Midtpunktet for den tradisjonelle vårfesten er selskapsdansen Les Lanciers, der man tradisjonen tro har spist og hygget seg først, deretter danset. Men i år var programmet snudd på hodet av hensyn til muslimske elever som overholder ramadan. Da måtte en vente til solen gikk ned, før en kunne servere maten.
Tilpasse seg muslimene
– Det var en ganske spesiell kveld. Vi måtte sitte og vente i ca 2,5 timer for å spise fordi vi skulle overholde ramadan og vente på at solen skulle gå ned kl. 20.30. Jeg er overrasket over at et dansk gymnas har valgt å implementere et religiøst regelverk, som i mine øyne vil øke segregeringen i samfunnet, sier Anders Vendelbo, som er far til en datter som ble elev ved Nørre videregående skole i år, melder Berlingske.
Elever forteller til avisen at man i flere klasser med muslimske elever på forhånd hadde avtalt at alle skulle vente med å spise inntil solnedgang. Det var også beskjeden fra lærerne når muslimske elever forut for festen spurte om forenligheten med ramadanen.
– Det var flere muslimske jenter i klassen min som spurte om ramadan i timene, men de ble forsikret av læreren vår om at programmet i år var organisert etter ramadanreglene, så vi måtte bare spise etter solnedgang, forteller en tidligere elev som vil være anonym.
Anonymiteten handler nok om at denne tidligere eleven undrer seg over hvorfor det var de øvrige elevene som skulle tilpasse seg muslimene og ikke omvendt.
En forelder forteller også at muslimer utøvde en slags form for sosial kontroll under arrangementet: «De satt og tolket når solen helt presist gikk ned i islamsk forstand. Ifølge dem fikk ingen spise før vi hadde rundet det tidspunktet.»
Rektor fossror
Skolens rektor, Mette Vedel, vil ikke innrømme knefallet. Hun forteller at endringen i programmet handler om at de trengte mer til spisingen og at de var «så mange talenter» (i dansen) som var avgangselever så de trengte flere spillepauser. Men Berlingske har sjekket programmet de to forutgående år og kommet til årets bespisning var et kvarter mindre enn i 2020.
En noe presset Vedel roter seg imidlertid nærmere sannheten:
Du har altså ikke planlagt programmet ut fra hensynet til ramadan?
»Nei, ikke bare på grunn av det.«
Men ramadan var et hensyn?
»Nei, altså jo. Vi hadde det med i overveielsene, men det var ikke bare av den grunn. Vi planla programmet ut fra mange hensyn.«
Og hvordan ble ramadan vektet blant de hensyn?
»Det kan jeg ikke svare på.«
I Norge ville nok samme rektor blitt rost opp i skyene av mediene.
Taus statsminister
Interessant nok var statsminister Mette Frederiksen tilstede på samme fest, da hun har en datter som er elev der. Men klassen til hennes datter har ingen muslimske elever, så der ble ikke ramadanreglene overholdt.
Visste så statsministeren at hun var på en skolefest der særhensyn til islam foregikk rundt seg, vil Berlingske vite. Men det vil ikke sosialdemokraten Frederiksen svare på. Hun vil ikke la seg intervjue eller besvare spørsmålet skriftlig.
Avisen viser til at Socialdemokratiet har nedfelt at offentlige institusjoner skal ta rimelig hensyn til religiøse mindretall, men «ikke tilpasse seg religion». Ligger så en ramadanmiddag innenfor eller utenfor et slikt utsagn?
Jeg er ikke i tvil, men så er jeg jo heller ikke politiker.