frihet til å velge hvilken religion man vil, eller til ikke å tro på noe som helst. Vi kritiserer derfor ikke den enkelte muslim som har sin tro, og ellers ikke gjør noen fortred.

Men friheten fra kritikk gjelder ikke religionen i seg selv, den kan man fritt kritisere. Når det gjelder islam så bør denne ideologien – kamuflert som religion – kritiseres sønder og sammen. Islam er og blir en samfunnsnedbrytende ideologi basert på vold, rasisme og undertrykkelse. Den hører ikke hjemme i noe sivilisert samfunn, og vi i HRS vil aldri slutte å påpeke dette. Det ironiske ved det hele er at det er muslimene selv som er de fremste ofre for islam. Især kvinner og barn.

Hvis det er dette forfatter Torkel Brekke mener innebærer «antimuslimsk rasisme», da lever vi i HRS godt med det. Men han bør tenke gjennom på nytt om hvordan han definerer begrepet rasisme. Hvis han mener det er rasistisk å kritisere en religion, da blir begrepet etter hvert så utvannet at det mister enhver betydning.

Kampen mot den egentlige rasismen er altfor alvorlig til det.

Hva med bokanmeldelsen?

Siden vi ikke fikk  noe anmeldereksemplar fra forlaget, og fordi vi ved selvsyn ville sjekke at forfatteren og forlaget virkelig anså HRS som en gruppe ytterst til høyre som fremmer antimuslimsk rasisme, valgte vi selv å oppsøke nærmeste bokhandel for å kjøpe et eksemplar av boken. Vår leser hadde selvsagt rett, sitatet står på side 30. Så nå har HRS, dog noe motvillig, bidratt positivt til Cappelen Damms og Torkel Brekkes økonomi.

Men vi skal selvsagt respektere forlagets og forfatterens beslutning om ikke å sende HRS et anmeldereksemplar slik at vi kunne skrive en normal anmeldelse av boken, noe vi i utgangspunktet hadde tenkt vi skulle gjøre. Vi vil i det hele tatt ikke si et eneste ord om boken.

Vi har i stedet valgt å fortelle denne historien om en bokanmeldelse som ikke ble noen bokanmeldelse. Om ikke annet for å fortelle våre trofaste lesere på rights.no hva personer langt inn i Civita mener om HRS.

Når det gjelder senteret ved Universitetet i Oslo som kaller seg C-Rex – fortjener de ingens respekt før de endrer formålet sitt fra å kun forske på høyreekstrem ideologi og høyreekstrem vold, til å forske på alle ekstreme ideologier og all ekstrem vold.

For et slikt senter trenger vi.

(Fotomontasje: HRS)