Hun går ingen kort vei for å legitimere påtvunget seksualisering av en 12-åring, norsklæreren Ingrid A. Buanes, som smilende fra et privat foto vedlagt innlegget Sett deg inn i hva hijab handler om! i Bergens Tidende, moraliserer over den bekymrede morens frykt for tvangen datterens venninne utsettes for.
Bakgrunnen for hijabforsvaret er leserinnlegget Min datters venninne har begynt med hijab. Historien om de to tolv år gamle jentene som begge er født i Norge, som har vært bestevenninner en årrekke, som har lekt sammen og fnist sammen sånn som jenter gjør, kunne vært historien om hvilke bestevenninner som helst, men var en fortvilet mors beskrivelse av hvordan datterens bestevenninne hadde blitt påtvunget hijab. Vi omtalte dette leserinnlegget i saken «Men jeg er så redd for at hun skal bli drept. Hun er min beste venn, mamma.»
Moren beskriver hvordan datteren kommer hjem med en ny frykt etter at de har snakket om æresdrap på skolen. Og mens skolen tydelig har evnet å formidle at det koples til islam og muslimer, har ikke 12-åringen fått lære nok om æresbegrepet til å forstå hva det innebærer. Moren blir rådvill når hun skal forklare om ære og ærbarhet til datteren som har begynt å frykte at venninnen også kan bli drept.
Hvordan skal jeg forklare hva «ærbarhet» er, så en 12-åring forstår? Og at jeg anser hennes venninne som ærbar, hijab eller ikke? Og hvordan viser man at man beskytter muslimske gutters ærbarhet?
Den skal vel beskyttes på samme måte som muslimske jenters ærbarhet? Eller er muslimske gutter uærbare? Jeg koker det ned til å forklare at ærbarhet er bare et påskudd for å kontrollere kvinners seksualitet.
Moren forteller at datteren spør om hun selv er ærbar, og hvor overrasket moren blir av spørsmålet. Hun forteller hvordan hun forklarer 12-åringen at det ikke er et begrep vi bruker i det hele tatt, at til og med bestemor og oldemor hadde kastet vekk sånne begreper, at vi har lik rett til alt som menn har rett til, og at det er en kamp kvinner har kjempet for lenge. Hun forteller hvordan kvinner har slåss for å få rett til arv, til å stemme ved valg, til å ta utdanning og styre egne liv.
Norsklæreren vet best
Norsklæreren skriver i sitt tilsvar at det ikke skal være sånn at noen tvinges til å gå med hijab, før hun deretter forklarer at hijaben ikke brukes undertrykkende
Husk at de to venninnene fortsatt er jevnbyrdige. Jeg kaller dem Amina og Kari for enkelhets skyld. Amina er fortsatt like mye verd som Kari, både for sine foreldre og som samfunnsborger og venninne, selv om hun bruker hijab.
Det kan være lurt at du setter deg inn i hva hijaben betyr for de som bruker den. Jeg anbefaler «Hijabhistorier», utgitt på Cappelen Damm. Les den gjerne sammen med datteren din, så dere forstår hva de som bruker hijab frivillig, mener med den. Det handler nemlig ikke først og fremst om at menn blir seksuelt rabiate av å se kvinnehår.
Det går mange rykter om hva hijabbruk egentlig symboliserer, men det er mange årsaker til at damer velger å bruke hijab. Det kan virke som om det er mer «in» enn noen gang å bruke hijab, og jeg vil tro litt av årsaken er den enorme motstanden fra folk som ikke vet noe om den.
«Ryktene» om hva hijaben egentlig symboliserer kan man definitivt se til Iran for å få reelt innblikk i, der landets kvinner kjemper med livet som innsats for å komme seg ut av Khomeini-regimets kvinneundertrykkende klør. Til norsklærerens forsvar døde ikke Mahsa Amini, etter å ha blitt arrestert og mishandlet av moralpolitiet for feil hijabbruk, før etter Buanes leserinnlegg. Kanskje «ryktene» har nådd den hijabforsvarende Bergenslæreren også nå?
Buanes påpeker forøvrig selv den påfallende usolidariske frivillige hijabbrukens årsak; trass. Eller i Buanes’ språkdrakt: «årsaken er den enorme motstanden fra folk som ikke vet noe om den». Joda, vi som «ikke vet noe om den», vet godt at det finnes kvinner som påberoper seg plagget både som frihets- og feministisk symbol. Vi har påpekt dette en rekke ganger, eksempelvis her:
Pussig nok har hijaben blitt et feministisk symbol i Norge. At det er i Norge og andre vestlige land dette tøysete paradokset oppstår, er selvsagt ikke tilfeldig. «Jeg kan velge selv!» roper du, iført symbolet på kvinneundertrykking og død. Ja, selvsagt får du velge selv. Du er i Norge. Du kan velge å gå med hva det måtte være, og samtidig si at det bare handler om identitet og nærmere deg, min Allah.
