Forskjellsbehandling og diskriminering

En journalist kliner til mot SVs såkalte «feminisme»

"Kan SV ha en nestleder med hijab og fortsatt være et feministisk parti?" Spørsmålet stilles av tidligere NRK-korrespondent, Anders Magnus. Magnus svarer selv et klokkeklart nei. Endelig ser vi en journalist som forstår hva feminisme er, og som våger å ta tyren ved hornet ved å avkle den undertrykkende hijaben. Magnus var tidligere SV-tilhenger, men han ser ut til å ha forstått til fulle at SV har forlatt ham. SVs svik mot muslimske jenter og kvinner er himmelropende, anført av en mulig kommende nestleder i hijab.

Da vi leste Anders Magnus innlegg hos Nettavisen, var reaksjonen denne: – Jøss, han er jo en ekte HRS-er!

For Magnus legger ikke to fingre imellom når han peker på SV og nestlederen i et kvinneperspektiv. Og den meget bereiste Magnus vet hva han snakker om. Han har sett undertrykkelsen med egne øyne på andre kontinent.

Da jeg var korrespondent i Asia og i Afrika så jeg det ved utallige anledninger: Mannen går foran. Fri og ledig med shorts og T-skjorte i det varme været. To skritt bak går kona og ungene. Hun med hår og kropp pakket inn i tunge, mørke tekstiler.

Tilbake i Norge møtte jeg etter hvert den samme situasjonen, i hovedstaden og i andre større byer.

Man kan kalle det kultur og tradisjoner. Men likestilling er det ikke.

Nettopp. Asia og Afrika har flyttet seg hit, og dermed også hijaben og kvinneundertrykkingen. Dertil er hijaben på jentebarn mer utbredt i Norge enn i opprinnelsesland som Pakistan. For oss er dette et tydelige tegn på at foreldre her er særlig opptatt av å forhindre at døtrene integrerer seg, samtidig at de skal vise omgivelsene at de er «gode, rettroende muslimer», altså et utslag av sosial kontroll.

Støtter mørkemennene

Magnus spør om hvor mange ganger vi har sett muslimske menn pakke inn skjegg og hår – for da ville det jo ha vært en form for likestilling. Og det er likestilling som er hans budskap, og derav angrep på SV. At kvinner selv sier at de bruker hijaben frivillig parkerer Magnus tvert: ved å bruke hijab bidrar de samtidig til å støtte opp under patriarkatets kvinneundertrykkende praksis, fastslår han.

Magnus har også besøkt Sverige, og der møtte han en sann feminist, Nalin Pekgul, i 2016 for NRK. Pegul fortalte følgende til Magnus: kvinnenes situasjon i dagens Tensta er verre enn i Kurdistan for 50 år siden. – Den friheten mine tanter hadde i Kurdistan på 60- og 70-tallet, har ikke jeg i Tensta i Sverige i 2016. De kunne kle seg som de ville, mens her går nå moralens voktere rundt i bydelen og spytter på dem som går i korte skjørt, fortalte Pekgul.

Magnus har kun vært medlem i ett politisk parti, SV, som ung på 70-tallet, og det før han ble journalist. Han forteller at SV den gang var «svært opptatt av likestilling mellom kjønnene».

Kvinner skulle kaste fra seg patriarkatets påtvungne regler for klesdrakt og oppførsel. Vi var sterkt imot at kvinner skulle pakkes inn for å forsvare sin seksuelle ære. Og like mye imot at kvinner skulle gå to skritt bak sine menn.

Nå er jeg en eldre, hvit mann – og selvsagt ikke meningsberettiget. Men som gammel raddis trosser jeg fordommene og gjør likevel et forsøk.

Han peker på nøyaktig det samme som jeg gjorde i en harmdirrende kronikk mot SV i Klassekampen i 2007, en kronikk jeg vet Ap tok opp i statsråd for å prøve å banke feministisk vett inn i SVs hode. Ikke minst pekte jeg på den manglende feministiske forståelsen i SVs åpne dørers-politikk. Ap ville stramme inn innvandringspolitikken for å beskytte unge sårbare ikke-vestlige, typisk muslimer, som ble brukt som levende visum.

