Jordskjelvet i Tyrkia og Syria ser ut til å bli en av de største naturkatastrofer i nyere tid. Det antall som er omkommet er bare de som man med sikkerhet vet er tatt ut av ruinene. Hvor mange som ligger inne i ruinene er det ingen som vet. Men at det er mange er åpenbart, i og med at jordskjelvet skjedde om natten, og på en tid på året da det kan være svært kaldt i de områdene som er rammet.
Som ved de fleste andre naturkatastrofer strømmer det inn hjelp fra svært mange land. Da kan det være av interesse å se hvem som kommer.
Som klar nr. 1 er nabolandet Aserbajdsjan, med 725 hjelpearbeidere. Dette er i og for seg ikke helt unaturlig i og med at det er et av Tyrkias naboland, og de har et både språklig og kulturelt fellesskap med Tyrkia. Men noe som ikke omtales i norsk presse, muligens fordi det ikke passer helt inn i narrativet om Israel som en rasistisk okkupant i Midtøsten, er at Israel ligger på en god 2. plass med p.t. 450 hjelpearbeidere, foran Frankrike med 204 hjelpearbeidere.
I tallene for Israel ligger det et fullt utstyrt feltsykehus fra det israelske forsvaret (IDF) med en bemanning på 230 personer.
Tallene er pr. 9. februar.
Hva med Syria?
Ifølge Reuters tilbød Israel å sende tilsvarende hjelp til Syria, men dette ble blankt avslått av syriske myndigheter. Årsaken var ifølge en syrisk tjenestemann at de ikke ville ta imot hjelp fra noen som hadde tatt livet av syrere i årevis.
Men ifølge The Algemeiner har Israel likevel kommet inn i Syria med hjelpearbeidere, men da via «en tredjepart», uten at det sies hvem denne tredjeparten er.
As Turkey and Syria were left reeling from the devastating impact of these earthquakes, Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu announced that Israel would be sending “extraction, rescue and medical relief teams” to Turkey.
In addition, Netanyahu announced that, through coordination with a third party, Israel would be providing aid to Syria, even though the war-torn country is in a formal state of war with Israel and the two countries have no official relations.
This aid will include tents, medication, and blankets, as well as possible treatment of the wounded in Israeli hospitals.
The Israeli rescue effort, which is being dubbed Operation “Olive Branches,” is being carried out by members of the IDF Home Front Command’s search and rescue teams.
Det er relativt oppsiktsvekkende at til tross for at Israel og Syria formelt er i krig med hverandre, og syriske myndigheter har nektet å ta imot hjelp fra Israel, så er IDF nå tilstede i Syria med humanitær og medisinsk hjelp til innbyggerne i de rammede deler av Syria.
Best å holde kjeft
Israel er som oftest blant de aller første til å sende ut hjelpestyrker og feltsykehus når det naturkatastrofer, nesten uansett hvor i verden det er behov. Dette koordineres av IDF (Israeli Defence Forces), men det er sjelden dette nevnes i vestlig presse. For ikke å snakke om pressen i muslimske land.
Da innsatsen i Tyrkia skulle omtales i Saudi Arabia la det arabiske nyhetsbyrået athrpress.com ut en oversikt over hvem som hjelper i henholdsvis Syria og Tyrkia. Nederst til venstre står det (oversatt fra arabisk) «den israelske enheten», og Israels flagg er ikke tatt med. Det står bare et åpen, hvitt felt.
Men det er ikke bare i de arabiske land det ties i hjel at Israel alltid stiller opp der det er behov for hjelp. Ett av Demokratenes hovedorganer i USA – CNN – nevner ikke Israel i det hele tatt når det listes opp hvem som stiller opp i Tyrkia og Syria, ref. skjermdumpen under:
At dette bare skal være en «beklagelig glipp» fra CNN er lite trolig.
Skjev pressedekning
En samlet norsk venstreside omtaler gjerne Israel som en okkupasjonsmakt og apartheidstat, og LO vedtok i 2022 å støtte «full internasjonal boikott av Israel». Og det er bare to år siden Shaun Henrik Matheson i NRK uttrykte ønske om at koronavaksinen ikke virket på israelere. NRKs ledelse erkjente at uttalelsene var antisemittiske, la seg flat og lovet bot og bedring.
Om det har blitt noe bedre er ikke godt å si. Hovedinnrykket fra norske medier, herunder NRK, er at der Israel kan kritiseres for noe blåses det opp, samtidig som viktige presiseringer helt utelates. Og der Israel gjør en humanitær innsats, som nå i Tyrkia og Syria, kommenteres det aldri. På den måten blir pressedekningen av Israel skjev. Bare når det blir så grovt at selv venstresiden reagerer legger man seg flat, som i Matheson-saken.
Det er ikke noe problem å finne saker man kan kritisere Israel for, men når det er Israel som ligger på 2. plass blant de land som stiller opp i Tyrkia og Syria så kunne det godt ha vært nevnt av norske medier – sånn for balansens skyld. Men det er kanskje for mye forlangt.