Jeg klarer ikke bli imponert. Jeg klarer ikke se noe annet enn at du bærer et trass-tørkle rundt hodet, et ikke-solidarisk plagg andre kvinner dør for å kaste. Stå der og trass, men forvent ikke å gjøre det uten å møte kritikk.
Det er åpenbart den samme latskapsfeminismen norsklæreren vil fremme. Noen annen form for feminisme er det vanskelig å grave fram i innlegget hennes, snarere er resten av argumentasjonen hentet fra en fjern fortid.
Gufset fra fortiden
Det er når norsklærer Buanes skal forsvare de muslimske foreldrenes tvang med sin egen forståelse av «ærbarhet» at argumentasjonen virkelig blir ekkel. Det er vanskelig å lese argumentene som noe særlig annet enn «slut shaming» av norske jenters frihet til ikke bare å si nei, men også til å si ja til sex.
I tillegg tror jeg det er lurt at du prøver å forstå Amina sine foreldre. Det blir vanskelig å snakke med dem ellers, og det skal du vel? Jeg vil tro du har mye til felles med moren hennes når det gjelder ønsker for datterens fremtid. Dere ønsker begge at datteren skal få et trygt og godt liv, og et stabilt og godt samliv med en partner. Kari og Amina sin vei frem mot dette er litt forskjellig, men har også mye til felles.
Du vil sikkert heller ikke at din datter skal ligge med 20 gutter før hun er 20. Ikke av samme grunner som Amina sine foreldre (bevare jomfruelighet og rykte), men for at hun skal få utvikle sin seksualitet i et tempo som passer henne, med gutter (eller jenter) hun er trygg på, og få en seksuell historie hun kan være komfortabel med. Trolig spiller fortsatt ryktet inn, også for Kari.
For egen del får jeg kaffen i halsen av disse argumentene, men Buanes insisterer igjen på «rykter» – åpenbart et tema hun er opptatt av. Skal ungjenter i Norge i dag virkelig passe på ærbarheten sin for ikke å få dårlig rykte? Skal unge jenter utforske seksualiteten sin på en måte som ikke setter foreldrene i forlegenhet? Hvilket år er det Buanes puster inn luft fra egentlig?
Men verre blir det, for Buanes har segregeringsplanen klar. Den 12 år gamle jenta som har blitt tvunget inn i hijab «må vurdere ekteskapsmarkedet». At en norsklærer får seg til å si at barn skal tenke på ekteskapsmarkedet er rett og slett hårreisende.
Også i 2022 kan folk oppleves som lett på tråden. Men hun har mye mer å gå på enn Amina. Amina må nemlig vurdere det kurdiske/somaliske/[sett inn det som passer] ekteskapsmarkedet i tillegg til det norske, og der er reglene strengere.
At det bør være en selvfølge i et likestilt land at både Kari og Amina skal stå frie til selv å velge ektefeller i framtiden, helt uavhengig av etnisiteten på disse fremtidige partnerne, ser ikke ut til å slå Buanes. Hun durer videre i vei med at norske foreldre ikke oppdrar guttene sine godt nok og at ærbarhet som begrep bør gjeninnføres.
Grensesetting har kanskje ikke sin glanstid i norske familier for tiden. Dette viser seg blant annet på flere ungdomsskoler, der gutter kan klype jentene i rumpen uten at det får noen reaksjoner (annet enn fra de antastede jentene). Foreldrene til Amina vet nok at de sender henne til et sånt sted. De har kanskje ikke råd til friskole for barna. Kanskje vil hijaben beskytte henne?
(…)Vi bruker kanskje ikke ordet ærbarhet (sjøl om jeg syns vi godt kan tørke støv av det ordet og bruke det på en moderne måte), men vi snakker om samtykke, om respekt for hver enkelt sine grenser osv. Det handler om det samme. For frivillige hijabbrukere kan også hijaben være en påminnelse om å oppføre seg «ærbart», altså positivt, ærlig og respektfullt mot andre mennesker.
Avslutningsvis forstår man til fulle at Buanes ikke kan et pip om æreskulturen.
Ærbarhet handler ikke om å unngå å bli drept, det handler om å være et menneske som respekterer både seg selv og andre. Og de som dreper av ære i Norge, er like sjeldne og psykisk ustabile som de som dreper av andre grunner. Det er ikke noe din datter skal frykte! Og det må du fortelle henne!
Kanskje Buanes bør legge lærerjobben på hylla og komme seg hjem til løpestrengen mellom kjøkkenet og soverommet så hun kan teste ut hypotesene sine? Norske demokratiske verdier som hun skal formidle til de voksne innvandrerelevene sine, er hun åpenbart fullstendig blottet for.
Illustrasjon: HRS