Fremmedfiendtlighet og diskriminering kan bli en brutal realitet i Norge dersom SVs politikk vinner frem. For hva kan vi forvente i nær fremtid med samme kurs? En økende marginalisering av særlig muslimske barn, unge og kvinner. Den kontinuerlige innvandring av nye ektefeller har allerede skapt parallelle samfunn der avstanden til majoriteten øker og øker, og der mange barn vokser opp med mødre som er parkert på samfunnets sidelinje, mødre som ikke kan gi barna den ballasten de trenger for å bli fullverdige borgere av Norge. Slik videreføres også tradisjoner og praksiser i motstrid til demokratiets verdier og rettsstaten, være seg tvang, lemlesting, religiøs og sosial ufrihet.

(…)

Hvorfor fører SV en politikk som fører til mer og mer ufrihet i samfunnet vårt? Mer og mer brutalisering?Forhåpningsfulle kan tro at SVs svik av frihet og velferd handler om mangel på kunnskap og informasjon. Men folk må kunne forlange at det politiske lederskapet handler på bakgrunn av fakta, og ikke ut fra føleri eller noen ”innvandrere” eller fastlåste intellektuelle en mer eller mindre tilfeldigvis har snakket med, eller bedriver kynisk stemmesanking.

(…)

Det er skremmende å vitne SVs hykleriske moral og nærmest foraktfulle likegyldighet for det fantastiske samfunnet som er skapt her. Og det er i sannhet en større og større belastning å være borger av et samfunn som ikke evner å beskytte stadig flere barn og unge mot rituelle overgrep og umenneskelige tradisjoner. La det være klart: ”Gode” SV har ikke et bedre menneskesyn enn kollegene i regjeringen. SV har bare et snevrere syn.

En grusende slakt av SV

Det er nettopp dette snevrere menneskesynet Magnus påpeker hos hans gamle parti, SV. Kvinneundertrykking er «helt ok» dersom det kun går utover jenter og kvinner som kommer fra andre kulturer. – Jeg har til og med lyttet til tidligere partifeller som har forsvart at flerkoneri skal tillates blant innvandrere i Norge. Fordi vi må respektere andre folkeslag og religioners kultur og skikker!

I økende grad har deler av venstresiden blitt en forsvarer av kvinnefiendtlig praksis som kommer innvandret til Norge gjennom andre folkeslag og kulturer. Aksept av andres kultur har blitt normen. Da får man heller ofre frihet og likestilling for de kvinnene som lever i denne kulturen.

På venstresiden, mener Magnus, er det stort sett bare kvinner med innvandrerbakgrunn som tar et oppgjør med ukultur som hijab. «Hvite etnisk-norske SV-ere vil tillate at kvinner i politiet og jenter i småskolen skal kunne pakkes inn i hijab.»

Magnus peker på en kamp venstresiden en gang vant: Kampen mot de klamme prestehendene. men da en viss annen religion vandret inn til Norge, les islam, avblåste SV kampen mot den nye kvinneundertrykkingen for ikke å stigmatisere eller krenke.

Taperne er selvsagt våre nye landskvinner som fortsatt må leve under diskriminerende, religiøse påbud – selv i det ellers så likestilte Norge.

Hva om SV tar tilbake sin rolle som et skikkelig likestillingsparti. Som kjemper mot undertrykkende praksis overfor alle kvinner som bor i Norge. Da blir det vanskelig å ha en nestleder som bærer et symboltungt plagg, som over store deler av verden signaliserer undertrykkelse av kvinner.

Magnus er en sann feminist, er vår konklusjon, og SV er fortsatt det svikefulle partiet overfor reell kvinneundertrykkelse i Norge. For alle oss som en gang stemte SV vi ble forlatt av partiet grunnet nettopp dette «feministiske» mageplasket. Som en leser av Magnus’ kronikk sier det i kommentarfeltet: «Wow… Anders Magnus er blitt voksen… glimrende artikkel og viser galskapen ved dagens venstreside… og da dessverre, spesielt blant kvinnene. De er sin egen verste fiende, men ser det ikke.»