Integrering og integreringspolitikk

Likestilling på (stilltiende) retur

Norge liker å fremstille seg som et av verdens mest likestilte samfunn, så hvorfor er vi villig til å endre på det?

«Likestilling mellom kjønnene er ikke bare en grunnleggende menneskerettighet, men nødvendig for å skape en fredelig, bærekraftig verden», slik åpner FN-sambandet temaheftet om kvinner og likestilling (2021), som igjen forteller oss hvor viktig kjønnslikestilling er for ethvert samfunn. Vi ser jo hvordan det går i land der halve arbeidsstokken ikke slipper til på arbeidsmarkedet og hvor vold mot kvinner (og barn) er normen.

Likestilling mellom kjønn er også ett av bærekraftsmålene, som jo de fleste av våre politikere løfter opp som sentrale og retningsgivende. Likevel sitter vi stilltiende å ser på at likestillingen i Norge reverseres.

Tausheten, eller verre: aksepten, skyldes antakelig den påtakelige angsten for islam. For det er utvilsomt den økende muslimske befolkningen i Norge som bidrar til at likestillingen mellom kjønnene svekkes.

Denne gangen er det treningssenteret «STOLT trening» på Oslos østkant (Stovner og Rommen) som sikkert er like stolt av å tilby egne kvinnetimer. Teksten – som selvsagt flankeres av tre kvinner i hijab – forteller oss «noen» er blitt lyttet til. Og det presiseres at treningen foregår i sal uten innsyn.

Her skal senteret få «gratis reklame» – i håp om at daglig leder Marianne Ørstavik Stien (som også er styreleder) og de øvrige i denne familiebedriften – tenker over hva de faktisk er med å bidra til.

Selvsagt er det flott om dette senteret får flere muslimske kvinner til å trene, mange av dem sliter jo med en rekke plager. Folkehelseinstituttet (FHI) har i flere omganger påvist at opprinnelsesland, innvandringsårsak og botid i Norge har stor betydning for helsa, der blant annet diabetes er utbredt blant innvandrere fra Sri Lanka, India og Pakistan der 20-24 prosent av voksne i alderen 30-59 år har diabetes, mot 3-6 prosent i befolkningen for øvrig. D-vitaminmangel er også et problem, og utbredt blant innvandrere fra land utenfor Europa, særlig Midtøsten, land sør for Sahara og Sør-Asia, hvor om lag tre av fire har D-vitaminmangel. Sistnevnte henger også sammen med at de samme kvinnene dekker seg til.

Men skal muslimske kvinner trene på et senter, så får de gjøre det på samfunnets premisser. Å tilrettelegge for kjønnssegregering kan kanskje gi noen kroner i kassa, men er ikke verdt det i et samfunnsperspektiv.

Så et gratis tips til STOLT trening: Den inngangsportalen dere har til kvinnetreningen (som illustrerer denne saken) ligner mest av alt et bordellskilt.