Vi har i en rekke artikler omtalt ungdomskriminaliteten på Romerike, som er mulig fordi Romerikes Blad (RB) rapporterer om utviklingen, men RB gjør som mainstream media generelt, inkludert politiet, de unnlater å peke på hva som faktisk skaper disse problemene. Folk som tipser oss fra nærmiljøet fortviler over både utviklingen og denne manglende viljen til å ta en åpen debatt.
Men det går bare ikke å skjule. Når løsningen er å ansette «migrasjonspedagogisk personell» i skolen forteller det oss det meste, samtidig kan du være sikker på én ting: det kommer ikke til å løse problemene en står overfor.
Stengte skolen
Om direktøren for oppvekst i Lillestrøm kommune, Dagfinn Cock, tror «migrasjonspedagogisk personell» vil kunne takle denne gruppen elever som fører an med en aggressiv og truende atferd som gjør at verken lærere eller elever opplever seg trygge i timene eller friminutt, så har han en overdreven tro på pedagogikken. Men han avdekker at det er kulturforskjeller som er roten til det onde. Så kan man jo spørre seg selv: hvordan skal skolepersonell og uskyldige elever kunne bryte ned disse kulturforskjellene når vi ikke klarer det på noen nivå i samfunnet? Kanskje med unntak av barnehagen, men der en del av det pedagogiske personalet faktisk klarer å rote det til med det de tror er hensiktsmessig forskjellsbehandling, slik som å sikre halamat og la jentebarn bruke hijab. Antakelig har de lært det fra migrasjonspedagikken.
Verneombudet ved skolen, Harald Høegh Krohn Flisnes, så seg nødt til å stenge skolen.
– Vi har opplevd utfordringer som gjør at vi ikke er i stand til å ivareta sikkerheten til de ansatte. Det har vært en økende forekomst av vold og trusler i den siste tiden som gjør at jeg ser meg nødt til å stanse farlig arbeid, sier han til RB.
Han opplyser videre at de ansatte onsdag var på skolen, men at han har stanset «nødvendig farlig arbeid i tråd med arbeidsmiljøloven §6-3.»
– Vi arbeider med nye rutiner for hvordan vi skal trygge sikkerheten til elever og lærere på skolen, sier Flisnes.
Oppvekstdirektøren Cock mener det er et drastisk tiltak å stenge skolen, men at det reflekterer hvordan skolens personale og verneombudet oppfatter situasjonen. Den kraftige raketten som ble avfyrt inne på skolen var antakelig dråpen som fikk det til å flyte over, men det er jo vel så interessant at Cock forteller at da skolen ble evakuert etter hendelsen så ble de møtt av snøballer fra elever på utsiden og at elevene heller ikke lot seg stoppe selv om politiet var tilstede.
Disse elvene har altså ikke respekt på det som skal være vårt samfunns autoriteter, det har blant annet pedagogikken og sosionompolitiet sørget for.
Sikkerhetsproblem
Rektor ved Bråtejordet skole, Sandra Kristina Hansen, bekrefter at det har vært en negativ og alvorlig utvikling over tid.
– Jeg går ikke inn i detaljer på truslene, men det handler om at en gruppe elever har en adferd som man oppleves som aggressiv og truende. Ansatte skal ikke utsettes for trusler og har krav på et godt og trygt arbeidsmiljø. Det er flere ansatte ved skolen som har hatt ubehagelige møter med elever og dette preger selvsagt skolen som helhet, sier Hansen til RB, og legger til:
– Verken elever eller ansatte skal føle seg utrygge. Det er vår plikt som skole å legge forholdene til rette for at alle skal trives og føle seg trygg på skolen og på sin arbeidsplass.
På spørsmål om slike hendelser er anmeldt blir det enda mer «ikke gå i detaljer», men hun bekrefter «tett samarbeid» med forebyggende avdeling i politiet. Men om pedagogene og sosionompolitiet tenker så forskjellig, har jeg vel mine tvil om. Det blir nok de samme myke tiltakene som skolene har drevet med siden innvandringen skjøt fart, og det vet vi jo ikke virker.
Plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund ved skolen, Are Nerem, forteller til avisen at han anser situasjonen som alvorlig. Skolen må holdes stengt inntil at ansatte føler seg trygge nok til å gå på jobb, påpeker han. Imens jobber de ansatte, sammen med Arbeidstilsynet og skolesjef i kommunen, med planer og tiltak for å ivareta sikkerheten.
Tiltak?
Kristin Løver, lokallagsleder i Utdanningsforbundet i Lillestrøm, forteller at hennes inntrykk er at det er en trend med økt vold og trakassering mot lærere og mellom elever – både nasjonalt og i Lillestrøm. – Dette er et problem som har alvorlige følger, og det må tas på alvor, sier Løver, åpenbart uten å skjønne at dette har vært standardsvaret etter at ungdomsvolden ikke lenger lot seg verken skjule eller bortforklare. For hva er det å ta det på alvor, når hun peker på «flere lærere i klasserommene som kan jobbe direkte med elevene hver eneste dag»? Vil det alene endre aggressive og truende elever? Og hva med foreldrene til disse elevene, hvordan skal de ansvarliggjøres?
I går kveld var det et møte på skolen med de foresatte. Ifølge RB varte møtet i over to timer i «en fullstappet sal», men vi kan jo kanskje anta hvilke foreldre som ikke møtte. Når avisen snakker med foreldre etter møtet, fremkommer det at stemningen er todelt.
– Mange var ganske sinte. Jeg er ganske sint selv, sier en forelder til RB.
Andre kalte møtet «veldig nødvendig», uten at de oppfattet det som en amper stemning. Samtidig ville ingen av foreldre si noe uten at det forble anonymt. Det sier vel litt om hvor betent forholdene er. Videre heter det at det blir iverksatt en rekke tiltak.
– Det iverksettes mange tiltak. Det er blant annet blitt tydeliggjort hva slags konsekvenser ulike handlinger får. Man har nye rutiner for hvordan man skal gjennomføre overganger inn og ut av klasserom. Det er ofte i de situasjonene at konflikter oppstår og eskalerer. Det vil være flere ansatte ute i friminuttene, sier Lillestrøms skolesjef Kirsti Aandstad Hettasch til RB.
Det interessante her er hvilke konsekvenser ulike handlinger får, men det sies det ingenting om.
Reale mannfolk
For øvrig har det vært flere raketthendelser på skoler på Romerike. Politiet har rykket ut til 11 slike hendelser etter nyttår.
Ved Li skole ble det avført raketter i kantina tirsdag 3. januar og mandag 9. januar, men uten at skolen har klart å finne ut hvem som sto bak. De skal innen vinterferien avholde elev/foreldre-møter for alle klasser, med obligatorisk oppmøte for elevene og deltakelse fra kontaktlærerne. Kanskje det også burde vært obligatorisk oppmøte for foreldrene?
Håpet med disse møtene er å ta knekken på den taushetskulturen som i dag preger skolemiljøet. Men når elevene møter på mandag har Li skole innført forbud mot ryggsekker og bager i matsalen – og sette opp et portabelt overvåkingskamera for en periode. Noe sier meg at rektor Steinar Flesland tenker litt annerledes enn sin rektorkollega Sandra Kristina Hansen.
Men det er kanskje verken «migrasjonspedagogisk personell» eller migrasjonsrådgivere som det først og fremst er behov for på skolene, men (utover helsesøster) noen reale mannfolk som kan være gode rollemodeller for mange av disse aggressive elevene, noen som rett og slett opptrer med autoritet.