Den svenske nettavisen Bulletin ga Novus i oppdrag å undersøke hvordan personer født i utlandet ser på re-migrasjon, barns oppvekstvilkår og ferie i fødelandet. Bulletin oppsummerer:
Undersøkelsen viser at bare to prosent av de som er født i utlandet planlegger å returnere til fødelandet i fremtiden, mens 16 prosent sier kanskje. 76 prosent mener at de har tenkt å bli, blant dem som kom til Sverige fra et ikke-europeisk land er andelen 81 prosent. 53 prosent av de som er født i utlandet mener Sverige er et bedre land for deres barn å vokse opp i sammenlignet med hjemlandet, mens 9 prosent mener Sverige er dårligere enn hjemlandet.
Returspørsmålet gjelder altså varig retur, ikke ferie. Feriere vil de gjerne, men så å si alle, 98 prosent, svarer altså at de ikke har noen plan om å flytte tilbake til hjemlandet.
Det er på ingen måte underlig at de langt fleste planlegger å bli boende. Sverige er, i likhet med Norge, kjennetegnet av at alle har rett til universelle ytelser – sykepenger, uføretrygd og alderspensjon. I opprinnelseslandene utenfor Vesten er slike ytelser enten er knyttet til jobben du har, ellers er de ikkeeksisterende.
Ferie til alle
Spørsmålet lyder: «Har du minst én gang vært på ferie i opprinnelseslandet?»
Den skyhøye forekomsten av ferieturer til landene som har blitt oppgitt å være så farlige at flyktningene trenger beskyttelse i Sverige, bør mer enn indikere at beskyttelsesbehovet i realiteten er så som så. Samlet sett opplyser utenlandsfødte i overveiende grad at de har vært på ferie i hjemlandet. Utvalget består av alle typer utenlandsfødte, det vil si adopterte, flyktninger, arbeidsinnvandrere og familiegjenforente. De adopterte reiser forøvrig svært sjeldent til landet de ble født i, og er med på å trekke «ja»-andelen ned.
Det understrekes av avisen at de som har besvart spørsmålene er såpass velintegrerte at de behersker svensk godt nok til i det hele tatt å svare. Det betyr at de reelle tallene kan være enda høyere, dersom man legger til grunn at uintegrerte har enda større tilknytning til opprinnelseslandet.
Bulletin sammenlikner også de svenske tallene med norske tall, for tallene i Norge er langt lavere. I sammenlikningen avsløres det også hvorfor utenlandsfødte i Norge tilsynelatende reiser til opprinnelseslandet i mindre grad enn de utenlandsfødte i Sverige; Som man spør får man svar. SSB har stilt spørsmål ved hvorvidt de utenlandsfødte jevnlig drar på ferie til hjemlandet. Da blir selvsagt andelen «nei»-svar langt høyere, for mange reiser ikke jevnlig, bare av og til.
I Norge meldte Aftenposten i 2018 at 24 prosent av innvandrerne fra Somalia, 40 prosent av innvandrerne fra Afghanistan, 55 prosent av innvandrerne fra Iran og 71 prosent av innvandrerne fra Irak reiste jevnlig til hjemlandet. Ifølge Aftenposten var dataene produsert av Norges statistikkmyndighet SSB. En forskjell med Bulletins/Novus er at de norske tallene er andelen innvandrere som regelmessig ferierer i hjemlandet, mens de svenske tallene rapporterer de som har reist minst én gang.
Konsekvensfritt
De høye tallene for ferier i opprinnelseslandet tilsier at beskyttelsesbehovet for de ferierende er en saga blott. Man reiser rett og slett ikke på ferie til et land der man har grunn til å frykte å bli forfulgt eller i verste fall drept.
Vi minner om at intensjonen med Flyktningkonvensjonen er midlertidig beskyttelse, for så å returnere når forholdene har blitt trygge. Denne intensjonen ble faktisk presisert allerede i 1997 i en forskningsrapport fra James C. Hathaway, en av verdens fremste eksperter på asyl og jus. Hathaway sa: «International refugee law is in crisis».
Krise altså, i 1997. Her påpekte Hathaway at vern av flyktninger aldri var ment å ende som innvandring.
«In principle, refugee protection is not about immigration. It is intended to be a situation-specific human rights remedy: when the violence or other human rights abuse that induced refugee flight comes to an end, so does refugee status.»
Et kvart århundre senere er ingenting lært. Tvert imot, må man nesten kunne si, ikke bare gitt at 8 av 10 ferierer i opprinnelseslandet, men gitt det faktum at også vårt hjemlige UDI ikke anser ferier som grunn til å tilbakekalle oppholdstillatelse for eksempelvis syrere som ferierer i Syria. Hvorfor? Det besvarte UDI selv til Aftenposten i 2019. Når det avdekkes at syrer har vært på ferie i Syria, får det ikke konsekvenser. For hvis UDI «skulle ha tilbakekalt asyl for en syrer som har besøkt hjemlandet, ville vedkommende ha fått asyl på nytt samtidig med tilbakekallelsen». Altså alle syrere som kommer seg inn i Norge, får asyl, uansett om vilkårene for beskyttelse er brutt.
Det er faktisk big business å organisere disse reisene. I skrivende stund har reisebyrået Uno Travel nettopp lagt ut reklame på Facebook. I reklamen står det listet en rekke søkeord.
#travel_to_syria
#travel_to_iraq
#airport_transfer
#hotel_reservations
#arlande_airport
#travel_to_sudan
#sudan_visum
#wings_of_lebanon
Og med det er det vel bare å ønske god tur, signert skandinaviske politikere som synes denne enorme flyktningebløffen er farbar vei.