Økonomi

Laksen rår

Det er ingen tvil om at Kina begår massive brudd på menneskerettighetene mot de muslimske uigurene i Xinjiang provinsen. Men vi har avtalerettslig forpliktet oss til ikke å blande oss inn i Kinas indre anleggende, fordi Erna Solberg i 2016 satte hensynet til uigurene opp mot hensynet til lakseeksporten. Laksen vant.

HRS blir ofte kritisert for å ensidig fokusere på vold og undertrykkelse i miljøer dominert av islam. Det er fordi det hos oss hovedsakelig er der volden og undertrykkelsen er utbredt, og vi har derfor heller aldri lagt skjul på at det er muslimene selv som er de største ofrene for den kulturen og religionen de er født inn i.

Men ikke bare norske muslimer er ofre for vold og undertrykkelse. Noe vi ikke snakker for mye om er det som skjer i den vestlige delstaten Xinjiang i Kina, der de kinesiske myndigheter – i praksis det kinesiske kommunistpartiet – bedriver menneskerettighetsbrudd mot uigurene i en skala vi har problemer med å fatte.

Grunnen til at dette skjer er at de nekter å la seg «integrere» og ta til seg den kultur som Kinas majoritet (han-kineserne) har, og i stedet tviholder på sin muslimske kultur og religion.

Norge har lagt seg langflat

Det er helt på det rene at muslimske uigurer har begått terrorhandlinger både i Kina og andre steder, noe vi tidligere har omtalt i artikkel av 21.03.19.

Ethvert land har en selvsagt rett til å beskytte seg mot terrorisme. Problemet er måten Kina gjør det på. Norske politikere har derfor tatt det opp menneskerettsbruddene mot uigurene ved hvert møte med kinesiske myndigheter, hevdes det.

Hvor alvorlig kineserne ser på norsk kritikk når utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ber Kina respektere menneskerettighetene, behøver vi ikke å lure på. Den fremsettes nok mest til innvortes bruk, noe tidligere statsminister Erna Solberg (H) må ta det fulle og hele ansvar for.

Den 19.12.16 signerte Erna Solberg på vegne av Norge et «Statement», det vil si en felles uttalelse fra Norge og Kina, der det blant annet heter (norsk oversettelse):

Den norske regjeringen respekterer fullt ut Kinas utviklingsbane og sosiale system, og berømmer den historiske og enestående utviklingen som har funnet sted. Den norske regjeringen gjentar sin forpliktelse til ett-Kina-politikken, respekterer fullt ut Kinas suverenitet og territorielle integritet, legger stor vekt på Kinas kjerneinteresser og store bekymringer, vil ikke støtte noen handlinger som undergraver dem, og gjør sitt beste for å unngå fremtidig skade på det bilaterale forholdet.

Årsaken til at denne «avtalen» ble inngått var å få i gang igjen norsk eksport, særlig av oppdrettslaks, til Kina, noe som kineserne stoppet etter at Liu Xiaobo i 2010 hadde mottatt Nobels fredspris.

Katastrofe

Det ble den gang antatt at dette ville bety katastrofe for norsk oppdrettsindustri, men det gjorde det ikke. Produsentene var raske til å snu seg rundt og finne nye markeder, blant annet i Europa og Syd-Amerika. Videre var det helt påfallende hvor store mengder laks som plutselig ble solgt til nabolandet Vietnam, og det var neppe noen som var i tvil om hvor all denne laksen til slutt havnet.

Det har denne skribenten førstehånds kjennskap til, fordi jeg i hele perioden fra 2010 til 2016 var medlem av styret i det helstatlige GIEK Kredittforsikring AS, som risikoavdekket store deler av lakseeksporten. I GIEK kunne vi derfor til enhver tid se hvem som kjøpte mest laks. Så spådommen om katastrofe for oppdrettsnæringen og døde kystsamfunn, var høyst overdrevet.

Men selvsagt ønsket lakseprodusentene også å få eksportere til Kina. Etter seks år la altså Erna Solberg seg langflat for det kommunistiske diktaturet, og inngikk en avtale som i realiteten sier at Norge ikke skal blande seg inn i Kinas indre anliggender.

Så når Anniken Huitfeldt eller andre norske politikere tar opp menneskerettsbrudd i Kina med kinesiske myndigheter, kan kineserne lene seg tilbake i stolen og vise til at Norge har forpliktet seg til ikke å blande seg inn i Kinas indre anliggender som motytelse for å få lov å eksportere laksen sin til Kina. Case closed.

Boikott av Kina?

Men boikotter vi Kina som følge av grove menneskerettsbrudd på blant annet uigurer? Langt ifra.

På grunn av «det grønne skiftet»  importerer vi elbiler i tusentall fra Kina, uten å tenke så mye på hvor de er laget. For Polestar er ikke Volvo og MG er ikke lenger engelsk, mens ingen er vel i tvil om at BYD, Xpeng, Maxus og Hongqi kommer fra Kina. Og folk bryr seg ikke, vi kjøper dem fordi de er relativt prisgunstige, og det skyldes at Kina selv bestemmer valutakursen og legger den selvsagt så lavt at deres produkter kan konkurrere ut andre lands produkter. Dessuten sparer vi bompenger.

Men kommer det noe krav om å boikotte kinesiske produkter på grunn av grove brudd på menneskerettighetene mot millioner av uigurer?

Ikke overhode. Da er det mer bekvemt å boikotte land som ikke kjøper så mye laks av oss – for eksempel Midtøstens eneste demokrati – Israel. De er jo bare 9 millioner på et område som et litt stort norsk fylke, omgitt av muslimske land på alle kanter som aller helst hadde sett landet utradert fra kartet.

LO vedtok i juni i år full boikott av Israel uten at vi har sett så mye effekt av det. HRS tviler på at et gjennomsnittlig LO-medlem lar være å plukke de fristende potetene i løsvekt som ligger i nærmeste Kiwibutikk, selv om det står helt tydelig på prislappen at de kommer fra Israel.

Vi som bor i dette landet er de fødte hyklere – vi later som vi er store og mørke og følger det såkalte «FN-sporet» og støtter menneskerettighetene, mens vi kjører med kinabilen til Kiwi og kjøper israelske poteter, selv om man skulle være medlem av LO.

Hva kan vi gjøre med dette?

Vi må først og fremst erkjenne at problemet eksisterer.

Uigurske Qelbinur forteller i følge TV2 at representanter for uigurene snart kommer til Stortinget for å informere om hva som foregår i Xinjiang i Kina. Disse bør tas godt i mot og deres historier bør gjøres kjent gjennom media. Norge bør også ta opp saken internasjonalt, og da i andre fora enn FN. FNs menneskerettsråd har nemlig avslått å diskutere hva som skjer i Kina, etter at et flertall av medlemmene – stort sett land som har like urent mel i posen som Kina, eller som er økonomisk avhengige av dem – gikk i mot forslaget.

Og Norge burde selvsagt vise finger’n til Kina ved å si opp Erna Solbergs avtale og erklære at herved kommer Norge til å si og gjøre det Norge mener er riktig. Så får kineserne mene hva de vil om det.

Alle vi andre bør tenke oss om mer enn to ganger dersom vi vurderer å kjøpe elbiler produsert i Kina. Eller andre produkter for den saks skyld. Det finnes en mengde gode alternativer å velge mellom.

Så får norske lakseprodusenter heller leve med at gullårene uansett er over etter at finansminister Vedum (Sp) innførte grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen. En ny lakseboikott fra Kina overlever de sikkert.

De greide å finne nye kjøpere for 12 år siden, de greier det nok nå også.