Høyesterett baserer dommen på det de kaller «kunnskap om at svarte tradisjonelt møtes med fordommer og diskriminering», og at det er denne diskrimineringen som har gjort at fargede er overrepresentert blant pågrepne. Seattle Times refererer fra dommen, der det heter at man må ha iboende kunnskap om at politiets tradisjonelle praksis mot svarte «har resultert i uforholdsmessig kontakt med politiet, etterforskningsbeslag og maktbruk mot svarte, urfolk og andre fargede mennesker».
Saken mot Palla Sum
Utgangspunktet for dommen som sier at fargede må behandles annerledes enn hvite, er saken mot Palla Sum, en farget mann, som sov i bilen sin på offentlig sted. Før politiet stoppet og banket på bilruta hans hadde de sjekket skiltene på bilen hans mot politiets registre, og fastslått at bilen ikke var meldt stjålet.
Det politiet så gjorde var å be Sum framvise legitimasjon. Sum hadde ikke legitimasjon på seg, men oppga falskt navn. Mens politiet gikk tilbake til politibilen for å kontrollere opplysningene Sum hadde gitt, stakk Sum av. Han kom seg ikke langt, for han kræsjet rett inn i en hage og havnet på en plen. Han forsøkte deretter å springe fra politiet, men ble pågrepet.
Han ble deretter siktet for å ha avgitt falsk forklaring, forsøk på å flykte fra politiet og ulovlig besittelse av et skytevåpen, etter at en pistol ble funnet i bilen hans.
Men Sum hevdet på sin side at at uttalelsene hans til politiet ikke kunne brukes som bevis fordi han ble «ulovlig stoppet og gjenholdt» av politiet.
Fra det øyeblikket betjenten visste at bilen ikke var stjålet, hevdet Sum, hadde han ikke «rimelig grunn til mistanke» til å kunne tilbakeholde Sum, og han burde derfor ha rett til å avslå politiets oppfordring til å vente.
Dette ga høyesterett Sum medhold i. Begrunnelsen er at en objektiv observatør ville ha konkludert med at Sum ikke var fri til å avslå politiets forespørsler «på grunn av politiets autoritet.»
Overdreven lydighet
På det tidspunktet Sum ble stoppet, hadde ikke politiet rimelig grunn til mistanke eller annen lovmyndighet til å pågripe ham, fastslo retten, som videre mener det er grunn til å anta at Sums hudfarge var årsaken til at politiet tok kontakt med ham i utgangspunktet. En rekke menneskerettsaktivister og -organisasjoner har engasjert seg i Sums sak, og de oppsummerer ifølge Seattle Times på denne måten:
«Århundrer med vold og dehumaniserende behandling av fargede mennesker har gjort det nødvendig for BIPOC-miljøer (svarte, urfolk og fargede, min anm.) å utvikle overlevelsesstrategier som krever overdreven lydighet mot politiet,» skrev gruppene, inkludert King County Department of Public Defense og borgerrettighetsgruppen American Civil Liberties Union i Washington. «At domstoler fortsetter å være blinde for denne virkeligheten, er å forankre eksisterende raseforskjeller ytterligere i rettssystemet», het det videre i uttalelsen.
Resonnementet er altså at svarte og urfolks «overdrevne lydighet» overfor politiets autoritet har bidratt til at de straffes uforholdsmessig oftere og hardere enn hvite.
At det er standard prosedyre å banke på bilruta til folk som sover i førersetet av bilen på offentlig sted, tar dommen ikke høyde for. Det skal handle om rase.
Representasjon
Standarden for «objektiv observatør» som domstolen vedtok, er en videreutvikling av en regelendring fra 2018, skriver Seatte Times. For fire år siden var staten Washington den første amerikanske domstolen som implementerte regler for «mangfoldige juryer» i straffesaker.
I årevis har påtalemyndigheter og forsvarsadvokater vært i stand til å ekskludere et visst antall potensielle jurymedlemmer av praktisk talt hvilken som helst grunn. De kunne ikke ekskludere jurymedlemmer eksplisitt på grunn av rase, men dersom påtalemyndigheten gikk inn for å ekskludere en svart jurymedlem, var det praktisk talt umulig å bevise at det var på grunn av rase.
Men staten Washingtons høyesterett endret reglene for å forby eventuell juryutvelgelse basert på «implisitt, institusjonell og ubevisst» rasemessig skjevhet. Hvis en «objektiv observatør» kan se rase som en faktor, bør forkastelse av jurymedlemmet ikke tillates, skriver avisen.
Seattle Times skriver at minst 13 andre stater har gjort lignende endringer eller vurderer liknende endringer, og motivet er å sikre «farget representasjon».