FN har regnet seg fram til at vi den 15. november ble 8 milliarder mennesker på jorda. Det betyr at vi på 11 år er blitt 1 milliard flere, som samme FN mener bør feires som «en milepæl».
«8 milliarder er en viktig milepæl for menneskeheten», sa lederen for FNs befolkningsfond, Natalia Kanem. Men det er visstnok ingen grunn til å bekymre seg for overbefolkning, for det er ikke antall mennesker som er problemet, men de rike landenes overforbruk, slik vi har omtalt tidligere.
Eller, kanskje det ikke er slik likevel?
Demografisk problem
EU-kommisjonens visepresident Dubravka Šuica, som også er kommissær for demokrati og demografi, forteller i et intervju med Euroactiv at vi har et «demografisk problem».
– Ifølge spådommer vil Europa i 2070 bare utgjøre 4 prosent av verdens befolkning. Så vi må sette dette i balanse. Dette er grunnen til at vi er interessert i global demografi, sa Šuica.
Ifølge tall fra Eurostat ble befolkningen i EU/EØS-landene 1. januar 2021 anslått til 447,2 millioner. I 2021 var mer enn en femtedel (20,8 prosent) av EUs befolkning 65 år eller eldre. Andelen personer over 80 år anslås å øke fra 6 til 14,6 prosent i perioden 2021-2100.
Gjennomgående lave fødselstall og høyere forventet levealder forandrer formen på EUs alderspyramide ; den viktigste endringen vil trolig være den markante overgangen mot en mye eldre befolkningsstruktur, en utvikling som allerede er synlig i flere EU-medlemsstater, melder Eurostat. Som et resultat av de demografiske endringene krymper andelen personer i arbeidsfør alder, mens det relative antallet pensjonister øker. Dette fører til en økt belastning for de i arbeidsfør alder som skal dekke sosiale utgiftene til den aldrende befolkningen.
Og hvordan skal denne demografiske ubalansen løses? Jo, ifølge visepresident Šuica, ved å hente flere migranter til Europa.
Afrikanere skal redde Europa?
Visepresident Šuica fremhever spesielt verdens yngste kontinent, det afrikanske. Med andre ord tar EU til ordet for at flere får innvandre lovlig til Europa – og slik sett bli en del av det rikes overforbruk. Et overforbruk som, ifølge «eksperter» skaper mer forurensning, vannmangel, ressursforbruk, forsøpling av havene og økt migrasjon på grunn av svært høy befolkningsvekst i deler av verden.
Rundt 60 prosent av Afrikas befolkning er yngre enn 25 år, og mer enn en tredjedel er i alderen 15–34 år. Vi har tidligere omtalt en stor transnasjonal afrikansk undersøkelse, der det kom frem at 52 prosent forteller at de planlegger å dra til Vesten i løpet av de kommende årene. Dette tilsier at det er millioner av unge som ikke ser noen framtid i Afrika, og majoriteten av disse har svært lav utdanning. Samtidig fortsetter befolkningsveksten på kontinentet i et voldsomt tempo. Bare i Nigeria, som er Afrikas mest folkerike stat, vil befolkningen øke fra dagens rundt 220 millioner til ca. 800 millioner i 2100. For størstedelen av den afrikanske befolkningen, særlig i de fattigste og mest urolige landene, er det åpenbart at de får problemer med å skaffe seg jobb og i alle fall en jobb som kan brødfø familien.
Så hvorfor tror EU at afrikanske migranter kan redde Europa? Å være i arbeidsfør alder er nå én ting, noe helt annet er å være kvalifisert for Europas arbeidsmarked. Resultatet blir at Europa kommer til å sitte med et gedigent integreringsproblem og enda flere å fø på.
Men det er ikke en bekymring EU har, for ifølge Šuica er svaret å «skape et miljø slik at unge familier trives» – og viser til EUs samholdspolitikk (sic). Dessuten har EU en rekke fond som skal hjelpe medlemsland, regioner, kommuner og byer til å være bedre rustet når det gjelder infrastruktur, slik at EU-innbyggere kan få et mer «velstående» liv. Samme strategien skal gjelde for landlige områder, da slike områder er «veldig viktige» siden de utgjør 80 prosent av Europas geografiske område, mens de kun huser en tredjedel av befolkningen, fortsetter visepresidenten.
Afrikanerne skal altså bo på landsbygda i Europa, for der mangler det ikke på jobber? Det hadde vært en fordel om EU forholdt seg til både sysselsettingstallene og bosettingsmønstre for ulike innvandrergrupper, der heller ikke tiden nødvendigvis hjelper oss nevneverdig, økt innvandring også på grunn av familiegjenforening og -etablering, samt organisk vekst, altså den veksten som skjer uavhengig av innvandringen i samme gruppe. Og hvordan står det egentlig til med EU-landenes produktivitetsvekst? Det er ikke utvidelse av arbeidsstyrken, men arbeidsstyrkens forbedrede kompetanse, ny teknologi og effektivitet som har vært hovedmotoren for EU-landenes økte velstand. Og nå svekkes produktiviteten i mange land.
Kan noen lære pampene i EU å bake kake, heller enn bare å spise dem?