Det er det franske nyhetsbyrået RTL som har fått innblikk i et notat utarbeidet av fransk etterretning, der det fastslås at brudd på loven om sekularisme i skolen er et økende problem. Ikke minst beskrives det som et problem at franske lærere mangler sanksjonsmuligheter når muslimske elever nekter å ta av seg hijab eller ulike heldekkende plagg.
Økning i sivil ulydighet
Etterretningsnotatet kommer i etterkant av en kartlegging foretatt av L’Opinion. I presentasjon av undersøkelsen skriver L’Opinion:
De siste månedene har abayaer og kamis dukket opp ved inngangsportene til flere videregående skoler. Elevene, både gutter eller jenter, hevder at de har på seg disse islamske antrekkene – lange løse kjoler, noen ganger med hijab, eller maskuline tunikaer som rekker til føttene, ofte båret av muslimske tilhengere av streng wahhabisme – fordi de kvalifiserer til å være «kulturelle». Noen skoler nedlegger veto, mens andre nøler og ikke vet hvordan de skal møte utfordringen. Flere skoler, i ulik grad, er involvert.
Fenomenet har nylig eskalert, noe som tyder på at det er, om ikke en samordnet operasjon, i det minste en slags grasrotbevegelse. «Utfordringer» har til og med dukket opp på sosiale nettverk, der unge mennesker oppfordres til å teste sine videregående skoler. Opplysningene fra L’Opinion har blitt sendt via etterretningstjenesten til innenriksdepartementet, mens rektoratene har varslet utdanningsforbundet. Resultatene av undersøkelsen vil bli en ilddåp for den nye utdanningsministeren, Pap Ndiaye, som vil måtte vise handlekraft mot angrep på sekularismen.
Etterretningstjenestens notat bygger videre på de bekymringene som ble framholdt av L’Opinion, og i notatet beskrives det som høyst sannsynlig at det vil bli en betydelig økning i bruken av tilsynelatende religiøse klær blant muslimske elever, til tross for det klokkeklare forbudet mot å ikle seg religiøse markører.
Det beskrives videre hvordan skoler som har bortvist enkeltelever som nekter å fjerne hijab, neste dag opplever at eleven får følge av 10-15 andre elever iført heldekkende plagg. Det er denne eskaleringen skolene i ulik grad evner å håndtere, og der enkelte skoler gir de muslimske elevene lov til å følge undervisningen iført religiøse plagg likevel.
Framstår instruerte
Franske lærere har iboende frykt for represalier fra de muslimske miljøene etter drapet på læreren Samuel Paty, og dette bekymrer både innenriksdepartementet og det franske utdanningsforbundet. Det er vanskelig å rekruttere lærere, og enda vanskeligere er det å la lærere være frontkjempere for sekularisme og pålegge dem å håndheve loven. De muslimske miljøene er sterke, og ifølge notatet RTL henviser til, framstår de muslimske elevene instruert når de tropper opp i religiøse antrekk.
Elevene vet hva de skal si, nemlig at plaggene er «kulturelle», i motsetning til religiøse, og at det er diskriminerende av skolene å forby dem å gi uttrykk for sin kultur. Mange lærere opplyser at det er vanskelig å møte disse argumentene med avvisning, og at opplever muslimske foreldre som aggressive når lov om sekularisme i skolen opprettholdes.
Sammensatte årsaker
RTL skriver at etterretningspolitiet er opptatt av å kontekstualisere fenomenet. De skriver at doblingen av tilfeller der elever møter opp i religiøse antrekk sammenfaller med ramadan, en periode som vanligvis gir opphav til «gjenoppliving av religiøsitet». De bemerker også at «Brorskapet, Salafist-Brorskapet og pro-Erdogan»-aktivister har utnyttet muslimenes misnøye med presidentkandidater som framsto«åpent fiendtlige mot islam» under valgkampen.
Men de «dypere årsakene» til avvisningen av sekularisme vitner ifølge notatet om en «fremvekst av individualisme» og elever som prøver å forhandle med rektorer for å ta hensyn til deres spesielle ønsker. I denne sammenhengen har også det sosiale nettverket TikTok spilt en ledende rolle, med muslimske influensere som oppfordrer følgerne sine til å møte opp på skolen med hijab eller abaya.
Mer generelt peker etterretningstjenesten, som er ansvarlig for å overvåke angrep på sekularisme, på to andre faktorer: den tydelige nedgangen i studentenes kunnskap om sekularismens historiske opphav og loven fra 1905. Og parallelt den «store» innflytelsen på ungdommen av «verdiene og dekolonialiseringen av amerikansk kultur».
Det er tydelig at påvirkningen fra multikulturalisme er presentert som en vektor for frigjøring, spesielt i den amerikanske Netflix-serien som er eksplisitt sitert i notatet, der man hevder sin religiøse tilhørighet gjennom antrekkene sine, men også oppmuntrer andre tenåringer til å oppfordre til bruk av religiøse plagg med henvisning til de anglosaksiske verdiene «toleranse» og «frihet for alle».
Venstresiden går således hånd i hånd med de aller mest undertrykkende islamske kreftene og gir dem som motsetter seg fransk lov om sekularisme i skolen legitimitet.