Nylig fortalte vi om den franske Didier Lemaire, som så seg nødt til å slutte som lærer på videregående, ja endog forlate byen, på grunn av sikkerhetssituasjonen fra truende muslimer. Men det er ikke bare i Frankrike at skoler sliter med problematikk knyttet til høy innvandrerandel og ulikt verdisyn, vi kan for eksempel ta turen til København.
Der har Søren Lehmann og Peter Windfeldt, med mer erfaring enn de fleste lærere, likevel latt seg ryste over egne opplevelser. Trusler mot lærerne, truende oppførsel mot personalet, kaos i timene og ekstremt lavt faglig nivå, spesielt blant elevene med innvandrerbakgrunn, var noen av problemene som preget deres hverdag. Og vel så ille: en ledelsen som ikke tar tak i problemene.
Ragnarok
Bare å komme inn i klasserommet kunne være en utfordring. «Fra det øyeblikket man kommer inn i de klassene som har mange problemelever, er man på defensiven», forteller Søren Lehmann til Berlingske. En del av elevene har en konstant aggressiv tone mot lærerne, der selv den minste irettesettelse blir møtt med en storm av protester. Som regel klager elevene umiddelbart til ledelsen dersom de blir irettesatt for oppførselen eller at det stilles krav til dem. Dette gjelder spesielt for en bestemt gruppe elever, en elevgruppe det er tabu å snakke om i samfunnsdebatten, ifølge Lehmann og Windfeldt.
Det er nemlig en stor del av de såkalte tospråklige elevene som forårsaker problemene – ikke alle, sier de – for den nyansen er viktig for dem. Men de står fast på at en del av de ikke-vestlige elevenes oppførsel er fullstendig uforenlig med en undervisningssituasjon. Det bekreftes også anonymt av flere nåværende lærere ved skolen, påpeker Berlingske.
Stemningen i klasserommet beskrives som det rene «ragnarok» på grunn av de ikke-vestlige elevenes grenseoverskridende oppførsel. De roper på tvers av klassen, plager personen ved siden av, tar telefonen i alles påhør, forlater midt i timen, smeller igjen døren på vei ut, snakk høyt til hverandre under tavleundervisning og diskuter fravær i det uendelige – fordi de ofte kommer slengende inn etter timestart, forklarer Lehmann, og som lærer kan en også oppleve å få ting kastet etter seg mens en står ved tavlen.
«Elevene saboterer timene gjentatte ganger. Dette gjelder nesten alle klasser med mange tospråklige. Grunnleggende er mange av dem ikke skikket til å motta undervisning. De har ikke forutsetninger for å gå på videregående», sier Søren Lehmann.
Ikke bare faglig, men også sosialt?
«Ja, de mangler både kunnskap og motivasjon. De er ikke i stand til å lære noe, og de ønsker faktisk heller ikke å lære noe. Systemet er imidlertid ikke laget for den utfordringen, fordi det tar utgangspunkt i elever som er motiverte. Den videregående skolen kan ikke håndtere så mange elever som reelt ikke vil lære, svarer Peter Windfeldt.
Hvor mange elever det er snakk om avhenger av klassen, sier de. Det kan handle om fem-seks eller halvparten av elevene. I flere av klassene til Lehmann ville ikke ni av ti kunne fullføre videregående på vanlig måte. Han forteller også at hadde en klasse der 20 av 23 elever strøk i matematikk. Han prøvde også å gi elevene deres egen 9.klasse-eksamen uten hjelpemidler. «De fleste dumpet. Noen av dem fikk ingenting riktig», sier Lehmann.
Kvinnesyn
Utfordringene var overveldende og det tappet arbeidsgleden, forteller de. Noen ganger satt kolleger og gråt på lærerværelset fordi de ikke maktet mer. Også dette bekreftes av flere aktuelle lærere, der Berlingske har snakket med en av de kvinnelige lærerne som selv har opplevd å bryte sammen på lærerværelset. Windfeldt bekrefter at det er tøffest for de kvinnelige lærerne.
De ble mer utfordret på sin autoritet?
«Ja, og det var hovedsakelig fra ikke-vestlige gutter. Det handler om at de har en annen kulturell bakgrunn med et annet syn på forholdet mellom kjønnene. Det har også skjedd noen ganger at kvinnelige lærere har blitt utsatt for truende atferd», svarer Windfeldt,
Den kvinnelige læreren som Berlingske har snakket med forteller at noen av guttene med ikke-vestlig bakgrunn kaller dem for «horer», «tisper» og lignende hvis de blir irettesatt foran de andre elevene. Ofte kan disse elevene ha en truende oppførsel og holdning, der de fysisk går «helt til grensen» og opp i ansiktet på de kvinnelige lærerne. Hun forteller om en episode der tre ikke-vestlige gutter i fellesskap konfronterte en kvinnelig kollega som ble skikkelig skremt av deres aggressive oppførsel.
«Jeg er selv utrygg når jeg går inn i klasser med mange ikke-vestlige elever, fordi mange av guttenes oppførsel er grenseoverskridende og til tider truende. Og dessverre bakker aldri ledelsen opp, fordi de ikke vil kaste elevene ut av skolen. Når jeg sier at jeg har problemer med disse timene, blir jeg avvist», sier hun.
