Den kulturelle revolusjonen

Kompetanse skal byttes med mangfold i Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda består av faste medlemmer med særskilt juridisk kompetanse, og har som mandat å behandle klager om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse. Antirasistisk Senter (ARS) boikotter nå nemnda fordi bare 25 av 401 saker om etnisk diskriminering endte med at det ble fastslått at klager har blitt utsatt for rasisme. Kulturminister Anette Trettebergstuen lover å jobbe for mer mangfold ved neste utnevning av nemndmedlemmer. 

– De skjønner ikke hva rasisme er. De har for lite mangfold, mener Antirasistisk Senter.

NRK har snakket med leder Hatem Ben Mansour i ARS, som er overbevist over at verken tidligere høyesterettsdommere, professorer eller lagdommere er i stand til å vurdere diskrimineringslovverket på riktig måte. De er jo stort sett hvite og norske hele gjengen, så hvordan kan de forstå hvordan det er å føle seg diskriminert når man har opprinnelse i andre verdenshjørner og annen hudfarge?

Den har kun ett fast medlem med en ikke-vestlig bakgrunn.

– Det gjør jo rett og slett at man ikke har en forståelse for hva rasisme og diskriminering er. Man gjenkjenner det rett og slett ikke, fastslår den antirasistiske Mansour.

Han kan fortelle at Diskrimineringsnemnda kun har ett fast medlem med en ikke-vestlig bakgrunn, og hvordan kan nemnda da i det hele tatt gjøre jobben sin?

Manglende erfaringskompetanse

En kikk på nemndas ledelse og faste medlemmer gir et bilde av den manglende mangfoldskompetansen i all sin gru.  Ledelsen består av utelukkende hvite nordmenn blottet for den relevante erfaringskompetansen ARS ønsker seg. Og like ille er det altså blant de faste medlemmene, der jeg må scrolle langt nedover siden for å finne den eneste som ARS kan feste lit til. Da ikke på grunn av juridisk kompetanse til å foreta gode faglige vurderinger i lys av gjeldende lovverk, men med den rette bakgrunnen og et navn som klinger bedre i de antirasistiske ørene.

Usman Ivar Shakar har ikke blitt intervjuet av NRK, så hvorvidt han er fornøyd med å bli trukket fram på grunnlag av raseprofilering i stedet for å bli trukket fram på bakgrunn av kompetanse vites ikke.

Vi kan heller ikke vite hvorvidt Usman Ivar Shakar hadde en finger med i spillet da Diskrimineringsnemnda avviste rasismesaken norsksomaliske helseansatte i Stavanger brakte inn til nemnda via ARS. Det vi derimot kan vite er at nemnda konkluderte med at de ikke var utsatt for rasisme, men at de var de eneste som måtte levere negativ koronatest før de kom på jobb grunnet smittevernhensyn.

Det er ikke godt nok for ARS, som fastholder at dette var rasisme.

– Å peke på minoritetsgrupper som smittebærere er en del av en rasistisk praksis som det er lang tradisjon for rettet mot blant annet jøder og rom, sier Ben Mansour.

103 av 152 positive koronaprøver på denne tiden var knyttet til somaliske miljøer i Stavanger.

Denne saken er et eksempel på hvorfor Antirasistisk Senter ikke lenger sender saker til nemnda.

At det juridisk sett er riktig å forskjellsbehandle i enkelte situasjoner kan ikke ARS slå seg til ro med, for det skal handle om rasisme, og da må det selvsagt være slik at nemnda i seg selv så å si er rasistisk. Det finnes for lite representasjon, må vite.

-Ja, ARS har rett

ARS får slå inn åpne dører i NRK, som har hentet inn en stor bukett villige antirasister som sier seg enige med Mansour.

Akhenaton de Leon, leder i Omod, sier folk tolker loven forskjellig. Derfor er etnisk mangfold viktig.

– Innsikt, innlevelsesevne og erfaring som er relevant for den det gjelder er meget viktig for å tolke loven, mener de Leon.

Det er det ingen tvil om at de Leon mener, men dersom du tror han omtaler «erfaring som er relevant» i betydningen «erfaring med juridiske problemstillinger av samme art», tar du feil.

Akhenaton de Leon har flere tiår antirasistisk aktivisme bak seg og har blant annet foreslått kvotering av innvandrere til utlyste stillinger så tidlig som i 2004. I 2010 framsatte han krav om kvotering av minoritetsnordmenn på høyere nivå i Oslo kommune og egne flerkulturelle kulturhus og eldresentre, samt krav om rett til statsborgerskap for alle som fødes i Norge og rett til dobbelt statsborgerskap. Han har slik sett lykkes godt så langt, med flere innkasserte «seire».

Også «Likestillings- og diskrimineringsombud, Bjørn Erik Thon, mener det bør ikke være vanskelig å finne flinke folk med flerkulturell bakgrunn», heter det i NRKs sak, som er ført i pennen av journalist Fouad Acharki, som beskriver på LinkedIn at han selv har «stort nettverk og unik mangfoldskompetanse».

Han har også fått kulturministeren på banen, og Trettebergstuen er – ikke overraskende – enig med ARS.

Kulturminister Anette Trettebergstuen mener det er viktig at både folk og sentrale organisasjoner bruker det apparatet mot diskriminering som vi har, heter det i bildeteksten.

– Det er noe vi kommer til å jobbe ekstra for i denne runden, forteller Trettebergstuen.

Hva med kompetanse?

En enslig svale får tatt Diskrimineringsnemnda i forsvar, selv om det i artikkelen påpekes at direktøren ikke selv er med på å avgjøre sakene. Årsaken til at nettopp det påpekes er at direktøren for Diskrimineringsnemnda heter Ashan Nishantha, men en god historie kan jo ikke ødelegges av at representasjonen er tilstede helt til topps i nemnda.

Nishanta, som altså ikke har noen påvirkning på selve avgjørelsene som fattes, kan derimot opplyse at han ikke kjenner seg igjen i ARS’ påstander.

Han mener det viktigste er at medlemmene er gode på det lovfeltet jobben krever.

– Dette tenker jeg er et godt grunnlag for å avgjøre diskrimineringssaker rettslig, sier Nishantha.

Man skulle tro han hadde rett i at det aller minst diskriminerende ved ansettelser var å ansette den best faglig kvalifiserte, helt uavhengig av kjønn, seksuell legning, hudfarge og bakgrunn forøvrig. I et samfunn som har fått det med å gi etter for krav fra den som til enhver tid skriker høyest er det likevel ikke sånn. Når den som skriker høyest vil ofre kompetanse mot mangfold, så blir det sånn. Til og med i Diskrimineringsnemnda.