Kriminalitet

2022 blir Sveriges blodigste år i fredstid?

Eksplosjoner, personer som blir drept ved skyting og gjengoppgjør blir stadig vanligere i en rekke forsteder i Sverige. I år ligger vårt naboland an til å nå nye stygge rekorder - og det til tross for vakre lovnader fra politikerne. Det spørs hva valgåret 2022 bringer i Sverige.

2021 endte med 47 drepte ved skytning, i Sverige omtalt som skuddrepte, i det politiet omtaler som «gjengrelaterte oppgjør». Men det politiet – og politikerne – ikke snakker så høyt om, er hvem som er medlemmer i disse gjengene. Vi som har fulgt Sverige tett siden begynnelsen av 2000-tallet kan imidlertid slå fast at problemene er innvandringsrelatert. Og det vet «alle», derfor alt snakket om utenforskap og sosioøkonomiske faktorer, altså alt som ligger utenfor den personlige ansvars-sfæren, om det så gjelder gjengmedlemmene eller deres foreldre.

Mye av gjengproblematikken handler om kontroll over narkotikaomsetning og områder, dertil følger klassisk æres- og klanproblematikk.

På god vei?

I fjor kom Brå (Brottsförebyggande rådet) med en rapport om vold med dødelig utgang for ulike voldsmetoder. Den viser at det går særdeles dårlig med forebyggingen av kriminalitet. Etter at Sverige har hatt en lang periode med en nedadgående trend med drap med skytevåpen, så begynte den å øke midt på 2000-tallet og har fortsatt siden. Fra 2013 har det vært ekstra fart på økningen. Rapporten vekket internasjonal oppsikt, da utviklingen i Sverige er stikk motsatt av de fleste andre europeiske land hvor dødelig vold, både generelt og med skytevåpen, avtar.

De fleste av oss vet jo hva som kjennetegner folkhemmet i denne perioden, der det påtakelige er at svenskene bare har kjørt på med samme politikken hele denne tiden.

Noe av det «interessante» med overnevnte rapport fra Brå var at den omtalte voldsøkningen som konsentrert om «noe spesielt»:

«De økninger vi ser handler med andre ord om en helt spesiell kategori – dødsskytninger i kriminelle miljø, som i dag tilsvarer cirka 30-40 hendelser i året, eller cirka en tredjedel av all dødelig vold i landet. Det handler om svært grov vold, som samtidig konsentreres til spesielle plasser, personer og sammenhenger.»

Eller sagt i klart ordlag: konsentrert til innvandrertette områder, personer med innvandrerbakgrunn og narko- og hevnoppgjør. Selv påsto Brå at det ikke lå innenfor deres oppdrag å si noe om gjerningspersonene. Som vi kommenterte da: Sverige topper statistikken over mord med våpen, men nekter å innse hvorfor. Politikerne prøvde selvsagt å redde seg selv ved flott lovnader.

I oktober 2021 intervjuet Berlingske daværende innenriksminister Mikael Damberg (S), som mente at den sosialdemokratiske regjeringen var god vei til å få bedre tak på situasjonen, blant annet ved å kopiere Danmarks gjenginnsats.

 – Vi har lagt frem en rekke forslag til lovendringer, som vil innebære en markant innstramming av lovgrunnlaget, samt forslag om kraftig skjerpede straffer, blant annet på bakgrunn av noen av de erfaringene som Danmark har hatt. Dere har hatt deres egne problemer med gjenger i mange år, og vi har sett hvordan Danmark blant annet har innført en rekke lovskjerpelser i flere omganger. Noen av dem er nå aktuelle i Sverige, sa Damberg.

Damberg var kanskje høy og mørk på denne tiden, da det var et fallende antall drap i Sverige i fjorårets siste måneder.

Nye Sverige

I løpet av årets første måneder ligger derimot Sverige an til nye stygge rekorder. Bare de siste dagene sier sitt om situasjonen i landet. Forrige fredag (20. mai) ble en en mann skutt i hodet i Örebro. To mistenkte gjerningsmenn stakk av på en moped. Søndags kveld (29. mai) ble to menn i 20-årsalderen skutt og drept på en skolegård i Örebro, ingen er mistenkt. Det tilsvarer at det skulle vært tre personer som ble skutt og drept i Fredrikstad og Sarpsborg på ti dager.

Søndag 22. mai ble en mann i 20-årsalderen skutt og drept ved en skole i Kalmar. Mordet koples til en pågående konflikt med Norrliden-gjengen (et søk i Google er avslørende). Dagen etter, 23. mai, ble en mann skutt og drept i Eskilstuna, nok en gang tror politiet det er et gjengoppgjør. Da snakker vi fem skuddrepte på ti dager.

Så langt i år har Sverige 31 skuddrap (mot 17 i fjor i samme periode), som er det høyeste tallet noensinne i fredstid – eller den «fredstid» som Sverige har rotet seg opp i. Men kanskje vel så galt; svenskene reagerer nesten ikke. Drapsnyhetene faller raskt nedover på medienes forside. Situasjonen er blitt den nye normalen, eller det som kan kalles Nye Sverige.

Hvor virkelighetsfjerne mange er i Sverige vitner sjefen for politiets utredningsseksjon i Södermanland, Christoffer Bohman, om. For noen dager siden, etter mordet i Eskilstuna (det 15 i rekken i år bare i Eskilstuna), holdt Bohman en pressekonferanse der han med gråten i halsen advarte om at «Sverige har mistet grepet» om gjengkriminaliteten – og hvor han fastholder sin tidligere analyse om gjerningsmennene som gutter som er ofre for machokulturen og sosioøkonomiske forhold.

Siden det er valgår i år har politikerne, utenom Sverigedemokraterna (SD), antakelig skjelven – samtidig som dette er valgflesk til opposisjonen. For utviklingen viser at regjeringens tiltak ikke virker, og det kan opposisjonen utnytte for hva det er verdt. Men hvem er moden nok til å innse realitetene – og modige nok til å sette inn de tiltak som faktisk virker? Det er på tide at Sverige innser at sosionompolitiet ikke er veien å gå, og tar innover seg at kultur betyr noe. Det er som SDs Jimmie Åkesson og Katja Nyberg minner oss om i en kronikk: Multikulturalismen før kunnskap utarmer den svenske politistyrken.

Det må kjøres nulltoleranse fra voldsmonopolets og rettsstatens side, inkludert mot barn under strafferettslig alder. Kan ikke foreldre styre barna sine, så skal de heller ikke ha omsorgen for dem. Det må kjøres massivt med fengslinger av voldselementene. Straffen for narkotikaforbrytelser må økes markant, det samme gjelder brudd på våpenloven, og de straffedømte som kan deporteres skal nettopp det.