Faglig kollaps
En av de store utfordringene på skolen er den lave fagligheten, spesielt blant elever med ikke-vestlig bakgrunn, forteller Lehmann og Windfeldt. Det bekrefter tall fra Dansk Erhverv, der Københavns Åbne Gymnasium er blant de dårligste i landet på elevenes karaktersnitt. Og det er karakterene til de ikke-vestlige elevene som trekker ned.
Windfeldt mener systemet i seg selv er ødeleggende. Når elevene både mangler kunnskap og motivasjon kan det henge sammen med at de opplever det ene nederlaget etter det andre. «Derfor er vi nødt til hjelpe dem til andre utdanninger eller jobber der de kan lykkes. Å la dem fortsette på videregående er helt absurd», sier Windfeldt.
Men ledelsen gjør heller ingenting med de faglige problemene, for blir kravene for strenge, kommer det færre søknader til skolen og dermed færre elever. På grunn av finansieringssystemet betyr det igjen færre penger til skolen.
«I de fleste timene kan man de facto ikke gi lekser, da de ikke gjør dem uansett. Så dét gir du også opp», sier Lehmann.
Berlingske viser til en undersøkelse (2021) fra tenketanken CEPOS der det fremkommer at Københavns Åbne Gymnasium er den videregående skolen i Danmark med størst forskjell mellom årskarakter og eksamenskarakter. CEPOS mener at det er en tendens til å gi «sosial rabatt» på de skoler som har mange elever fra ressurssvake hjem. Men ifølge Berlingske har de de to lærerne en annen forklaring, som også bekreftes av flere nåværende lærere ved Københavns Åbne Gymnasium .
«Flere av våre kolleger innrømmer at de gir elevene 4 fordi de ikke orker diskusjonen med dem når de gir dem strykkarakterer. Gir du dem 4, holder de kjeft».
Å gi faglig svake elever, spesielt med innvandrerbakgrunn, bedre karakter er et fenomen som også blir diskutert Norge – bare ikke så høyt. For vi slipper jo å stå i det, slik som lærere må. Lehmann forteller at da han nektet elevene å snakke arabisk i timene, så eksploderte det. «De løp ut og ropte rasist til meg. Slamret med døren og stormet til ledelsens kontor for å klage». Men det førte ikke til noe, for selv om elevene ikke skal snakke annet enn dansk i timene, så snakker de morsmålet sitt hele tiden uansett. «Det er holdningen», påpeker han, «stilles det krav, så blir man utfordret».
Etnisk splittelse
Københavns Åbne Gymnasium har opplevd en betydelig endring i elevsammensetningen de siste tiårene. Stadig flere elever har ikke-vestlig bakgrunn, påpeker Berlingske, og viser til tall fra Barne- og kunnskapsdepartementet som forteller at 38 prosent av elevene har ikke-vestlig bakgrunn i 2022.
Elevene er i alle sammenhenger inndelt etter etnisitet, forteller Lehmann og Windfeldt. Det er imidlertid ikke en inndeling som er diktert av ledelsen. Snarere tvert imot. Hvis de ikke-vestlige elevene ikke kommer i klasse med hverandre, slutter de fordi de ikke vil gå i «danskeklasser». Dette bekreftes av lærere som fortsatt jobber ved skolen, som også sier at denne praksisen bare har fortsatt.
«Man hører i timene og i gangene at man, ifølge de ikke-vestlige elevene, skal unngå ‘danskeklasser’. De bruker ‘dansker’ som en fornærmelse. En gang hadde jeg faktisk en blandet klasse med fem-seks ikke-vestlige elever, men de forsvant og søkte seg mot de ikke-vestlige klassene», sier Søren Lehmann til Berlingske.
Lehmann og Windfeldt har problematisert den etniske inndelingen flere ganger, men ledelsen verken ønsket eller kunne gjøre noe med det, sier de.
Splittelsen er ellers tydelig hver eneste dag på skolen, ettersom de danske og ikke-vestlige elevene sitter hver for seg i kantina, forteller de. De sosiale arrangementene er også fullstendig delt. De ikke-vestlige elevene kommer heller ikke på skolens fester eller skolens musikal.
Det er nettopp denne etniske splittelsen i praksis som disse lærerne forteller om, som gjør det vanskelig å gjøre noe med problemstillingen. Vi snakker varmt om mangfold, men det er et mangfold som antakelig bare fungerer på små barn. Løsningen ligger neppe i systemendringer, som for eksempel å sette et øvre tak på elever med innvandrerbakgrunn, eller mer spesifikt ikke-vestlige elever. Løsningen er å peke på elefanten i rommet: ikke alle elever bør (få) gå på teoriorienterte videregående skoler. Egner de seg ikke, uansett bakgrunn, kan de ikke få fortsette. De må veiledes til oppgaver de kan beherske. Det er nettopp dette politikere ikke tør ta tak i, fordi de frykter rasismestempel og beskyldninger om generalisering. Men det er jo det motsatte: for flinke elever med ikke-vestlige bakgrunn må det være et hån å bli avvist fra ønsket skole fordi den etniske kvoten er fylt opp.
Lehmann og Windfeldt, der den ene forlot Københavns Åbne Gymnasium i 2019, den andre i sommer, jobber nå på andre videregående skoler. Jeg vil anta at skolene de har valgt ikke har en høy andel ikke-vestlige elever – som sier noe om hvordan fremtiden kan utvikle seg.