Innvandring

Parallellsamfunn også i politisk forstand

Hvis velgerne i de danske parallellområdene alene bestemte valget i Danmark, ville mye sett annerledes ut. Ikke minst ville "muslimpartiet" De Grønne ha stormet inn i Folketinget.

Partiet Frie Grønne er ett av Danmarks nye venstreorienterte partier, stiftet av Sikandar Siddique, Uffe Elbæk og Niko Grünfeld i 2020.

Med 0,9 prosent av stemmene i årets valg, ble ikke valget slik som partileder Siddique hadde håpet på. Men det kunne sett veldig annerledes ut om valget hadde blitt avgjort på bakgrunn av de områdene som ligger på danskenes såkalte ghettoliste, nå omdøpt til parallellsamfunn.

Som tjener seg selv

12 boligområder i Danmark er per 2021 definert som parallellsamfunn. 10 av disse er også utpekt som «omdannelsesområder» (tidligere kalt «harde ghettoområder»). 25 områder er utpekt som «Utsatte områder» eller sårbare områder. Samtidig er 62 områder utpekt som «forebyggingsområde», ifølge bl.dk. Områdene er som kjent innvandrertette, preget av høy arbeidsledighet, lave personlige inntekter, lav utdannelse og høy kriminalitet.

I disse områdene ville Frie Grønne fått over 7 prosent av stemmene, skriver Altinget. Altså en åtte ganger høyere stemmeandel enn hva partiet oppnådde nasjonalt. Spesielt i Gellerupparken, Vollsmose og Tingbjerg var det populært å sette kryss ved Frie Grønne, da partiet her fikk over 25 prosent av stemmene.

Partiet ville altså ha stormet inn i Folketinget, mens de på landsplan ikke engang greide sperregrensen (på 2 prosent).

– Når Frie Grønne får mer enn hver fjerde stemme her, understreker det at områdene også er parallellsamfunn i politisk forstand, sier Altingets politiske kommentator, Erik Holstein.

Også det sosialistiske partiet Enhedslisten og det sosialliberale Radikale Venstre lå markant over landsresultatet i disse 12 områdene.

Forklaringen er, ifølge Holstein, at beboerne i områdene på parallellsamfunnslisten har andre politiske prioriteringer enn gjennomsnittsvelgeren.

 – Mens velgerne samlet sett har fokusert på generelle spørsmål som inflasjon, klima og helse, er det nok heller saker som asylpolitikk, regler for familiegjenforening og ytelser til fattige barnefamilier det stemmes over i mange av parallellsamfunnene, sier han.

Med andre ord: politiske saker som først og fremst tjener en selv og sine, uten å løfte det frem i en samfunnsmessig kontekst.

Muslimsk minoritetsprosjekt

At Frie Grønne, som definerer seg selv som et «antirasistisk klimaparti», gjør det godt i innvandrertette områder henger nok både sammen med Sikandar Siddique, som har pakistanske røtter, samt fokuset partiet har satt på rasisme og islam.

 – Absolutt ingenting tyder på at innbyggerne i de berørte områdene bryr seg mer om klimakrisen enn alle andre, så når Frie Grønne får så mange stemmer her, er det utvilsomt fordi Siddique har hatt en viss suksess med å fremstille Frie Grønne som «muslimenes parti», sier Holstein og fortsetter:

 – Men det har ikke vært nok, og det er fordi det er et veldig snevert prosjekt. Frie Grønne appellerer ikke til velgere med indisk, tamilsk, vietnamesisk, filippinsk eller kinesisk bakgrunn. Det er et muslimsk minoritetsprosjekt, men det appellerer kun til en del av det muslimske samfunnet.