Det er senkede opptakskrav til politistudiet som gjør at den erfarne politimannen og læreren reagerer. Han beskriver studenter som øyensynlig aldri burde vært tatt opp til studiet.
Det absolutte flertallet av studentene i dag er solide unge menn og kvinner som jeg gjerne deler tjenestebil med. Men det er også elever som har blitt tatt i juks, som må ta psykofarmaka for å takle hverdagen og som viser frem sitt eget førerkort og spør hvordan man kan vite hvilke tall som er personnummeret. Studenter som under praksis, mer enn halvveis i utdanningen, skyter en «full mann» som ikke vil gi fra seg spritflaska.
Dette er bare noen få eksempler. Dersom leseren ikke allerede har forstått problemene som kan oppstå på grunn av eksemplene, vil jeg avklare, skriver Siverland i Polistidningen.
Hvem skal dekke fremtidens behov?
Behovet for polititjenestemenn og -kvinner er stort i Sverige, og etaten strever allerede med frafall. For å rekruttere flere inn i politiutdanningen har Sverige dermed senket opptakskravene. Leser man disse, framkommer det at det er tilstrekkelig å ha svensk som andrespråk og at diverse arbeidserfaring kan kompensere for manglende videregående opplæring. Det stilles heller ikke krav til det svenskene kaller «høgskoleprovet«, en test som kartlegger hvorvidt du har tilstrekkelig allmennkunnskap til å studere.
Siverland skriver at dagens opptakskrav er så lave at fremtidens politimenn vil mangle kunnskapen som må til for å gripe inn riktig i ulike deler av yrkesutøvelsen.
Med dagens opptakskrav og rutiner vil vi ha politifolk som mangler tilstrekkelig kunnskap til å gripe inn riktig. De har en oppførsel som gjør det trolig at de kan dikte opp bevis og utgjøre en fare for seg selv og andre. Vi kommer til å ha politifolk «med så lavt talent at de ikke ville få avtjent militærtjeneste» påpeker han.
Jeg mener at ledelsen i Politietaten og politikerne som styrer må ta stilling til ett av to alternativer. Ønsker vi normalt begavede, ærlige, kompetente og psykisk friske politifolk? Selv om vi ikke blir flere så raskt som ønsket? Eller ønsker vi så mange politifolk som mulig så raskt som mulig? Selv om et større antall enn tidligere opptrer på en slik måte at allmennhetens så vel som rettssamfunnets tillit til politifolk forringes? spør Siverland.
Helt nødvendig utluking
Læreren er tydelig på at svensk politi må «være åpne og ærlige med konsekvensene av valgene vi tar.» Og med det viser han til en utbredt praksis med å «la nye politifolk vokse inn i rollen» når de først kommer ut i arbeid, og en utdanningspraksis der juks ikke fører til utkastelse, men fornyet tillit. Han er videre bekymret for en holdning der elendig yrkesutøvelse skal tas tak i «på et senere tidspunkt», mens det i realiteten ikke tas tak i før prøvetiden er ute og det er umulig å si opp vedkommende.
Dersom Politiet holder fast ved sitt fokus, må etaten dermed utvikle svært klare rutiner for vurdering av polititjenestemenn i prøvetiden og for når arbeidsforholdet skal avsluttes. Ellers må grensen for hva som skal anses som akseptabel kunnskap, atferd og egnethet for fast ansatte nedjusteres.
Ingen fornuftig person vil anse det som akseptabelt at fremtidens politi ikke lenger utgjør det forbildet vi skal være etter politiforskriften eller en trygghet for allmennheten. Men hvis vi ikke gjør noe med kravene til opptak, øker mulighetene for å skille ut uegnede studenter og utvikler klare retningslinjer for prøvearbeid, er det en slik fremtid jeg ser, skriver Siverland i Polistidningen.
(Fotomontasje: HRS)